Australia er et skritt nærmere aldersgrense 16 år for sosiale medier

(Se oppdatering av saken nederst.) I Norge er det debatt om lovpålagt aldersgrense for sosiale medier. Australia ligger flere kenguruhopp foran og har allerede et forslag til lovtekst klar. Lovteksten er delt med parlamentet og vil muligens bli justert. Men i hovedsak betyr den dette:

• Aldersgrensen for sosiale medier blir 16 år
• Sosiale medier er definert til å være tjenester der hovedhensikten er å være sosial
• Spill er dermed unntatt fra reglene
• Selskapene må gjøre rimelige tiltak for å hindre yngre barn å opprette konto
• ID eller lignende personinfo må slettes straks en alderskontroll er gjennomført
• Foreldre kan ikke samtykke til å bryte aldersgrensen
• De nye reglene vil gjelde for blant annet Tiktok, Facebook, Snapchat, Reddit, Instagram og X, men er ikke begrenset til disse.
• Det vil bli visse unntak for skoleapper og ekstra barnevennlige sosiale apper.

Spill er unntatt i den australske loven

En utfordring som Barnevakten tidligere har lagt frem for barneministeren i Norge, er at det er vanskelig å definere hva sosiale medier er. Man må definere hva man lovregulerer. Barnevakten er bekymret for at barn ikke lenger kan game, dersom en eventuell norsk lovtekst ikke er presis.

Den australske kommunikasjonsministeren sier at det er risiko også forbundet med chat og gaming, men at de nye reglene ikke skal gå utover muligheten for chat med familien eller gaming. Ministeren sier at sosiale medier er på et vis verre enn gaming, for i sosiale medier er det fæle algoritmer og en endeløs serie med videoer. Chatteapper rammes ikke av lovforslaget, for at familier fremdeles skal kunne holde kontakt. «The inclusion of messaging apps could have wider consequences, such as making communication within families harder.»

Hva er sosiale medier? Den australske definisjonen i lovforslaget er:

• Tjenestens eneste eller vesentlige formål er å muliggjøre sosial interaksjon på nett mellom to eller flere sluttbrukere.
• Tjenesten gir sluttbrukere mulighet til å koble seg til eller interagere med noen eller alle de andre sluttbrukerne.
• Tjenesten gir sluttbrukere mulighet til å legge ut materiale på tjenesten.
• Slike andre betingelser (hvis noen) som er fastsatt i lovbestemte regler; eller
 en elektronisk tjeneste spesifisert i de lovbestemte reglene;
 men som ikke inkluderer en tjeneste nevnt i underavsnitt (6).

Definisjonen har noen merknader:

• Sosial interaksjon på nett inkluderer ikke (for eksempel) forretningsinteraksjon på nett.
• En aldersbegrenset sosial medieplattform kan, men er ikke nødvendigvis, en sosial medietjeneste i henhold til seksjon 13.
• For spesifikasjon etter klasse, se underavsnitt 13(3) i Legislation Act 2003.

Med andre ord er spill unntatt, for ved spill er ikke hovedformålet å være sosial. Det er heller ikke ved alle spill at brukerne kan legge ut eget materiale.

Reglene gjelder også nåværende kontoer

Australia har allerede en lov om sikkerhet på nettet. Det nye forslaget om aldersgrense vil komme til uttrykk som nye avsnitt i den nåværende loven. Når de nye avsnittene er vedtatt, vil det gå ett år før de er gjeldende.

Aldersgrensen blir satt til 16 år for å benytte sosiale medier. Selskapene må ta «rimelige tiltak» for å hindre at barn under den alderen oppretter konto. Det kommer frem av lovteksten:

• Det finnes aldersbegrensninger for visse sosiale medieplattformer. En tilbyder av en slik plattform må ta rimelige tiltak for å hindre barn som ikke har nådd en minimumsalder fra å opprette kontoer.
• En aldersbegrenset bruker betyr et australsk barn som ikke har fylt 16 år.
• (a) å utarbeide skriftlige retningslinjer for å ta rimelige tiltak for å hindre at aldersbegrensede brukere oppretter kontoer på aldersbegrensede sosiale medieplattformer; og
  (b) å fremme retningslinjer som er utarbeidet i henhold til punkt (a).

De sosiale mediene må altså forfatte retningslinjer for hvordan de skal kontrollere alderen. Man kan tenke seg at ved eventuelle bøter kan myndighetene kreve å lese retningslinjene for å se om de er for svake.

Lovteksten sier også at aldersgrensen vil gjelde for kontoer som allerede er opprettet:

• For å unngå tvil gjelder forpliktelsen i seksjon 63D for kontoer på en aldersbegrenset sosial medieplattform dersom kontoene eksisterer på eller etter dagen seksjon 63D trer i kraft (inkludert kontoer som ble opprettet før denne dagen, samt kontoer som ble opprettet før denne seksjonen trer i kraft).

Selskapene må slette ID etter alderskontroll

Lovforslaget sier at hvis et sosialt medium samler inn personlig informasjon fra brukeren for å avklare alderen, må slik informasjon slettes straks aldersverifiseringen er gjennomført. Lovteksten nevner ikke ID direkte, men kaller det «personlig informasjon». Teksten er antagelig utformet slik for å dekke også andre måter enn ID som kan avklare alder, for eksempel ansiktsskanning eller innsamling av andre opplysninger.

Dersom det sosiale mediet ikke sletter ID-en eller annen personlig informasjon, vil det anses som et brudd på personvernloven.

Kommunikasjonsministeren sier: «Lovforslaget gjør det tydelig at plattformer ikke må bruke informasjon og data som er samlet inn for aldersbekreftelse, til andre formål med mindre individet har gitt sitt samtykke.»

Ikke krav til kvaliteten på aldersverifiseringen

Lovforslaget setter ikke krav til kvaliteten på aldersverifiseringen, den krever ikke at den skal være ID-basert. Det finnes som kjent ulike typer av aldersverifisering, med alt fra skrapelodd i butikken til ansiktskanning. Lovforslaget mener altså at det er mulig ha en aldersgrense uten å kreve at man tar i bruk offentlig e-bevis av typen BankID eller EUs kommende digitale lommebok.

Alderskontrollen i Australia vil derfor delvis ligge på et lavere presisjonsnivå enn om man krever at kun offentlig e-bevis eller pass kan benyttes.

Det finnes selskaper som har spesialiert seg på ID-kontroll og ansiktsskanning av alder, lovforslaget sier ikke noe fra eller til om slike. De sosiale mediene ser ut til å stå fritt til å verifisere alderen selv eller få hjelp av tredjepart.

Det kan hende at en del brukere er glade for å slippe å sende fra seg ID til techgigantene som allerede sitter på mange persondata, og at det er fint at det holder å sjekke alderen med litt lavere presisjonsnivå, for eksempel ansiktsskanning. Men kan også bety at enkelte vil oppleve at alderen blir feil i kontrollen. Noen som er for unge, vil da slippe inn. Og noen som er gamle nok, vil bli utestengt. Sistnevntes problem kan eventuelt løses ved å sende inn ID frivillig.

Ulike sosiale medier kan ende opp med ulikt presisjonsnivå på aldersverifiseringen. Noen vil kanskje kreve kun ansiktsskanning, andre vil kreve også ID. Eller de finner en tredje løsning.

Bøter ved brudd på aldersgrensen

Lovforslaget sier at brudd på loven kan bety at det sosiale mediet får bøter på 30.000 «penalty units». Så langt Barnevakten forstår, varierer størrelsen på «penalty units» mellom delstatene i Australia. En «penalty unit» ligger på 100-300 australske dollar. 30.000 blir altså 3-9 millioner dollar, som tilsvarer 21-65 millioner norske kroner.

Foreldre kan ikke samtykke til å bryte aldersgrensen

Barnevakten finner ikke åpning i loven for at foreldre kan samtykke til at sitt barn kan bryte aldersgrensen.

Unntak for skoleapper

Det virker som at myndighetene kan og vil gjøre unntak for skoleapper og eventuelle barnevennlige sosiale medier, så lenge disse har som mål å gi barn undervisning eller helsetjenester.

Før man gjør et unntak fra hovedregelen, må myndighetene søke råd hos «eSafety Commissioner» og kanskje andre etater.

Ikke samme regel som Danmark

I Danmark hevet man personvernalderen fra 13 til 15 i starten av 2024. Den endringen brydde sosiale medier seg lite om. Dette kan ikke sammenlignes med lovforslaget i Australia, den handler ikke om personvernalder, men om en egen aldersgrense for sosiale medier. Bigtech vil få problemer med å forsøke å snakke seg rundt den.

Mange aldersgrenser i Norge

I Norge må man forholde seg til mange aldersgrenser når det gjelder sosiale medier:

• Personvern: 13 år. Kan brytes med foreldresamtykke.
• Vilkårsalder: Som regel 13 år. Kan ikke brytes med foreldresamtykke.
• Anbefalt alder: Varierer. Har ingen juridisk kraft.
• Lovpålagt aldersgrense: Ulike land kan sette sin egen grense. Den norske regjeringen har foreslått 15 år.

Barnevakten har fått hjelp av KI til å oversette den australske lovteksten.

Oppdatering 27. november 2024: Australia har godkjent loven i underhuset og man regner med at den  blir godkjent i overhuset i løpet av uken. Parlamentet tar sesongpause til helgen og regjeringen vil gjerne ha saken vedtatt i løpet av noen dager. Regjeringen har fått kritikk fra opposisjonen fordi man dytter gjennom en lov svært hurtig. Politikerne fikk kun 24 timer på seg til å komme med forslag til justeringer av lovteksten. Opposisjonen mener lovteksten er halvferdig. Bankbransjen varslet at det ikke er bra at bigtech skal motta ID fra millioner av australske borgere. Regjeringen tok derfor med et tillegg i loven som nå sier at sosiale medier ikke kan kreve at brukerne sender dem offentlig utstedt ID i form av pass, førerkort, e-ID eller lignende. Men hvordan skal da alderskontrollen foregå? Så langt Barnevakten forstår, skal australske myndigheter leie inn et privat selskap som skal benytte ansiktskann som sannsynliggjør en alder, kanskje kombinert med ID, dette ble sagt av en mindre tv-stasjon via Youtube og vi er ikke sikre på kilden.

Oppdatering 28. november 2024: Nå har begge kamrene i parlamentet godkjent loven, Australia er dermed det første landet i verden med lovpålagt aldersgrense for sosiale medier. Les mer her.

• Den australske lovforslaget om aldersgrense 16 år for sosiale medier
• Innlegget til den australske kommunikasjonsministeren
• Forbrukerrådet er imot aldersverifisering
• Foreldet lov fanger ikke opp barn som skades av sosiale medier
• Regjeringen foreslår aldersgrenser for sosiale medier
• Barnevakten foreslår EU-regler som gjør det digitale livet tryggere