Forbrukerrådet er imot aldersverifisering i sosiale medier

Uenige om aldersverifisering

Finn Myrstad som er fagdirektør i Forbrukerrådet (bildet over), orienterte om rapporten Kommersiell utnytting av barn og unge på nett. Tre tilsynsmyndigheter, en politiker og en statssekretær fikk komme med sine synspunkter etterpå. I debatten kom det frem at man er uenige om sosiale medier bør ha lovpålagt aldersverifisering.

Forbrukerrådet presiserte at det er forskjell på lovpålagt aldersgrense og lovpålagt aldersverifisering, sistnevnte kan være ID-basert verifisering, men det har samtidig en del negative sider.

Argumenter for aldersverifisering er at sosiale medier er så ille at man må ha sterke verktøy for å stenge barn ute, og at eventuelle negative bieffekter av verifisering er av lavere betydning enn det å sikre barn flest. Politikeren Ropstad fra Kristelig Folkeparti deltok i panelsamtalen og er blant dem som ønsker aldersverifisering.

–

Argumenter imot aldersverifisering er at mange voksne og barn med riktig alder vil bli utestengt, fordi de ikke har tilgang til  det nødvendige ID-beviset. 400.000 innbyggere i Norge er ikke brukere av elektronisk ID.

Forbrukerrådet skriver i rapporten:

«For eksempel kan det stanse eldre og pensjonister fra å kommunisere med sine familier, eller innvandrere fra å benytte plattformer som ellers kan sette dem i kontakt med nye naboer eller potensielle arbeidsgivere.»

Rapporten sier også at for enkelte grupper er det spesielt viktig å kunne være anonym på nettet, for eksempel politiske dissidenter som frykter forfølgelse for sine meninger.

«Hvis digitale tjenester pålegges å ha systemer for ID-basert aldersverifisering, kan muligheten til å forbli anonym bli sterkt begrenset.»

I tillegg sier rapporten at ID-basert aldersverifisering gjør at appene enda sikrere kan samkjøre profiler og registre.

«Et system for ID-basert aldersvertifisering som «garanterer» at brukerprofiler på ulike tjenester tilhører samme enkeltperson, er en permanent identifikator som kan brukes til å undergrave forbrukernes personvern ytterligere.»

Rapporten gir flere argumenter for hvorfor man ikke bør satse på ID-basert aldersverifisering og legger også frem en del prinsipper man bør følge hvis man likevel vil ha lovpålagt aldersverifisering, se side 39-40 i rapporten.

Debatt om nettet

Det var en viss enighet i panelet om at skjermbrukutvalgets rapport la for liten vekt på offentlige reguleringer og for mye vekt på foreldrene. Ropstad sa det slik:

– Man blir sliten som pappa av å lese alle rådene til skjermbrukutvalget.

I paneldebatten var man ganske så enige om at DSA-reglene fra EU bør innføres i Norge, der er det mange regler som vil beskytte barn. I samtalen kom man også inn på skolen. Forbrukerrådet sa at når barn er på skolen, så er de allerede aldersverifisert, for skolen vet alderen på barna. Det må være trygt å være på skolen når det gjelder personvern, kommersiell påvirkning og skadelighet. Det var tydelig at Forbrukerrådet ikke var fornøyd på dette området.

Rapporten kommer med fem tiltak

1. Holde selskapene ansvarlige:

• Fjerne avhengighetsskapende mekanismer
• Bruke algoritmer som styrker brukernes autonomi og rettigheter
• Stanse algoritmer som forsterke destruktivt innhold
• Stanse ulovlig markedsføringspraksis.

2. Avskrekkende håndheving av regelverk (flere bøter).

3. Oppdatere forbrukerlovgivningen.

4. Eventuell aldersverifisering må bare brukes i tråd med en rekke grunnprinsipper: Sikre personvern, informasjon og deltakelse.

5. Tydelige veiledninger for foreldre, omsorgspersoner og barn, inkludert veiledning om anbefalte aldersgrenser for sosiale medier.

 

Les også

Fordeler og ulemper ved aldersverifisering av sosiale medier

Aldersverifisering på pornonettsteder

Foreldre får ikke avlastning av skjermekspertene

Regjeringen foreslår nye aldersregler for sosiale medier

Danmark har løftet aldersgrensen for sosiale medier

Australia skal innføre aldersgrense for sosiale medier

Barnevakten foreslår EU-regler som kan gjøre det trygere for barn på nettet