Halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier

Annethvert år lanserer Medietilsynet en undersøkelse som kartlegger barn og unges medievaner. Årets funn viser blant annet at:

• 51 prosent av niåringer bruker ett eller flere sosiale medier
• 65 prosent av barn mellom 9 og 18 år bruker Tik Tok (samme antall er på Instagram)
• 80 prosent av barn mellom 9 og 18 år bruker Snapchat
• Fra trettenårsalder er tilnærmet alle på sosiale medier

(Kilde: Medietilsynets Barn og medier 2020)

Aldersgrensen for å opprette konto på sosiale medier er 13 år her til lands. Men bakgrunnen for aldersgrensen er hyppig misforstått, mener Mari Velsand som er direktør i Medietilsynet.

– Det er ikke forbudt for barn under tretten år å bruke sosiale medier. I tillegg dreier ikke denne grensen seg om at barn kan bli utsatt for skadelig innhold, men det handler om at plattformen ikke har lov til å samle og bruke personopplysninger om barnet uten foreldrenes tillatelse. Det er tjenesteleverandørens ansvar å sørge for en løsning slik at foreldre kan gi sitt samtykke, sier Velsand.

I tillegg har hver enkelt plattform en anbefalt aldersgrense som dreier seg om hvilken alder innholdet i appen egner seg for.

– I app-butikkene vises det aldersanbefalinger som er satt etter hvem innholdet eller tjenesten er egnet for. Denne settes selv av de ulike aktørene som tilbyr sosiale medier, apper og spill. Til syvende og sist er det foreldre som må veilede og stå ansvarlig for hvert enkelt barn og deres kontoer, presiserer Velsand.

Eksempler på aldersgrenser:

Snapchat:

• 13 år i vilkår
• 12+ i App Store (Apple)
• PG-klassifisering i Google Play

TikTok:

• 13 år i vilkår
• 12+ i App Store (Apple)
• PG-klassifisering i Google Play

Instagram:

• 13 år i vilkår
• 12+ i App Store (Apple)
• PG-klassifisering i Google Play

PG-klassifisering brukes av PEGI og betyr «foreldreveiledning anbefales». Dette brukes i apper som er vanskelig å merke med en anbefalt aldersgrense fordi innholdet kan være eller kan ikke være egnet for barn. I Snapchat varierer innholdet etter hvem man kommuniserer med og hva som blir sagt i appen.

Men mange foreldre sier også nei

Tallene fra undersøkelsen kan også tolkes motsatt vei: At halvparten av foreldrene til norske niåringer sier nei til sosiale medier. Mari Velsand mener at foreldrene kjenner egne barn best og dermed er best rustet til å ta avgjørelsen.

– Man må ha respekt for at foreldre tar ulike vurderinger og valg. Barn er forskjellige, og hvis noen mener at barnet ikke bør være på sosiale medier ennå, så må det være forståelse for det. Til syvende og sist er det foreldrene som må bestemme, sier Velsand.

Allikevel mener direktøren at det er lite tvil om at sosiale medier er kommet for å bli, og perspektivet må være å trygge og lære barna å være på nett.

– Foreldre må fortsatt ha et bevisst valg omkring dette, men som barna selv sier i undersøkelsen, så er sosiale medier blitt en viktig del av deres sosiale liv. Det er en måte for barn å holde kontakten med venner på. Så jeg tror at vi voksne må akseptere at slik er barnas hverdag blitt og teknologien er kommet for å bli. Så må man samtidig være obs på at dette ikke går utover andre ting i livet som skole, lekser og fritidsaktiviteter, forteller Velsand.

Ser på skadelig innhold på nett

Noe annet som kommer frem i Medietilsynets undersøkelse er at barn og unge også ser på skadelig innhold på nett:

• 43 prosent av 13-18-åringer har sett skremmende eller voldelig innhold eller diskusjoner, for eksempel kan det gjelde noen som skader andre mennesker eller dyr
• 43 prosent har sett hatmeldinger eller diskusjoner som angriper bestemte grupper eller enkeltpersoner
• 34 prosent har sett innhold eller diskusjoner som handler om måter å være svært tynn på
• 30 prosent har sett innhold eller diskusjoner relatert til måter å skade seg selv fysisk på

(Kilde: Medietilsynets Barn og medier 2020)

Hva tenker Medietilsynet om disse funnene?

– Barn og unge er forskjellige og reagerer ulikt på denne type innhold. Barn som er i en sårbar situasjon kan få det vanskelig, oppleve mareritt eller bli skremt av denne type innhold, mens for andre får det ingen skadelig effekt. Det er uansett viktig at foreldre følger med og engasjerer seg slik at man har en dialog om dette med barna fra tidlig alder av. Både skole og foreldre har et ansvar med å utruste barna med kritisk medieforståelse slik at de kan håndtere ubehagelige situasjoner på nett. Ved å bygge tillit med barna kan voksne også vise at de er tilgjengelige når barna opplever noe vanskelig, sier Velsand.

Frykter straff fra foreldrene

Noe som går igjen i Medietilsynet sine undersøkelser er nettopp det at mange barn kvier seg for å si ifra når de opplever noe ubehagelig, eller selv gjør feil på nett, forteller Velsand.

– Da er det viktig at foreldre trygger barn i forkant. Det er en del barn som oppgir at de ikke sier ifra om hendelser på nett fordi de har fått beskjed i forkant om at de ikke skal oppsøke slike situasjoner. Så skjer det allikevel, og barna er redde for foreldrenes reaksjon. Jeg sier selv til mine egne barn at de alltid skal si ifra, det kan hende at jeg vil synes at det er dumt, men straff skal ikke være min første reaksjon. Det viktigste er at barna kommer til meg og sier ifra, mener Velsand.

Direktøren har også noen tanker om veien videre for å trygge barn på nett. Særlig skolen og det offentlige har en viktig rolle her.

– Skolen er kjempeviktig og det er flott at nettvett, kildekritikk og digital kompetanse er kommet sterkere inn i læreplanene. Samtidig, for at det skal fungere i praksis, er det også viktig at lærerne får et kompetanseløft slik at de blir trygge på området. Så tenker vi at det er viktig at innsatsen fra myndighetenes side koordineres, noe arbeidet med å få til en nasjonal strategi kan være med på å styrke og samordne, sier Velsand.

Fakta om undersøkelsen:

• Barn og Medier-undersøkelsen lanseres annethvert år.
• Første undersøkelse var i 2006.
• En tilsvarende undersøkelse blir gjennomført der foreldrenes oppfattelse av barnas mediebruk blir innhentet.
• I årets undersøkelse deltok 3400 barn og unge mellom 9 og 18 år. Disse barna går på 51 skoler i fylker over hele landet.
• Stort sett de samme temaene og spørsmålene går igjen i undersøkelsene for å kunne gi sammenligningsgrunnlag, men med noen justeringer.
• I arbeidet med hvilke spørsmål som skal være med i undersøkelsen benytter Medietilsynet seg også av et barne- og ungdomspanel som forteller om deres mediebruk.

(Kilde: Mari Velsand)

Les også Barnevaktens undersøkelse:

70 prosent av foreldre sier barn under 13 år ikke bør være på sosiale medier

 

Bli medlem av Barnevakten