Foto: SkazovD / SkazovD. Bildet visr en hengelås som har klistremerke med EU-logo

DSA-reglene gir også barn flere digitale rettigheter

I august 2023 begynner de europeiske DSA-reglene å gjelde for store digitale plattformer. For eksempel Tiktok har innrettet seg og har sluttet å vise profilbasert reklame til tenåringer. Norge har så langt ikke vedtatt DSA.

Man kan føle seg maktesløs mot tech-gigantene og hvordan de påvirker både oss og barna. Men stadig nye land gjør noe med lovverket slik at det beskytter brukerne bedre. EU ligger lengst fremme. Først ble GDPR-reglene innført og nå kommer også DSA-reglene.

DSA gir både barn og voksne en del rettigheter når de bruker digitale tjenester i EU.

  • Større demokratisk kontroll.
  • Reduset risiko for ulovlig innhold.
  • Mer åpenhet om algoritmer.
  • Ekstra vern av mindreårige.

Det spesielle vernet av mindreårige går for eksempel ut på at aktørene må utføre risikovurderinger, for eksempel om deres tjenester fører til dårligere mental helse, slike undersøkelser skal overleveres EU-myndighetene innen fire måneder og offentliggjøres senest ett år senere. Aktørene må i tilfelle snu om på sine tejnester for å begrense risikoene, ifølge informasjon fra Stortinget.

Aller først gjelder reglene for de store aktørene (se liste lenger ned). 17. februar 2024 vil reglene gjelde også for mindre plattformer.

DSA-reglene gjelder ikke for Norge ennå, men i løpet av noen år må man regne med at de blir vedtatt også her hjemme.

Hvordan vil DSA beskytte mindreårige?

Reglene sier at nettbaserte plattformer som er tilgjengelige for mindreårige, må ha et høyt nivå av personvern og sikkerhet for mindreårige. Det er for eksempel forbudt med målrettet annonsering mot mindreårige basert på personopplysninger og adferd. Tiktok har sluttet med slik annonsering fordi DSA forbyr det. Mange andre store plattformer må gjøre det samme.

Det er også forbudt med manipulerende design, og det vil være til hjelp spesielt for barn som ikke er modne nok til å forstå at de kan bli lurt. Manipulerende design kalles også «dark patterns», det er nettsidedesign som på en sleip måte lurer deg til å trykke på menyknapper som du egentlig ikke ønsker å trykke på. Plutselig har du sagt ja til en vare som du slett ikke ønsket å kjøpe, eller kanskje har du med et trykk sagt ok til at plattformen kan samle inn personopplysninger om deg.

Slik sleip design er ekstra vanskelig for barn å forstå hvis teksten er skrevet på en tvetydig måte. Men dette blir altså forbudt.

Eksempler på nye digitale EU-rettigheter til brukerne
  • Rett til å få bedre informasjon fra plattformene, med tydeligere betingelser, åpenhet om algoritmer og lignende.
  • Rett til å få vite grunnen til at innholdet deres er blitt fjernet av plattformen, og rett til å tilbys en skikkelig løsning der de kan klage på avgjørelsen.
  • Rett til å få mer informasjon om hvorfor de vises bestemte annonser.
  • Rett til å slippe annonser basert på brukerens etnisitet, politiske syn, religiøse tro eller seksuelle legning.
  • Rett til å justere kriteriene for visning av søkeresultater eller feed.
  • Rett til å slippe ‘mørke mønstre’, altså sleip design som manipulerer deg.
  • Rett til å klage til plattformen.
  • Rett til klage til sin nasjonale myndighet på sitt eget språk.
  • Rett til å søke erstatning for brudd på reglene.
DSA handler også om:
  • Motvirke ulovlig innhold, varer og tjenester. Myndighetene kan beordre plattformer til å fjerne ulovlig innhold.
  • Gjøre digitale markedsplasser tryggere mot farlige produkter og svindlere. Myndighetene vil for eksempel tilfeldig sjekke om varene er lovlige.
  • Redusere desinformasjon, valgmanipulasjon, nettvold mot kvinner eller skade på mindreårige på nettet.
  • En ny  kriseresponsmekanisme  i tilfeller av alvorlig trussel mot folkehelse- og sikkerhetskriser, for eksempel en pandemi eller en krig.
  • Plattformer må gi fra seg data til forskere, slik at de kan se hvordan plattformerne fungerer.
DSA gjelder først for de store plattformene

Store plattformer vil være under tilsyn av EU. Mindre plattformer vil være under tilsyn av de enkelte medlemslandene.

DSA-reglene gjelder først for plattformer som har mer enn 45 millioner aktive brukere i EU. Dette gjelder:

  • Google Play
  • Google Maps
  • Meta
  • Microsoft
  • Tiktok
  • Youtube
  • Instagram
  • Snapchat
  • Zalando
  • Google Search
  • Bing
  • AliExpress
  • Amazon Store
  • AppStore
  • Booking
  • Facebook
  • Google Maps
  • Google Play
  • Google Search
  • Google Shopping
  • LinkedIn
  • Pinterest
  • X (Twitter)
  • Wikipedia
DSA blir antagelig rettigheter også for nordmenn

I Norge må vi skrive en ny lov for at DSA skal gjelde. I EU er DSA en forordning som lettere sklir inn i landenes regelverk.

Regjeringen skrev 22. desember 2022:

«Ettersom det her er snakk om en forordning som får øyeblikkelig horisontal og vertikal direkte virkning i medlemsstatene, vil det ikke være krav om nærmere inkorporering i nasjonal rett for medlemsstatene. For Norges del vil forordningen måtte inkorporeres (dvs. gjennomføres ord for ord) i nasjonal rett. Det vil trolig være behov for en ny lov for å gjennomføre forordningen i Norge, og fastsette nasjonale regler om nasjonal håndheving og sanksjoner. Det vil også være behov for justeringer i ehandelsloven.»

Først skal EFTA/EØS vurdere DSA. Så kommer EFTA/EØS til å diskutere med EU. Så fortsetter saken i en del steg til før DSA ender opp som norsk lov, se grafikk på nettstedet Europalov. Stortinget skrev 2. mai 2023: «EØS EFTA-landene vurderer for tiden DSA-forordningen, og regjeringen har oppnevnt en egen arbeidsgruppe ledet av Kommunal- og distriktsdepartementet.»

Les mer