Hvordan unngå ekkokamre på sosiale medier?

Et ekkokammer er en metafor, og beskriver møteplasser på internett der alle mener det samme. Det er som et ekko som bare gjentar seg selv, derav ordet «ekkokammer».

I slike grupper blir ofte det samme budskapet gjentatt så mye at de som er med i ekkokammeret tenker at «sånn er det, sånn er verden», forklarer Marte Blikstad-Balas som er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

– Det er gjerne de samme argumentene og holdningene som går igjen og gjentas. Premisset er at alle i gruppen deler samme meninger. Det kan bli harde fronter og en form for selvjustis dersom noen er uenige. I mange tilfeller velger derfor de som er uenige å trekke seg ut eller melde seg inn i en motsatt gruppe, sier Blikstad-Balas.

Holdningene som allerede eksisterer i gruppen blir derfor stadig bekreftet og lite utfordret, og det er derfor fort gjort å tenke at alle andre i samfunnet også tenker likt.

– For barn blir dette særlig utfordrende å avsløre at ikke stemmer, påpeker Blikstad-Balas. Det er fort gjort å tenke at det som gjelder i en bestemt sosial gruppe, er holdninger alle deler, også utenfor gruppa.

Ekkokamre kan også skape en fellesskapsfølelse når mange deler samme holdninger. I ytterste konsekvens kan dette bidra til ekstreme synspunkt og radikalisering.

Algoritmene forsterker

Apper som Snapchat, Google og Tiktok er utformet for å vise mer av det man allerede liker, følger og ser på av innhold.

Enkelt forklart: Enten du følger Arbeiderpartiet eller Høyre, vil du kanskje se mest av tilsvarende, politisk innhold. Det du allerede tenker om verden forsterkes.

– Ikke alle er klar over at det som dukker opp av søketreff kan være veldig annerledes fra det andre ser. Min Google er altså ikke det samme som din. Hva jeg får opp om jeg søker på for eksempel «vaksinasjon» eller «menneskeskapte klimaendringer» vil påvirkes av min tidligere internettaktivitet. Det samme gjelder for nyhetsveggen på sosiale medier, eller foreslått innhold på Tiktok og Youtube. Mye av det som skjer på internett er individualisert og unikt for den enkelte bruker, forteller Blikstad-Balas.

Og akkurat det er ikke bare negativt, selv om det krever at den kritiske sansen skjerpes.

– Dersom man liker en TV-serie på Netflix er det positivt at appen foreslår mer av tilsvarende innhold som man liker. Problemet oppstår når man tror at de individtilpassede forslagene er «alt» som Netflix har å by på, sier Blikstad-Balas.

Like barn leker ikke alltid best

Det er viktig å være bevisst at man kan befinne seg i et ekkokammer. Og heldigvis er de aller fleste klar over at det også finnes tydelige motstemmer i samfunnet, forteller Blikstad-Balas.

– Hvis du melder deg inn i en gruppe på Facebook som heter «Vi som HATER ananas på pizza», vet du at de som ikke er enige sannsynligvis ikke blir med. Nyere forskning tyder på at ekkokamre ikke er så farlige som man opprinnelig bekymret seg for, fordi det er relativt få mennesker som «lukker seg helt inn» i slike fora og unngår all annen informasjon. De aller fleste får med seg motstridende synspunkter, blant annet via nyheter, sier Blikstad-Balas.

Samtidig er det viktig for enhver å aktivt gå inn for å fange opp motstridende meninger. Uenighet er en viktig del av det å leve i et demokrati.

– Derfor bør man sette seg inn i flere sider av en sak for å kunne ta et informert valg. Man bør heller ikke avskrive de som er uenige med en selv. Det er nok ofte naturlig å oppsøke og være med mennesker som mener det samme som oss selv. Det kan være problematisk hvis vi da tror at det vi mener er det «alle mener»., sier Blikstad-Balas

Som et klassisk eksempel trekker forskeren frem tilfeller der unge førstegangsvelgere blir sjokkerte av resultatet når et motsatt parti vinner valget. Blant annet fordi de først og fremst er sammen med andre som delte tilsvarende politiske syn, og generaliserer dette ovenfor resten av samfunnet.

Hvordan unngå ekkokamre?

Et viktig aspekt er å være bevisst hvilke grupper man er en del av, og vurdere om hvorvidt holdningene faktisk samsvarer med det resten av samfunnet mener eller ikke.

– Kildevurdering er også viktig. Et relevant begrep her er tverrlesing, og vurdere hva andre sier om en kilde. Det er alltid viktig å finne ut hva andre mener om en organisasjon, gruppe, politiker eller hva det måtte være, og ikke bare la kilden selv få definisjonsmakt over hvem de er og hva de står for, forteller Blikstad-Balas.

Skoleavdelingen til Faktisk, Tenk.no, har også laget et undervisningsopplegg om ekokamre for ungdomsskolen og videregående. Dette finner du her.

Les mer:

• Hvordan kan barn og unge avsløre falske nyheter?
• Slik kan man påvirke algoritmene på sosiale medier med nei-takk-knappen
• Så stor påvirkningskraft har influensere på barn og unge
• ChatGPT har muligheter, men er ikke alltid til å stole på
• Slik luker man ut virkelighetsvold i sosiale medier

Foto: Alberto Andrei Rosu / Shutterstock

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.