Må foreldre erstatte skolens nettbrett?

Norske skoler deler ut datamaskiner til elevene, ofte i form av Ipad fra Apple eller Chromebook fra Google. Disse er skolens eiendom på samme måte som papirlærebøkene som elevene får utlevert eller innebandykøllene som de benytter i gymsalen. Elevene bare låner slike ting.

Har ditt barn med vilje knust et vindu på skolen ved å kaste stein, må du betale opp til 5000 kroner, ifølge skadeerstatningsloven. Vel, loven nevner ikke steinkasting, men det er slike ting som menes.

Det samme gjelder hvis barnet ditt med vilje har brukt brennepennen til å skrive navnet sitt på veggen i sløydsalen. Nettbrett skiller seg ikke ut. Har barnet ødelagt nettbrettet ved å slå løs på det med en stein, må du erstatte brettet med opp til 5000 kroner.

Skolen behøver ikke presse foreldrene til å signere noen avtale om dette ved skolestart, for slike forhold er uansett dekket av loven. Dataavtalene som skolene ber foreldre og elever undertegne, kan ses på som et psykologisk grep fra skolens side for at foreldre og barn skal være ekstra bevisste om å ta vare på nettbrettene.

Foreldre blir ikke bedt om å underskrive kontrakter om lærebøker, hoppetau, projektorer og alt mulig annet som finnes på skolen. Det er kun nettbrettene som skolen ber foreldre love å erstatte, ganske sikkert fordi risikoen for skade øker når slike maskiner skal tas med i sekken hver dag og også benyttes hjemme.

Signeringspress

Du har kanskje som forelder følt deg presset til å signere skolens dataavtale. På Facebook skriver en pappa at skolen ga melding om at ingen av elevene kunne ta i bruk nettbrett før alle foreldrene hadde signert. Presset er da så høyt at signeringen neppe kan kalles frivillig.

Bør du signere dataavtalen?

Du er ikke pliktig til å signere. Men fordelen ved å signere er at du som forelder får fulgt med på hvilke apper som barnet benytter på skolen. For avtalen utløser gjerne at skolen vil be barnet ta med nettbrettet hjem for lading og lekser. Ulempen ved å signere er at barnet kan benytte nettbrettet alene i noen timer før du kommer hjem. En del foreldre er bekymret for den totale skjermtiden eller for at barnet kan oppleve noe negativt uten at voksne er til stede for veiledning.

Tidligere ble nettbrett delt ut  uten noen form for foreldreinnstillinger, men nå begynner foreldrene å få tilgang til kontroller som kan regulere bruken av skolebrettet hjemme. Har du tilgang til slike foreldrekontroller, kan du og skolen sørge for at maskinen er stengt til du selv har kommet hjem.

Er du og barnet hjemme samtidig, finnes også selvsagt en helt manuell mulighet, det er at du bestemmer at nettbrettet skal legges vekk.

Ingen dataløfter fra skolen

Skolens dataavtale sier gjerne at foreldrene må betale dersom barnet ved uvettig bruk gjør skade på maskinen. Videre sier slike avtaler at barnet må love å lade maskinen hjemme hver dag slik at den er klar til bruk på skolen neste morgen.

I avtalene står det ingen løfter om hva læreren eller skolen skal levere. For eksempel har stortinget bestemt at skolemaskiner skal være trygge, men det nevnes ikke i avtalen som regulerer barnets bruk av skolemaskinen. Hverken skoleleder eller lærer lover at elevene ikke skal oppleve skadelig medieinnhold på skjermene.

Det står heller ikke noe i avtalen om hvilke rettigheter barnet har innenfor personvern. Skolene er opptatt av det økonomiske og signerer ikke på noen løfter overfor foreldrene.

Foreldre kan føle seg bondefanget og tvunget til å signere. Hvis de ikke signerer, blir deres barn den eneste eleven i klassen som ikke har nettbrett. På den annen side er skolen pliktig til å gi undervisning innen data, så skolen må antagelig la barnet bruke en av skolemaskinene uansett, men da uten å la barnet ta med maskinen hjem hver dag.

Syvåringer må betale for hærverk

I skadeerstatningsloven står det at barn under 18 år er pliktig til å erstatte ting de ødelegger med vilje. Her er ordlyden i loven:

«Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.»

Man skal altså ta hensyn til barnets alder og økonomiske evne. Men i prinsippet må en syvåring bruke bursdagspengene sine for å erstatte hva som er ødelagt med vilje.

Utdanningsdrektoratet skriver på sine nettsider:

«Hvis en elev ødelegger, eksempelvis et nettbrett eller lærebok, ved et uhell, skal ikke eleven måtte erstatte dette. 

Hvis en elev ødelegger eller skader noe med vilje, er hovedregelen at eleven må erstatte det. Skolen må vurdere erstatningsansvaret ut i fra en rimelighetsvurdering, og ta hensyn til blant annet elevens alder, utvikling, utvist adferd og økonomiske evne. Det er for eksempel svært sjelden at barn under syv år blir pålagt erstatningsansvar, men man kan forvente mer av et barn jo eldre det blir. 

Foreldre kan også bli erstatningsansvarlige. Dette gjelder i tilfeller der skaden har skjedd som følge av at foreldrene ikke har passet på barnet sitt, eller ikke har gjort det som er rimelig å forvente for å forhindre at skaden skjer.»

Det er for eksempel svært sjelden at barn under syv år blir pålagt erstatningsansvar.

Man kan mene at det er rettferdig at foreldre og barn betaler for barnets eventuelle hærverk. Men oppsto skaden virkelig med vilje? I en kaotisk skolehverdag kan andre elever ved uhell dulte borti ditt barns maskin slik at den detter i gulvet og ikke virker mer. Men det at maskinen har tatt skade, oppdager kanskje ikke barnet før maskinen er tatt med hjem. Det er umulig for både barn og skole å forklare hva som egentlig skjedde.

Utdanningsdirektoratet skriver altså at foreldrene må ha gjort en rimelig innsats for at skade ikke skal oppstå. Poenget kan kanskje også rettes mot skolen? Har læreren gjort en rimelig innsats for at skade ikke skal oppstå på skolen? Dersom for eksempel ditt barn sammen med andre elever løper ut i friminuttet mens andre får lov til å leke i klasserommet uten at læreren er til stede, og noen ødelegger ditt barns nettbrett i klasserommet, har da læreren gjort samme innsats som skolen forventer at foreldrene gjør hjemme?

Bevisbyrden ligger på skolen

Forbrukerrådet skriver om skolebrett: «Det er skolen som må bevise at barnet har handlet slik at det blir ansvarlig for skaden på læringsbrettet. Skolen må også bevise at det er sammenheng mellom barnets handlinger og skaden. Hvis skolen kun viser til selve skaden, er ikke bevisbyrden oppfylt. Barnets handlinger må også bevises.»

Det er skolen som må bevise.

Forbrukerrådet skriver også at foreldre og barn ikke skal betale ved hendelige uhell: «Risikoen for at det kan skje et hendelig uhell med et skjørt produkt som et nettbrett er stor når barn ned til 6-årsalderen skal bruke dem.»

Ikke betal kravet uten videre

«Ikke betal kravet, men be om begrunnelse.» Dette skriver Forbrukerrådet. Et hendelig uhell utløser ikke erstatningsplikt. Forbrukerrådet skriver at du kan påpeke over skolen at det er den som må bevise at barnet minst handlet uforsiktig. «Det skal i praksis veldig mye til før unge barn blir ansvarlig som følge av uforsiktighet.»

Eksempler på tekst i en dataavtale

Barnevakten har sett flere dataavtaler mellom skoler og foreldre.  En av dem hadde denne teksten: «Eleven er til enhver tid ansvarlig for forsvarlig bruk, transport og oppbevaring.» Dette kan oppleves urimelig av enkelte, for det er ikke eleven som har nøkkel som kan låse klasserommet slik at maskinen oppbevares trygt. Eleven kan heller ikke sikre oppbevaringen når maskinen ligger i sekken i garderoben når det er gymtime.

Mange skoler benytter også lærervikarer som ikke alltid har fått utdelt nøkler eller som har fått opplæring om å låse klasserommet i hvert friminutt. Å kreve at en syvåring skal være ansvarlig for oppbevaring av nettbrettet «til enhver tid», kan oppleves som et urimelig krav. Det er de voksne på skolen som har nøkler og oversikt, det er de voksne som må ta et slikt ansvar.

Videre står det:

«Ved tap eller tyveri må låntaker selv dekke anskaffelse av nytt utstyr.» Hver forelder må vurdere om skolen krever mer enn hva loven sier. Akkurat denne setningen kan tolkes til at skolen mener at eleven må betale dersom lærervikaren ikke har låst klasserommet og elevens maskin er blitt stjålet.

Retningslinjene for bruk av datamaskin på denne skolen, og som elevene må signere på at de lover å følge, sier at «maskinen må aldri forlates uten tilsyn».

Det er et krav som er vanskelig å oppfylle, for eksempel når det er friminutt. Eller når man er hjemme og skal ut i nabolaget for å sparke fotball og nettbrettet ligger igjen i stuen, da har barnet forlatt nettbrettet uten tilsyn og barnet bryter egentlig avtaleteksten.

Det står videre: «Om du for eksempel glemmer den igjen i klasserommet, og den blir stjålet, må lånetaker selv dekke anskaffelse av nytt utstyr.»

Slike setninger er egnet til å forvirre, her virker det som at «du» og «lånetaker» er to ulike personer. Men i avtalen der man skal signere, må man nødvendigvis tolke «lånetaker» til å være eleven, for den foresatte og lånetakeren har fått hvert sitt sted å signere.

På skoler der elevene ikke tar med maskinene hjem, og der elevene kanskje går på ungdomsskolen, virker det som at avtaletekstene handler mindre om erstatning. Da nevnes erstatningsansvar kun som en mulighet. Man er da mer opptatt av den digitale oppførselen til eleven og har en del punkter om nettvett som eleven må love å følge.

Er det noe å bråke om?

Man kan si at selv om språket er dårlig og skolens dataavtale er skjevt vektet, så er det ingenting å bråke om og at det er bare å signere og sende inn til skolen. For hensikten med avtalen som skal signeres, er kun å påvirke elevene og foreldrene til å behandle maskinene pent.

Men man kan også snu på det og si at det å signere avtaler er noe man skal ta nøye som en del av oppdragelsen slik at barnet ikke sløvt signerer hva som helst resten av livet, men heller leser avtaletekster nøye når det gjelder banklån, strømavtaler, bilutleie, arbeidskontrakter og så videre.

Hva bør en dataavtale inneholde?

Barnevakten anbefaler at man skriver dataavtale og at foreldrene forsøker å få med avklaringer, for eksempel:

• Hvem eier filer/brukerdata som e-poster, nettleserhistorikk, bilder og påloggingsdata?
• Hvilke av skolens ansatte kan se filer/brukerdata?
• Hvilke filer slettes når barnet slutter? Får foreldrene melding om at slettejobben er utført?
• Er skolemaskinen reklamefri?
• Har skolen sørget for at maskinene er trygge slik stortinget har vedtatt at de skal være?
• Holder skolen aldersvilkårene i appene som installeres?

Send gjerne din lokale skoles dataavtale til sjur@barnevakten.no slik at vi får bedre oversikt over hva slike avtaler inneholder.

(Hovedbilde øverst: Foto: Shutterstock / Irina Wilhauk.)

Les også:

Startside om skoledata