Ekspedisjon Knerten

Uten en gjennomarbeidet historie og en godt budskap er det vanskelig å ende opp med en god film. Dette er er dessverre tilfellet i «Ekspedisjon Knerten». Men likevel – filmen byr på koselig underholdning som de yngste kan hygge seg med.

Handling

Mor, far, storebror Filip og Lillebror flytter til Vestlandet like før jul, og der regner det hele tiden. Dette er Lillebror og kvistevennene hans Knerten, Karoline og Lilleknerten ganske skuffet over. De har nemlig drømt om å lage snøhule. Helten til Lillebror er Roald Amundsen, og som den berømte polfareren drømmer Knerten om å komme først til sin egen pol – Vestpolen.

På den nye hjemplassen er det ikke så mange barn, og ettersom både foreldrene og storebror får nye bekjentskaper, så overlates Lillebror litt til seg selv. Men han kommer raskt i begivenhetenes sentrum når det blir nødvendig å dra på ekspedisjon for å redde Knerten, som er savnet på fjellet, og det på julaften attpåtil.

Vurdering

La oss begynne med det positive. Fililp Mathias Eide har tatt over hovedrollen som Lillebror, og det gjør han på en kjempeflott måte. Han fremstår helt naturlig foran kameraet, og både replikker og kroppsspråk sitter som et skudd. Filmen har også solid kameraarbeid, som er det norske filmer har vært flinkest på de siste årene.

Vi liker også scenene fra fjellet, der det kommer uvær som skaper litt problemer. Her hauser ikke filmen opp dramatikken, istedet beholder hovedpersonene roen og følger fjellvettreglene. Det resulterer i et fint budskap til barn om at man må respektere naturen, men at man samtidig kan være trygg ved å gjøre kloke valg.

Dessverre er det flere sider ved filmen som ikke fungerer fullt så godt. For det første er historien tynn. Svært tynn. Nesten halve filmen er ferdig før historien får et mål, og selv dette er noe vagt. Bihistoriene er nærmest ikke-eksisterende, og bidrar lite til filmen som helhet. Det gjøres et poeng ut av at far synes at Lillebror er for gammel for Knerten, og han fremstår generelt noe gretten i starten av filmen. Men vi får ingen god og lærerik forklaring på hvorfor han er sur. Voksne filmseere kan tolke seg frem til et svar, men for målgruppen er ikke dette så lett håndgripelig. I det hele er det ikke noe særlig meningsfylt budskap i filmen. Historien og budskapet er i bunn og grunn ganske så tynn spikersuppe.

Vi stiller også spørsmål ved at Lillebror ikke reflekterer over sitt tyvlån av slede, og troverdigheten ved at han klatrer ned fra en balkong hengende i juletreglitter. Ikke det at vi tror så mange barn vil prøve det sistnevnte, noe som i så fall vil ende med katastrofe, men det ville ikke gjort scenen mindre underholdende om han brukte et skikkelig tau.

Konklusjonen blir dermed enkel: Filmen er koselig den, men barn fortjener betydelig bedre filmverk enn dette.

Egnethet

Ekspedisjon Knerten er svært barnevennlig, og selv det som kunne vært dramatiske scener blir skildret på en neddempet og koselig måte. Her er det ingenting som kan være skummelt selv for de aller yngste.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Filmen inneholder ingen skadelige scener. Den blir derfor tillatt for alle.

Filmtrailer:

Les mer om «Ekspedisjon Knerten»:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser