Love Actually

Britisk romantisk komedie fra 2003, med manus fra Richard Curtis og et stjernegalleri av de sjeldne som inkluderer blant annet Hugh Grant, Colin Firth, Emma Thompson, Keira Knightley, Alan Rickmann og Liam Neeson. Filmen er tillatt for alle, men på grunn av noen seksualiserte vitser og noe grov språkbruk egner den seg best for ungdom og voksne.

Handling

Love Actually handler om flere kjærlighetshistorier, og er for det meste basert i London, rundt juletider. Filmen begynner med et bryllup og en begravelse, hvor de involverte har både faste og løse bånd til hverandre og hverandres historier som utspiller seg i løpet av desember. Det er både nye og gamle forelskelser, og familiebånd og vennskap som utforskes, og handlingen flytter seg også til USA og Frankrike i løpet av filmen. For det meste handler filmen om kjærlighet, i mange ulike former, og at den faktisk er overalt.

Vurdering

Love Actually er blitt en klassiker blant julefilmene, og sees av mange hver eneste jul. Filmen fokuserer på en god del personer og historier, men klarer likevel å gi nok av hver til at man blir noenlunde engasjert i de fleste av dem. De sterkeste historiene fortsatt er likevel far og sønn (eller stefar og stesønn) som prøver å finne ut av hverandre og hverdagen etter tapet av kone og mor, og Emma Thompsons karakter som prøver å holde fasaden når mannen blir fristet av flørtingen til sekretæren sin. Hugh Grants statsminister er også minneverdig, og han har flere av de beste scenene i filmen. Men filmen forteller flere fine, søte og noen rørende kjærlighetshistorier. Selv om de fleste er romantiske, så får filmen også frem at det finnes flere former for kjærlighet og viser også sterke familiebånd og vennskap.

De fleste av historiene, spesielt romansene, er likevel ganske klisjefylte og forutsigbare, og var også det når filmen kom ut. Men filmens styrke ligger i humoren og at den ikke tar seg selv så høytidelig. Overdrivelse brukes mye, og filmen har mange scener hvor man kan le samtidig som man blir litt rørt. Filmen viser også forhold som ikke lykkes, og forhold som settes på prøve og går en usikker fremtid i møte. Filmens budskap er ganske tydelig og blir fortalt allerede i åpningen av filmen, før man en gang har møtt noen av personene; kjærlighet kan finnes overalt. Det er nok meningen at det skal være litt pompøst som erklæring, men filmen klarer for det meste å bygge det opp gjennom historiene den forteller. Samtidig er det for mange historier og personer til at filmen kan gå noe særlig i dybden på noen av dem, og de fleste av historiene blir noe overfladiske. Filmen har også noe språkbruk og fremstillinger som var på grensen i 2003, og som i dag kan føles ganske utdatert, blant annet gjennom Colin og jentene han møter på sin ferd til USA, og hvordan Natalies kropp og vekt snakkes om i flere scener. Men dette er likevel en solid julefilm som gir en skikkelig «feelgood»-følelse og godt med julestemning.

Egnethet

Love Actually har varierende aldersgrense avhengig av hvor den er tilgjengelig, men den norske aldersgrensen er tillatt for alle. Dette er nok fordi filmen ikke har voldsscener og ingen direkte sex-scener. Likevel er dette en film som definitivt passer best for ungdom og voksne. Filmen inneholder en god del snakk om sex, på en måte som kan være upassende for yngre barn. Den har også scener hvor sex simuleres når to av karakterene jobber som stand-ins for skuespillere i sex-scener og det er en god del nakenhet. Det er nok også en del tenåringer som føler det er litt flaut å se disse scenene sammen med foreldrene.

Aldersgrense med begrunnelse fra Medietilsynet: Tillat for alle

Filmen inneholder ingen scener som antas å ha skadelig virkning på de yngste.

Les mer om aldersgrenser for film, tv og strømmetjenester, og hvordan aldersgrenser settes

Filmtrailer:

Les mer om Love Actually her:

Filmweb.no

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto/trailer: United International Pictures