Luftens siste mester

Vurdering

«Luftens siste mester» er basert på en populær animasjonsserie på TV-kanalen Nickelodeon. Serien ”Avatar: The Last Airbender” gikk i tre år, og fanget et langt bredere alderssegment enn kanalens hovedmålgruppe, barn mellom seks og elleve år. Legg til at filmversjonen er regissert av M. Night Shyamalan, mannen blant suksesser som Den sjette sansen (nominert til seks Oscar) og Signs, så er det kanskje forståelig at forventningene var høye – og at kritikken dermed ble krass når filmen hadde premiere i USA. Filmnettstedet Rotten Tomatoes, som samler anmeldelser fra amerikanske aviser, viser at bare seks prosent av anmelderne er noenlunde positive. Det er sjeldent lavt.

Det første problemet er historiefortellingen. Vel er det mange elementer som skal presenteres og alt for mange karakterer som bare svipper innom og aldri rekker å utvikles, men Shyalaman legger mye av forklaringene i munnen til hovedkarakterene. Det blir kunstig, og stanser fremdriften i filmen. Samtidig er klippingen rotete og usammenhengende, slik at vi ikke får fulgt tankerekker og følelser på en logisk måte.

Handling

Derfor er det heller ikke bare-bare å gjengi historien. Filmen forteller om en verden som er delt etter elementene menneskene kan manipulere. Ildnasjonen, Jordkongeriket, Vannfolket og Luftnomader lever sammen under ledelse av en Avatar, den eneste som kan kontrollere alle elementene og få kontakt med åndeverdenen. Men den nåværende Avataren, Aang (Noah Ringer), løp bokstavelig talt fra forpliktelsene sine for 100 år siden.  Dermed gav han Ildnasjonen muligheten til å utrydde Luftnomadene og ta Jordkongeriket og Vannfolket til sine slaver. Blant folkeslagene finnes noen få som kan kontrollere elementene de hører til, men Ildnasjonen har slått hardt ned på alle som har forsøkt å benytte gavene sine. Fortellingen har iblandet mengder av elementer fra New Age og buddhisme, men de gjengis mer som ritualer enn reell tro.

Aang blir funnet etter hundre år av søskenparet Sokka (Jackson Rathbone) og Katara (Nicola Peltz), barn av Vannfolket. Førstnevnte står kanskje for den aller dårligste skuespillerprestasjonen i filmen, og den prisen er det kamp om. Barna lover å støtte Aang når han nå må ta i mot oppgaven som Avatar, og første mål er at han må lære å kontrollere vann.

Egnethet

«Luftens siste mester» har av Medietilsynet fått elleve års aldersgrense, med bakgrunn i at filmen har en mørk og truende stemning, samt at scener med kraftige effekter kan virke skremmende på syvåringer. Til tross for at historien inneholder en god del kampscener, ser vi lite blod og smerte.

Blåskjermeffektene er med på å gi inntrykk av en slags tegneserieaktig vold, som ikke er særlig troverdig. Dermed kan vi støtte oss til Medietilsynets anbefaling av filmen for barn fra elleve år.

Konklusjon

Ved filmens slutt kan Aang fremdeles ikke mestre jord eller ild, og avslutningen er tydelig på at det legges opp til en oppfølger. Det spørs om den noen gang kommer til å nå kinoskjermen.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Mørk og truende stemning, samt scener med kraftige effekter kan virke skremmende på 7-åringer. Filmen får derfor 11-årsgrense.

Filmtrailer:

https://www.youtube.com/watch?v=ZMoGFeMmhKA

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser