The Hunger Games: The Ballad of Songbirds and Snakes

Basert på Suzanne Collins bok ved samme navn, forteller denne filmen historien om hvordan Snow ble den han er i den originale Hunger Games-trilogien. Mens den originale trilogien er en heltefortelling om fremtidshåp, er dette en absolutt tragedie, der seeren allerede vet at ingenting går bra. Og ikke bare er dette en tragedie; det er en skammelig godt skrevet og produsert tragedie.

Merk at filmen kan oppleves sterk for barn rundt aldersgrensen på 12 år. Vi anbefaler filmen for eldre ungdom.

Handling

Den tidligere innflytelsesrike Snow-familien er nå kanskje den fattigste familien i hele Capitol. Familiens siste håp er den akademisk begavede Coriolanus Snow. Han blir satt til å være mentor for distrikt 12s tributt – sangfuglen Lucy Gray – i de 10ende Årlige Dødslekene. Etter å ha blitt informert om at et solid stipend vil bli utdelt til den som oppbringer den mest underholdende tributten – og ikke nødvendigvis den som vinner – setter Coriolanus seg ett mål: å gjøre Lucy Gray til Capitols nyeste idol.

Men når Coriolanus utvikler romantiske følelser for Lucy, blir det viktigere og viktigere for ham at hun også vinner, og han er villig til å strekke seg svært langt for at hun skal overleve. Men når Coriolanus blir nødt til å drepe en av tributtene i selvforsvar, blir han alvorlig berørt av det. Dette drapet signaliserer et vendepunkt, som vil påvirke hele livet hans fremover, uansett Dødslekenes utfall.

Vurdering

Er det en ting denne filmen gjør bra, så er det atmosfæreskaping. Scenene, kostymene, skuespillet og musikken går sammen om å gi seeren et tydelig inntrykk av hvor tragisk denne verdenen er. At dette er en verden der barn dreper hverandre for de rikes underholdning gjør det selvsagt ikke mindre tragisk. De filmtekniske aspektene er også gode i seg selv. Spesielt Lucy Grays sanger – skrevet av Suzanne Collins selv – utmerker seg. I tillegg til å være generelt godt skrevet, er de også vakkert sunget av Rachel Zegler.

Men hva er en tragisk historie uten en tragisk hovedperson? Coriolanus Snow er ikke noen engel. Han har generelt hodet på rett sted; hans fattigdom lar ham sympatisere med distriktene, men han er også pliktoppfyllende ovenfor de autoritetene som styrer. Når han møter tributtene, ønsker han dem ikke noe vondt, men fokuset hans er hovedsaklig på oppgaven han har fått. Han har likevel større lojalitet til vennene sine enn til systemet. Frem til han møter sin egen dyriskhet, vil det si. Etter dette ser vi hvordan denne ene hendelsen fører til flere og flere, og til slutt hvordan Coriolanus Snow blir den han er i den originale trilogien: en som ikke tilslutter seg Capitol av lydighet, men av enighet.

Så klart er det flere andre godt realiserte karakterer også. Likevel har alle disse sin rolle direkte knyttet opp mot Coriolanus. De er kun viktige for deres relasjon til ham. Derfor er det lite utvikling iblant dem. Manuset er i stor grad godt skrevet, og skuespillerne leverer det kompetent. Filmen er temmelig lang, men alle scenene er viktige for helheten, og fortellingens tempo virker passende.

I tillegg til å være en direkte fortelling om opphavet til Snow, er det også et tydelig tema i filmen om hvordan grusomheter påvirker det skjøre menneskesinnet. Coriolanus går fra å være en uperfekt, men generelt grei og omtenksom ung mann, til å bli fullstendig paranoid og psykopatisk. Denne overgangen er filmens hovedfokus, og blir derfor utforsket svært grundig. Som en tragedie bærer ikke filmen med seg noe positivt eller oppløftende budskap, men med en overvekt av positive fortellinger i dagens Hollywood, skaper dette en fin kontrast.

Egnethet

En film som handler om noe så grusomt som at barn dreper hverandre for de rikes underholdning, er nok ubehagelig å se på for de aller fleste, uansett alder. Likene blir ikke dvelt ved, men vi ser at flere av dem dør på temmelig groteske måter. Spesielt er det en som kveles av sitt eget spytt grunnet rabies. Den generelle stemningen blant flere av de godt voksne menneskene er også fullstendig uten barmhjertighet.

At stemningen og tematikken også er såpass dyster som den er, gjør det tydelig at denne filmen kun er for dem som ønsker en tragisk og følelsesladd opplevelse, og som er villig til å tolerere en del ubehag.

Aldersgrensen er 12 år. Vi anbefaler foreldre til barn rundt aldersgrensen om å gjøre seg en vurdering av om denne filmen passer for deres barn, før man eventuelt lar barna se den. Merk at filmen frarådes barn under aldersgrensen av distributøren. Barnevakten anbefaler filmen for eldre ungdom og voksne.

Aldersgrense med begrunnelse fra distributør:

Filmen har en mørk og utrygg stemning, og inneholder voldshandlinger og skremmende skildringer. Disse er relativt kortvarige og lite nærgående framstilt. Filmen frarådes barn under 12 år.

Les mer om aldersgrenser for film, tv og strømmetjenester, og hvordan aldersgrenser settes

Filmtrailer:

Les mer om The Hunger Games: The Ballad of Songbirds and Snakes:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto/trailer: Lionsgate Entertainment