– Foreldet norsk lov fanger ikke opp barn som skades på sosiale medier 

Kan komme norske veiledende aldersgrenser for Youtube og Tiktok

Det er bare innslag på tv, film og video som har krav om aldersgrenser basert på hva som kan skade barn i norsk lov. Etter at sosiale medier og videodeling ble mer vanlig, har ikke loven blitt oppdatert. Dermed får ikke barn og foreldre veiledende aldersgrenser fra norske myndigheter på sosiale medier og videodelingsplattformer ut fra hva som er skadelig for barna. Det kan det bli en endring på.

Barn blir produsenter

I formiddag overleverte direktør for Medietilsynet, Mari Velsand, en fyldig handlingsplan om hvordan de ulike departementene i staten ønsker å jobbe for å sikre at barn og unge er trygge på nett. Handlingsplanen er et resultat av et strategiarbeid som ble satt i gang av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf) i Solberg-regjeringen høsten 2021.

Ett at punktene i handlingsplanen foreslår å definere på nytt hva som kan være skadelig av innhold i dagens sosiale medier. Medietilsynet skriver:

«Definisjon av skadelighet tar ikke høyde for dagens medievirkelighet, hvor barn ikke bare konsumerer innhold, men også selv produserer og deler innhold. (…) Barn og unge har i dag tilgang til en enorm mengde innhold som distribueres på tvers av landegrenser. Dette fører til at foreldre og andre voksne i mindre grad enn tidligere har innsikt i hva slags innhold barna konsumerer.»

Utestenging og kommentarer

Medietilsynet peker videre på at fenomen som utestenging og å kommentere på andres poster i sosiale medier er av en helt annen karakter enn tradisjonelle medier der innholdet er ferdig laget før barna får tilgang til det.

Lovendring om hvilket medieinnhold som er skadelig for barn

«I sum reiser denne nye utviklingen nye spørsmål knyttet til skadelighet, som desinformasjon, ulovlig bilde- og videodeling, hets og trakassering, kommunikasjon som fremmer selvskading, selvmord eller pro-anorektisk adferd, grooming, kommersiell utnyttelse, forsterking av algoritmer og målretting av innhold.»

«En gjennomgang bør resultere i et forslag til nytt skadelighetsbegrep, og en vurdering av hvordan dette bør følges opp videre, herunder om det er behov for lovendring eller utvikling av retningslinjer for hvilket medieinnhold som kan anses som skadelig for barn i dagens digitale samfunn.»

Potensiell skade

Et bredt nedsatt ungdomspanel på ni ulike organisasjoner hadde også gitt sine innspill til handlingsplanen. De er også opptatt av hva å avklare som er skadelig på nett.

– Vi ber om mer beskyttelse på nett, og at myndighetene definerer skadelighet basert på et føre-var-prinsipp om potensiell skade, og ikke bare hva som er faktisk dokumentert skade, sa koordinator for ungdomsnettverket Maja Enerhaug Egge.

Løfte fram gledene

Under lanseringen av handlingsplanen ble det også slått fast at barn ikke må være alene på nettet.

– Barn er i for stor grad overlatt til seg selv på nett. De har dermed fått et for stort ansvar til å håndtere det negative. Det kan ikke være barns ansvar alene å beskytte seg, nå må staten og fellesskapet ta større ansvar, sa direktør i Medietilsynet Mari Velsand.

Egge la også inn over regjeringen at de ønsker seg en balansert politikk om digitale medier framover.

– Vi må være gode på å løfte gledene og mulighetene ved digitale medier også, sa Egge til barne- og familieministeren.

(Foto: Leif Gunnar Vestbøstad Vik / Barnevakten)

Les også

Definisjoner om skadelighet finnes i:

• Veilederen til Utdanningsdirektoratet
• Beskyttelsesloven

Andre artikler om aldersgrenser:

• Nå kommer aldersgrenser på norske Youtube-innslag
• Merking av Youtube-innslag