Gaming på timeplanen bedret holdninger til søvn, kosthold og fysisk aktivitet

E-sport dreier seg om gaming i form av konkurranse og som organisert aktivitet. Altså litt som å melde seg på et fotballag eller en turngruppe, forklarer trebarnsfar og forsker Stian Overå.

Sammen med Niri Talberg har de to sett på videregående elevers opplevelse av å ha dataspill på timeplanen (les hele studien her). Ettersom stadig flere videregående skoler og folkehøgskoler har egne studielinjer med e-sport.

– Ikke alle ungdommene vi intervjuet så for seg en karriere innen gaming eller at de skulle konkurrere på toppnivå. Men gaming ble en vei til studiekompetanse og ferdigheter som kunne brukes også i fremtidige yrker. For eksempel innen IT eller annen teknologi. Noen ville allikevel satse litt ekstra de årene de gikk på videregående, og tenkte at det kunne være en mulighet for å slå gjennom. Men det var helt ok om det ikke gikk den veien også, sier Overå.

Totalt 12 gutter og jenter i alderen 17 – 19 år ble intervjuet av de to forskerne. Og flere endret holdninger til gaming etter å ha begynt på e-sportlinja.

– Noen tenkte at å bli god i dataspill handlet om å bruke mest mulig tid på gaming. Men flere av elevene fikk en øyeåpner når de konkurrerte mot et lærerlag på e-sportlinja, og tapte. De innså at det var mye utenfor spillet som påvirker prestasjonene, påpeker Overå.

Kosthold, søvn og fysisk aktivitet

Innen tradisjonell idrett kan det gjerne dukke opp eksperter innenfor søvn og kosthold som forklarer hvordan prestasjon på fotballbanen henger sammen med det å ta vare på kroppen. Noe som er et like viktig tema også innenfor e-sport, forteller Overå.

– Kanskje budskapet når bedre gjennom når gaming og ungdommens interesse blir bindeleddet. En god del av innholdet på e-sportlinja handler om sammenhengen mellom prestasjon og kropp, for eksempel når man får tips til avslappingsteknikker for å bedre søvnen eller informasjon om hva energidrikker gjør med kroppen. En av ungdommene hadde gått ned 10 kilo og følte at han hadde mer selvtillit og overskudd som e-sportutøver enn før når han gamet på egenhånd, sier Overå.

Kanskje budskapet når bedre gjennom når gaming og ungdommens interesse blir bindeleddet

Og en del skytespill krever høy konsentrasjon og evne til lynraske avgjørelser, legger Overå til.

– På det vis erfarte ungdommene sammenhengen mellom hvor godt de presterte i spillet kontra hva de hadde lagt inn av innsats i trening og kosthold. Og videre så merket de at jo bedre de spiste, jo bedre gikk også treningen. Flere førte også søvndagbok og så at prestasjonen i spill varierte avhengig av søvnkvaliteten. Noen ganger er det et nanosekund i forskjell som kreves for å vinne over andre i reaksjonsbaserte skytespill, forteller Overå.

Spilte mindre, og mer målrettet

At gaming ikke bare handlet om å spille mest mulig, ble også en oppevekker for flere av ungdommene, sier Overå.

– Noen ble obs på at det å spille i lange strekk ikke hadde så mye for seg. Og at man måtte ta hyppige pauser med å drikke vann eller være i aktivitet for å få tilbake konsentrasjonen. Eller at de måtte fokusere på noen mål om gangen, for eksempel å bli bedre på å sikte i spillet, forteller Overå.

Selv om ambisjonene for søvn ble høyere hos ungdommene, så ble det ikke alltid gode netter i praksis, presiserer Overå.

– Flere av ungdommene fortalte at det strevde med å få god nok søvn, eller at de ikke trengte så mye søvn. Men så er dette også en gruppe med ungdommer som sitter mye med skjerm og flere brukte Youtube for å slappe av før legging eller spilte spill som aktiverer hjernen mye, forklarer Overå.

Helt elendig for søvnen var det allikevel ikke, presiserer Overå. Ungdommene de intervjuet var bevisst at søvn var viktig og at fysisk aktivitet i løpet av dagen kunne føre til at de var mer slitne og sov bedre om natten.

Vanskelig å bli dataspillets neste «Haaland»

Kanskje hadde flere av deltakerne i studien en gang i tiden en drøm om å bli helproff og få gjennombrudd innen dataspill.

– Men i overgangen fra gutterom til klasserom gikk det opp for flere av ungdommene akkurat hvor trangt nåløyet var. Men så tenker jeg at det er poeng at e-sport skal være en breddeidrett, akkurat som du ikke må være Haaland for å spille fotball, men kan konkurrere og være en del av et lag allikevel, påpeker Overå.

Ungdommene blir sett av et skolesystem som prøver å tilpasse seg og nå ungdommen der de er

Flere av ungdommene trivdes også bedre i skolen og kunne fortelle om bedre karakterer i flere fag.

– Noen av fagene tilpasset seg ved at man skulle skrive et essay om jenter som opplever trakassering i dataspill eller at man skulle lage et budsjett i matte på det å kjøpe en gaming-PC. Det er kanskje små detaljer, men som fører til at ungdommene blir sett av et skolesystem som prøver å tilpasse seg og nå ungdommen der de er, mener Overå.

Han legger til at skepsis mot dataspill og innlemmelse av dette i skolen har preget debatten i hvert fall tidligere. Og at det nok også finnes en del fordommer ennå.

– Innen e-sport så må du stimulere evner som kritisk tenking, kommunikasjon, kreativitet og samarbeid. Noe som man ser på som viktige ferdigheter for å mestre morgendagens samfunn. Det har også vært en del rekrutteringsbyråer som har satt fokus på at man kan sette gaming på CV-en. At man har vært prosjektleder for en gruppe mennesker i et dataspill, kan jo være nyttig og ettertraktet i arbeidslivet også, avslutter Overå.

Les mer:

• Vil at gaming skal bli like stuerent som fotballtreninga
• Gaming har lav status viser ny undersøkelse

Foto: Shutterstock / Luti

---

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.