Hva er passelig spilletid i hverdagen?

Mange foreldre bekymrer seg for tidsbruken på skjerm og skulle gjerne ha hatt et konkret timetall å forholde seg til. Forsker og Spesialrådgiver Stian Overå ved KORUS Øst deler sine råd og erfaringer.

52 prosent av foreldre sier at de bekymrer seg for sitt barns spilling ifølge en undersøkelse av Blå Kors (Blå Kors/Ipsos, 2021). Det foreldre bekymrer seg for aller mest er tidsbruken, sier Stian Overå som jobber med spillavhengighet og problematisk spillatferd ved KORUS Øst.

– Dette er klart et tema som går igjen og mange foreldre etterspør en tydelig grense på hvor mye tid som er greit eller ikke greit å bruke på dataspill. Samtidig er det veldig vanskelig å gi et entydig svar her, fordi spilltid alene ikke er et presist mål på problematisk spilling. For å kunne ta stilling til om bruken er problematisk kreves en langt mer helhetlig vurdering, forteller Overå.

Foto: Stian Overå, forsker og Spesialrådgiver ved KORUS Øst (privat)

Når Overå holder foredrag for foreldre hender det at han kommer i kontakt med enkelte som er bekymret for barnas spilling.

– Noen er bekymret for at spillingen tar for stor plass i livet til barnet. I noen tilfeller ligger det en verdikonflikt i bunn, for eksempel foreldre som ikke selv har så god kjennskap til spill og som er farget av negative avisoverskrifter. De tenker kanskje at hver time brukt på spill er bortkastet eller negativt i seg selv, sier Overå.

Ved slike tilfeller forsøker Overå å hjelpe foreldrene med å løfte blikket.

– Noen søker kanskje en bekreftelse på at det er et reelt problem som barnet strever med. Noen ganger kan det være det, men ikke alltid. Da forsøker vi å dempe uroen hos forelderen ved å blant annet snakke om holdninger og at ny teknologi ofte blir møtt med skepsis. På samme måte som når dagens foreldre selv var ungdom var også musikken de hørte på, TV-titting og annet møtt med bekymring hos de voksne, mener Overå.

Samtidig ser han en tendens til at mange foreldre i dag er mer positive til spilling enn tidligere. En god del av dagens foreldre er oppvokst med spill og spiller fortsatt, noe som gjør at kløften mellom foreldre og barn minskes i mange hjem.

Koronapandemien kan ha endret perspektivet

Overå tror at koronapandemien og den økte skjermbruken, kan ha ført til ny innsikt og større aksept for dataspill hos mange voksne.

– Selv om tidsbruken på skjerm økte i denne perioden, økte ikke nødvendigvis konfliktnivået i hjemmet. Kanskje innså en del voksne at sosiale medier og spill er viktige, sosiale arenaer der unge kan møte og pleie nettverket sitt. Barn og unge skiller ikke like tydelig mellom livet på og utenfor skjerm som mange voksne gjør. Derfor er det viktig at foreldre ikke undervurderer sosiale relasjoner i spill og antar at de er mindre meningsfulle enn relasjoner utenfor spillet, påpeker Overå.

Han trekker også frem at mange unge fortsetter praten fra skolegården når de spiller. Og om man kutter ned på all spillingen, kan barna gå glipp av samholdet som skjer på nett.

– Samtidig må det være en balanse. Barn og unge skal ta del i en rekke plikter og gjøremål både i skolesammenheng og i hjemmet. Det er ikke ok å bli fullstendig oppslukt av en aktivitet over tid, enten det er sjakk eller dataspill. Likevel, all forskning tilsier at den store majoriteten av spillere klarer å kombinere gaming med andre aktiviteter og forpliktelser på en god måte. For disse er spill en sunn og fin aktivitet som kan gi mange meningsfulle opplevelser, mener Overå.

Dataspill fenger

Overå gjengir beskrivelsen av dataspill som «en multivitamin av positiv psykologi». Med det mener han at spillene er tettpakket av belønningssystemer som motiverer spilleren til å bli værende i spillene.

Til sammenligning med mange andre aktiviteter gir dataspill ofte spilleren muligheten til å oppleve mestring umiddelbart. Dette har blant annet å gjøre med at spillene består av selvvalgte mål, tilpassede utfordringer og fortløpende tilbakemeldinger på egen innsats og progresjon. Dette gjør at mange spillere opplever at tiden flyr når de spiller, og at det kan være vanskelig å avslutte, mener Overå.

– Barn og unge trenger hjelp til å regulere og utsette noe som er gøy å drive på med her og nå. Her har de behov for voksne som setter grenser i dialog med barna. Men så er det også ulike foreldrestiler der noen kan være uhensiktsmessige strenge i grensesettingen, mens andre blir for ettergivende og gir mer frislipp. Uten noen forutsigbare rammer er det ikke rart at barnas spilling kan ta overhånd, påpeker Overå, som trekker frem en tredje foreldrestil.

Foreldre kommer langt med en mer involverende og empatisk tilnærming til barnas spilling, forklarer Overå. Dette er foreldre som tidlig engasjerer seg aktivt i barnas skjermbruk. Og når foreldre bedre forstår barnas motivasjon for å spille, og barna forstår foreldrenes perspektiv, vil det være enklere å gå i dialog og snakke om fornuftige rammer.

– Noen foreldre tenker kanskje at de nærmest må bli spilleksperter for å sette seg inn i hobbyen til barna. Men man kommer langt med å ta en nysgjerrig og spørrende rolle. Bonusen er at barna selv får et område som de er mer kompetent på enn den voksne og får vist hva de kan. Ikke minst blir terskelen lavere for å fortelle om både fine og vonde opplevelser dersom foreldre har vist positivt engasjement i forkant, sier Overå.

Avhengig eller flukt fra det vonde?

I januar i år ble dataspillavhengighet offisielt tatt i bruk som diagnose av Verdens helseorganisasjon. Selv om det statistisk sett bare er en liten prosentandel blir klassifisert som «dataspillavhengige», mener Overå at foreldre bør ser på diagnosen med forsiktighet og at det er viktig å unngå å bruke begrepet om egne barn når spillingen ikke er grundig kartlagt av profesjonelle.

– Det er fortsatt delte meninger omkring diagnosekriteriene. Mange er positive til diagnosen og mener at dataspillavhengighet forekommer som et isolert problem hos noen, og at disse bør ha rettigheter til kvalifisert behandling. Andre mener at dataspillavhengighet sjelden vil eksistere isolert sett. At det er andre årsaker til at barn og unge søker tilflukt i dataspill, for eksempel ulike følelsesmessige eller sosiale utfordringer som sosial angst, mobbing, at de ikke mestrer skolen og så videre. For omgivelsene kan spillingen ofte være mer synlig enn slike utfordringer, noe som gjør at spillet fort kan utpekes som hovedproblemet. Likevel, selv om man da tar bort spillingen, så vil man ikke nødvendigvis fjerne det underliggende problemet hos ungdommen, presiserer Overå.

Spesialrådgiveren forklarer at det er viktig å se på motivasjonen bak spillingen og hvilken funksjon den fyller i spillerens liv.

– Tid er en vanskelig indikator i seg selv. En som er lidenskapelig opptatt av dataspill kan spille like mye eller mer som en som har begynt å få problemer med det. For problemspilleren blir hovedmotivasjonen for å spille – å rømme fra vanskelige ting i livet. Spillingen går fra å være lystbetont til å bli mer tvangspreget. Motsatt, for en som har et sunt forhold til dataspill, dreier det seg om å oppleve positive ting i spill.

Slik setter du gode rammer for barn og unge

Selv om problematisk spilling ikke kan måles i tidsbruk kan klokka likevel være et nyttig redskap i reguleringen av spillingen. Ingen bør spille utover nattestid på en skolehverdag, påpeker Overå.

I spørreundersøkelsen Ungdata svarer en god del ungdom at skjermbruk går utover nattesøvnen deres, forteller Overå. Det kan med andre ord være en god ide å ha noen regler for når skjermene skal skrus av og hvor de skal mobilen skal være i løpet av natta. Kanskje bør lekser gjøres før barna setter i gang med spillingen, og så kan man jo ha en tanke om hvor mye spilletid som skal gjelde for hverdager og helger.

– Samtidig kan man ikke tenke at alt deretter skal gå knirkefritt fra dag en. Første steg er å sette seg ned med barna og lage avtaler omkring spillingen, helst i «fredstid» og ikke når konfliktene rundt skjermbruk i hjemmet ulmer som verst. Her bør også barna få lov til å lufte sine tanker og meninger og kanskje må man møttes på halvveien på noen punkter. Husk at foreldre er rollemodeller og at en god del barn og unge også reagerer på at voksne har høy skjermtid. Det er ikke uten grunn at helsestasjoner tar opp temaet mobilbruk i familietilværelsen med nybakte foreldre, sier Overå.

Selv med rammer for spillingen kan det oppstå perioder med bekymring og konflikter. Da mener Overå at det er viktig at foreldrene ikke direkte utpeker det som et «dataspillproblem». Neste steg bør heller være å reflektere over hva konkrets som oppleves problematisk, og hvem det er et problem for: Går spillingen utover andre områder av livet til barnet, eller handler det mer om en verdikonflikt der omgivelsene ser på spillingen som unødvendig tidsfordriv med liten verdi utover ren underholdning?

I tillegg til å reflektere over egne holdninger til spillingen, kan det være en til stor hjelp å snakke med andre foreldre, lærere, trenere og andre voksne på arenaer i barnets liv. På den måten kan foreldre få mer innblikk i hvordan spillingen farger og henger sammen med andre områder i barnets liv, mener Overå.

– Kanskje må man også korrigere avtalen underveis. Sitter man fast som forelder kan man også ta kontakt med Hjelpelinjen på telefon (800 800 40) eller chat for å snakke med en fagperson om bekymringene. Dette er åpent for alle og et lavterskeltilbud der man kan få råd og veiledning. Her får man også god informasjon om ulike ressurser og tilbud som finnes hvis det kreves videre oppfølging, forteller Overå.

KORUS Øst har også laget en podkast som kan være nyttig for foreldre og andre som jobber med barn og unge. «Spillradioen» tar opp tema som foreldrerollen, dataspill og læring, spill med høy aldersgrense, e-sport og mer. (Apple Podkast/Spotify)

Hovedbilde: Shutterstock / Pixel-Shot

Les også

Tips og råd om nettvett hver uke, samt tilgang til webinarer om nettvett: Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett