God selvfølelse beskytter mot mobbing

Å ha god selvfølelse er å vite at man har en stor verdi, spesielt for sine nærmeste, sier Fevang. Uavhengig av hva som skjer omkring en, eller hva andre sier, så har man en indre trygghet på egen verdi.

– Barn med en høy selvfølelse blir den beste versjonen av seg selv. De er mer rasjonelle og klokere i måten de håndterer andre på. I tillegg oppfører de seg på en måte som er lett å like, noe som minimaliserer sjansen for å bli mobbet. De oppfatter dessuten sjeldnere andres atferd som mobbing. De tar det ikke like personlig, men tenker kanskje heller at den andre parten har et problem eller en årsak bak oppførselen sin, sier Fevang.

Det er ikke uvanlig at barn tøyser og erter hverandre, sier Fevang. Noen ganger kan barns ubetenksomhet føre til at andre blir lei seg, mens barn med god selvfølelse tåler dette bedre. Det er langt mer fristende å tøyse med de med lav selvfølelse, da en del av disse barna overreagerer og får voldsomme reaksjoner for atferd som andre barn tåler.

– Men et sted går grensen. Og mobbing defineres av en forskjell i makt. Det kan være at den ene parten er fysisk større, flere i antall eller mer populær. Mobbeatferd er gjerne gjentakende og over tid. Det kan være alt fra fysisk vold til å bli ekskludert fra grupper på sosiale medier, sier Anita Fevang.

Hvordan bygge opp ofre?

Nøkkelpersonene er viktige for disse barna, sier Fevang. Det kan være foreldre, venner og familie som kan bygge opp selvfølelsen igjen.

– Da er det viktig å la barna få snakke om det som har skjedd. Man må vise at man tåler å høre på dem. Man bør unngå å verken minimalisere eller overdramatisere det som har skjedd. Og man behøver ikke å tro at man må fikse alt heller. Det finnes noen ting som foreldre ikke kan ordne opp i. Men man må vise at man er tilstede og villig til å lytte, sier Fevang.

Å vise tilstedeværelse innebærer også at foreldre må legge bort ting som distraherer, enten det er mobiltelefonen eller jobben, sier Fevang.

– Er vi helt og holdent tilgjengelige for barna, så kan vi hjelpe dem med å bearbeide vanskene sine. Det å snakke ut har en helende effekt der traumer kan bli bearbeidet. Da kan man også unngå produksjon av stresshormoner som lagres i hjernen, sier Fevang.

En-til-en-kontakt med den voksne er også viktig, sier Fevang. Man kan sette av 20 minutter daglig med barna der de er i fokus, og hvor man ikke blir distrahert av småsøsken, mobil eller jobb. Kvalitetstid kombinert med fysisk berøring har stor verdi for barna. Det handler om å skape et sted der man kan le og gråte sammen, og det er positivt å tulle og tøyse litt med barna.

En positiv spiral

Det er en sammenheng mellom det å ha god selvfølelse, selvtillit og mobbing, sier Fevang. Barn med en god selvfølelse orker og tør å prøve mer, og de tar det ikke personlig dersom de mislykkes. De er også mer utholdende og gir ikke opp like lett.

– For å ta et eksempel: Hvis det er viktig for gutter i 1. klasse å skyte på mål, så vil barn med en lav selvfølelse oppleve negativ bekreftelse dersom de ikke treffer mål etter noen få forsøk. De tar det som at de ikke er gode nok. Men et barn med høy selvfølelse vil heller se et potensial og øve og øve helt til de klarer å treffe mål. De har utholdenhet og får god selvtillit når de opplever mestring. Dette gir en god spiral og de har lettere for å få venner og oppleve mestring på flere områder i livet sitt, sier Fevang.

Med lederbakgrunn i barnevernet, har Fevang møtt sin del av barn med lav selvfølelse. Mange av disse hadde lav utholdenhet og tålte dårlig motstand. Hvis barn med lav selvfølelse spør andre barn om å få være med hjem og leke, og får et nei, så tar de det som en bekreftelse på at de ikke er gode nok, og stopper å spørre.

– Barn med en god relasjon hjemme får lettere god selvfølelse og opplever mestring. De med en dårlig relasjon hjemme får lettere en lav selvfølelse og opplever å mislykkes. De får ikke trening på det sosiale og blir dårligere på sosial kompetanse. Motsatt er det for den som ikke gir opp det å få nye venner, sier Fevang.

Må føle seg verdsatt

Nøkkelen til å hjelpe barn med å utvikle en god selvfølelse, er å fylle opp «kjærlighetstanken» deres, sier Fevang. Hun bruker konseptet «Kjærlighetens fem språk», som handler om at barn har ulike måter å føle seg verdsatt på. Å gi nok av det kjærlighetsspråket barnet responderer på, er med på å gi dem en god selvfølelse. Det kan være å yte tjenester, kvalitetstid, anerkjennende ord, fysisk berøring eller gaver, sier Fevang.

– Det at barn får og beholder venner er en av de beste måtene å forebygge mobbing på. Når de voksne bruker kjærlighetsspråkene hjemme og viser at de verdsetter barna, da er de også gode rollemodeller. Dette gir barna sosiale ferdigheter som øker sannsynligheten for vennskap, avslutter Fevang.

Les mer på jobbmotivert.no. Anita Fevang kan kontaktes på tlf: 454 77 827 eller epost: post@jobbmotivert.no