Tegn på grooming

Det kalles grooming når en voksen eller en ungdom forsøker å bli god venn med et barn i den hensikt å misbruke det. Er du usikker på hva som er i ferd med å skje, kan du konfrontere den voksne personen på en vennlig måte, er tipset fra en amerikansk organisasjon.

Den amerikanske organisasjonen Center for Child Protection skriver at 9 av 10 ofre for overgrep kjente og stolte på overgriperen. Det vanligste er altså et barn blir misbrukt av en person som barnet kjenner fra før. I tillegg kan fremmede søke «vennskap» med barn på nettet med plan om misbruk.

Organisasjonen viser til groomingens seks steg, her forkortet:

Overgriperen kontakter barnet.
Overgriperen later som at de har felles interesser.
Overgriperen fyller et behov hos barnet.
Overgriperen isolerer barnet.
Overgripereren introduserer noe seksuelt.
Overgriperen forsøker å beholde makten over barnet via skremsler.

Organisasjonens samarbeidspartner, Darkness to Light, skriver at overgripere faktisk kan bedrive en slags grooming mot foreldrene først, for å vinne dem som en troverdig venn, slik vil foreldrene for eksempel godta at overgriperen chatter med barnet.

Overgriperen kan altså fremstå som en god venn som hjelper familien. Han kan gå sakte frem og teste barnet. Kanskje forteller overgriperen noen seksualiserte vitser. Kanskje deler overgriperen en uskyldig hemmelighet og sjekker om barnet forteller den videre til foreldrene.

Når man leser at overgripere iskaldt manipulerer både voksne og barn, kan man ende opp med å ikke stole på noen og bli overforsiktig når det gjelder sitt eget barn. Det er vanskelig å gi råd om hvor forsiktig man bør være. Verden er i utgangspunktet et farlig sted, men det blir feil overfor barnet dersom familien låser seg helt inne.

Mulige tegn på grooming

Flere organisasjoner har laget lister over tegn som foreldre kan ta som et mulig varsel om at barnet er utsatt for grooming. Vi har slått sammen flere slike lister her:

Barnet får gaver, spesiell oppmerksomhet og tilbud om aktiviteter.
Barnet blir sakte isolert fra resten av familien og venner.
Barnet sier at kun en bestemt venn (overgriperen) forstår barnet.
Barnet trekker seg tilbake fra familien og vil ikke snakke om hva som er galt.
Barnet har tatt på seg klesplagg som du ikke har kjøpt.
Barnet vil ikke fortelle hvem det chatter med eller besøker.
Barnet blir gradvis utsatt for mer fysisk kontakt, fra en klem, til en bamseklem, til å sitte på fanget, til å sove i samme seng. Eller at en voksen venn «uheldigvis» komme borti private kroppsdeler eller kommer naken ut av badet.
Barnet holder på hemmeligheter sammen med en venn (overgriperen).
Barnet forteller det har fått en kjæreste, men du forstår ikke hvem det er eller hvor de møtes.
Barnet har relasjoner til en voksen og du forstår ikke hvorfor.
Barnet har endret språk og bryker nye ord.
Barnet er opptatt av seksualitet på en måte som ikke er normalt for alderen.
Barnet spør oftere etter mer penger.
Barnet har endret oppførsel eller humør.
Barnet er alltid trøtt.
Barnet kommer ofte alt for sent hjem.
Barnet skulker skolen.
Barnet har startet med rus.

Noen av punktene stammer fra organisasjonen ACCCE fra Australia. Andre punkter, se lenker nederst.

Som forelder kan man bli vettskremt av slike lister. Det er selvsagt fare for å tolke feil. Hva hvis tilbaketrekningen handler om at barnet har kommet i puberteten eller sliter med en vanskelig elev i klassen? Hva hvis den voksne personen bare er en snill person som forsøker å hjelpe og slett ikke er noen overgriper? Hva hvis barnet er miljøbevisst og rett og slett byttelåner klær med en venninne og slett ikke har fått ny jakke av en overgriper? Hva hvis trøttheten skyldes at barnet gamer med klassekamarater utover natten?

Confront with kindness

Organisasjonen Saprea skriver at hvis du føler deg ukomfortabel med en persons oppførsel over ditt barn, kan du benytte tre steg:

Start med noe positivt. Fortell personen at du er takknemlig for hva personen har gjort.
Forklar din bekymring. «Jeg vet at du har sagt at du kan hjelpe barnet mitt med lekser hjemme hos deg, men jeg vil gjerne være med i loopen når barnet mitt er sammen med andre voksne.»
Fortell hva du ønsker skal skje. «Det er flott at datteren min er med på fotballtreningen, men jeg synes ikke at det er nødvendig med egne treningstimer alene med deg som er trener. Men fortell gjerne om det er noe jeg kan hjelpe henne med selv når det gjelder fotball og trening.»

Saprea kaller dette for «confront with kindness». Organisasjonen skriver at en naturlig reaksjon vil være å støtte deg, for det naturlige vil være å ha samme mål som deg, nemlig å beskytte barnet.

Hvis du derimot vet, eller har sterk mistanke om, at personen er en overgriper, da bør du kontakte politiet.

Noen tips du kan gi barnet ditt

Hemmeligheter: Hvis en voksen sier at «dette må du ikke fortelle til mammaen din», da må du fortelle det til mammaen din. Det gjelder også hvis den voksne sier at mamma ikke vil forstå, at mamma vil straffe deg eller at det vil gå ille med mamma eller den voksne personen.
Gaver: Fortell foreldrene dine om gaver som du får fra voksne eller ungdommer.
Alene: Ikke gå til privat chat uten å spørre foreldrene om lov.
Temaer: Si fra til foreldrene hvis voksne begynner å snakke om voksne temaer med deg, det er for eksempel seksualitet, rus og så videre.
Gråt: Si fra hvis voksne forteller om fæle situasjoner og kanskje gråter når de snakker med deg.
Trusler: Si fra til foreldrene dine hvis noen skremmer deg og sier at noen vil dø eller noe slikt hvis du ikke gjør de sier.
Si fra: Si fra til foreldrene dersom du opplever noe ekkelt, ubehagelig eller skremmende på nettet.