Hugo Cabret

Historie

Hugo Cabret bor på en jernbanestasjon i Paris på 1930-tallet. Hjemmet hans er det store urverk-rommet i klokketårnet, og Hugo sørger for at alle urene på stasjonen går riktig. Han er en mester i å reparere ting, og har ingen problemer med å holde alle tannhjul og andre mekaniske dippedutter i tipp topp stand.

Men Hugo er ensom og bærer på en tung sorg. Moren hans døde da han var liten, og faren omkom i en forferdelig brann. Det eneste han har igjen er en menneskelignende robot som faren hadde et stort ønske om å reparere. Hugo er sikker på at faren har etterlatt ham en beskjed som roboten vil formidle dersom han klarer å sette den i stand. Men det går ikke uten en helt spesiell hjerteformet nøkkel.

Snart møter han den leseglade og eventyrlystne Isabelle, og det blir starten på et fantastisk eventyr. Den hjerteformede nøkkelen starter ikke bare roboten, den åpner også døren til en utrolig historie som involverer den legendariske filmskaperen Georges Méliès, en av fiksjonsfilmens store pionerer.

Vurdering

”Hugo Cabret” har knapt vart i ti sekunder før man forstår at dette vil bli en spesiell filmopplevelse. Kameraet begynner over et vinterkaldt Paris, før vi beveger oss ned til den store jernbanestasjonen og gjennom folkemengden. Det hele er en omvendt variant av en av de første publikumssuksessene i filmhistorien – ”Ankomsten av et tog til stasjonen i La Ciotat”. I 1896 fikk denne filmen publikum til å rope forskrekket fordi de trodde at et tog var i ferd med å kjøre over dem. Når vi ser ”Hugo Cabret” med 3D-briller på nesen får vi følelsen av at snøfnuggene treffer oss på nesen og at alle menneskene på stasjonen fyker gjennom kinosalen rundt oss. Det er nesten så man flytter litt på seg i stolen.

Dette er den første av en lang rekke forseggjorte detaljer – både filmteknisk og fortellermessig. Ikke siden ”Avatar” har vi sett en film som bruker 3D på en så lekker måte. Når dette kombineres med frisk fortellerglede, fantasi og en svært underholdende og engasjerende historie er det bare å sette seg godt til rette i kinosalen og kose seg.

Innholdsmessig er dette en svært rik film. Hovedhistorien presenterer et mysterium som er både originalt og rørende, samtidig som fortellingen krydres med fart, spenning og humor. Ikke minst bihistoriene bidrar til humoren, der vi blant annet møter en klumsete og kjærlighetssyk stasjonsinspektør. Det finnes også flere lag av mening formidlet ved hjelp av rik symbolbruk, samt noen morsomme historiske referanser. Og ikke minst – filmen gir et flott og underholdende innblikk i filmmediets tidlige historie. Selv om historien er fiktiv, er den basert på faktiske hendelser i Georges Méliès sitt liv, og referansene til hans arbeid er korrekte.

Hovedbudskapet i filmen handler blant annet om å finne sitt formål i livet. Hugo elsker å reparere mekaniske ting, men det han egentlig vil reparere er sin egen sorg og ensomhet. Når han får sjansen til å reparere et annet menneskes sorg, åpner det seg en mulighet for at han selv også kan få det bedre – om enn på en litt annen måte enn han hadde tenkt seg.

Egnethet

”Hugo Cabret” har fått syv års aldersgrense, og anbefales på det varmeste for alle fra denne alderen. Og da mener vi alle. Barn og unge kan fryde seg over en underholdende, fantasifull og usedvanlig vellaget film. Voksne kan i tillegg glede seg over et innholdsrikt verk laget av en stor filmkunstner. Filmelskere kan glede seg over en storartet kjærlighetserklæring til filmen som drømmenes medium. Ja, her finnes det virkelig noe for alle.

På grunn av noen dramatiske scener bør ikke foreldre la barn yngre enn aldersgrensen se filmen.

Konklusjon

Denne filmen må sees på kino. Vi oppfordrer alle til å finne frem 3D-brillene, samle familien og sette kursen mot nærmeste kinosal.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Enkelte truende og dramatiske sekvenser gjør at filmen får 7-årsgrense.

Filmtrailer: