Min egen sønn hadde gaming som lidenskap

Det er rett etter et innlegg på helsesykepleierkongressen når vi møter Kjersti Toppe. I en sofakrok på et konferansehotell midt i Hamar sentrum får vi høre mer om hennes inngang i politikken, bakgrunn som lege og travle år som seksbarnsmor i Bergen.

– Vi fikk seks barn på tolv år, og ble nok på mange måter storforbrukere av kommunens tjenester. Det innebar sjekk på helsestasjonen, innskriving i barnehage, skole, SFO og diverse idrettslag. Som en del av familie med lange røtter og tilknytting til Senterpartiet, ble jeg etter hvert spurt om å stille i lokalpolitikken og valgt inn til Bergen kommunestyre i 2003. Og på mange måter opplevde jeg å ha noe å bidra med når det gjaldt familiepolitikk, ikke minst fra egne erfaringer som mor og kontakt med tilbudene i lokalsamfunnet, forteller Toppe.

Digitale dilemmaer har endret seg drastisk bare de siste årene

De to siste årene har hun vært barne- og familieminister og hatt mulighet til å påvirke familiepolitikken over hele landet. Digitale dilemmaer har vært et tema og noe som har endret seg drastisk bare de siste årene.

– Småbarnsforeldre og foreldre generelt har langt mer å forholde seg til når det gjelder mediebruk enn tidligere. Det var jo film, TV og dataspill med Nintendo 64 når mine barn var små, og selv da var tidsbruk på skjerm et tema. Samtidig er alt det nettbaserte og muligheten for kontakt med hele verden en ny dimensjon som foreldre i dag må forholde seg til. At barn er sosiale på nett er så klart både positivt og utfordrende, men dette innbyr også risiko for utenforskap, overgrep, netthat, overdreven tidsbruk og mer, påpeker Toppe.

Spillglad sønn

Toppe har selv en sønn som betegner seg som «gamer» også i voksen alder. Og det å ha et barn som omfavnet medieinnhold fra tidlig alder av, ga perspektiver også på det positive med barn og unges skjermbruk.

– Fra min sønn var liten av elsket han alt som hadde med film og spill å gjøre. Derfor har det vært viktig for meg å ta spilling som aktivitet i forsvar. Dette er barn som er sosiale når de spiller med hverandre, opplever mestring og lærer ferdigheter som kan være nyttige i mange sammenhenger selv utenfor spillingen, sier Toppe.

Derfor er viktig at vi ikke snakker ned spilling som aktivitet

Tidligere hadde barndommen kanskje et tydeligere skille mellom når man var digital eller ikke. Men nå går livet på og utenfor skjerm om hverandre, påpeker Toppe.

– Derfor tenker jeg at det er viktig at vi ikke snakker ned spilling som aktivitet. For noen er det virkelig den store lidenskapen, selv om noen foreldre kanskje hadde foretrukket at barna var spiss på fotballaget i stedet. Vi bør være litt forsiktige med å dømme hva som er bra eller ikke bra når det gjelder barn og unges preferanser og valg av aktiviteter, mener Toppe.

Steile fronter for og imot skjerm

I den sammenheng har året så langt gitt grobunn for kronikker, Facebook-grupper og debatter som er kritiske til barn og unges skjermbruk. Spesielt aldersgrensen på sosiale medier, og høy skjermbruk i skolen har vekket høyt engasjement både hos foreldre og politikere.

– På den ene siden er det viktig å redusere risiko og skadelig bruk, samtidig som man ikke bør stenge døren helt for de positive mulighetene som finnes med digitale medier. Jeg tror balanse er et nøkkelord. Noen etterspør tydeligere anbefalinger fra myndighetene, men en annen løsning som også er verdt å trekke frem er tekniske innstillinger der foreldre selv kan gå inn på apper, spill og enheter og regulere hva barna skal ha tilgang til. Det blir stadig flere slike muligheter, sier Toppe.

Hun mener derfor at informasjon og kunnskap til foreldre kan være vel så viktig som kravet om at myndighetene nødvendigvis skal gå inn og lovregulere.

– Vi vet heller ikke om endret aldersgrense for bruk av sosiale medier vil virke etter intensjonen. Nå er denne satt til 13 år og basert på personvern, men i realiteten befinner jo en del yngre barn seg på plattformene allikevel. Her er det minst like viktig å stille flere krav også til tech-aktørene om å ta ansvar for barn og unges bruk og tilstedeværelse på plattformene, mener Toppe.

Men alle andre får jo lov?

Barne- og familieministeren har stor forståelse for foreldre som opplever at de står i en kvis, blant annet når noen får tilgang til apper tidligere enn andre.

– Det er ikke enkelt når mange i klassen får lov til å bruke sosiale medier, og denne bruken normaliseres. Da oppleves man kanskje som den strenge forelderen som holder igjen, og barnet selv kan føle seg utenfor. Derfor tenker jeg at det er positivt med den pågående debatten om aldersgrenser og unges skjermbruk generelt. Det kan fremme holdninger og gjøre det lettere for foreldre å ta opp tematikken på foreldremøter. En slags selvjustis som gjør det lettere å utsette sosiale medier i en foreldregruppe for eksempel, påpeker Toppe.

Da oppleves man kanskje som den strenge forelderen som holder igjen

Hun er allikevel klar på at noen grep må tas for å gi barn og unge en bedre mediehverdag.

– At unge blir utsatt for skadelig og ulovlig reklame, enten det er reelle eksempler der unge har blitt vist annonser for slankepiller eller kosmetisk kirurgi, er helt hinsides. Her har vi et myndighetsansvar for å hindre at unge blir utsatt for skadelig reklame som går rett på utseendepress. Samtidig er ikke dette et lovtomt område i dag heller, sier Toppe.

Hun nevner også skjermbruk i ung alder og hvordan dette kan påvirke små barns utvikling, samt sammenhengen mellom skjermbruk og psykisk helse som eksempler på utfordringer som bør undersøkes nærmere ved dagens mediebruk.

For bekymret og overvåket?

Et annet emne som opptar ministeren, er dilemmaet med foreldre som overvåker egne barn. I dag kan alle foreldre enkelt overvåke barnets posisjon på et kart når de bruker mobiltelefoner og smartklokker.

– Her savner jeg en større debatt ettersom dette er en ny dimensjon i barneoppdragelsen fordi teknologien finnes. Samtidig har alle barn har rett til et privatliv og dette må balanseres opp mot foreldres mulighet til å overvåke. Her er det så klart nyanser enten barnet er fem år eller sytten år så klart. Men det finnes også foreldre som overvåker ungdommenes aktiviteter på nett, presiserer Toppe.

Hun legger til at selv om noen barn samtykker til overvåkningen, så er det kanskje ikke så lett for barna å si nei til foreldrene heller.

– Jeg er opptatt av at barn og unge er selvstendige individer og må få oppleve en reell selvstendighetsfølelse. At overvåkningssamfunnet har gått helt ned til familienivå er noe vi må snakke mer om. Intensjonen til foreldrene er som regel god, og mange gjør det ut fra en bekymring og forsikring om at barnet har det bra. Men kanskje går vi over en terskel allikevel? Spør Toppe.

Eget skjermbrukutvalg og ny stortingsmelding i vente

Hva gjør så myndighetene for å lette på foreldrenes hverdag? Toppe forklarer at det jobbes for å undersøke mer om effektene av barn og unges mediebruk.

– Blant annet er det satt ned et eget skjermbrukutvalg, som skal se på konsekvenser av skjermbruk og hvordan den påvirker oppveksten til barn. I tillegg jobber vi med en stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Her vil vi blant annet ta opp utfordringer som mobbing og utenforskap og personvernutfordringer. Meldingen skal også omhandle forbrukervern, deriblant reklame rettet mot barn som kan være skadelig for deres psykiske helse. Det er noen åpenbare områder som man kan jobbe med og påvirkning som unge ikke skal bli utsatt for, forteller Toppe.

Når vi nærmer oss avslutningen av samtalen med barne- og familieministeren, spør vi om hun har noe mer å legge til. Og da er det uroen for barn som har høy skjermtid.

– Dette gjelder for alle voksne, og det er veldig lett for meg å snakke kritisk om barn og unges skjermbruk. Man snakker mye om å skape gode vaner hos unge, men så praktiserer vi kanskje det motsatte når det gjelder egen mobilbruk. Så vi trenger at debatten om skjermtid løftes til å ikke bare handle om unge, men også om skjermbruk i samfunnet generelt, avslutter Toppe.

Les mer:

• Jonas Gahr Støre: Barn som gamer skal ha engasjerte voksne rundt seg
• På Discord snakket guttene om følelser
• For strenge foreldre kan hindre ungdom fra å delta digitalt
• Slik reduserer du uønskede videoer på barnas mobil
• Opptak av webinar: Politiets Nettpatrulje – slik kan du trygge barn og unge på nett

Alle foto: New Africa / Shutterstock

---

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.