For strenge foreldre kan hindre ungdom fra å delta digitalt

GPS-overvåkning, straff og gjennomgang av ungdommens nettleserlogg, er eksempler på foreldrestrategier som kan føre til at unge mister muligheten til å delta digitalt.

Har alle ungdom mulighet til å delta digitalt? Akkurat det er spørsmålet og navnet på rapporten som Redd Barna lanserte for et drøyt år siden. Her vurderte man hvilke barrierer tenåringer møtte på når det gjaldt å kunne delta i det digitale samfunnet, enten det gjaldt alt fra arbeid med skole til å bestille en legetime.

I tillegg til dårlig tilgang til nett, mangel på utstyr og en del andre hindringer, ble også manglende foreldrestøtte nevnte. Og med det foreldre som var altfor strenge. I rapporten står det om måter foreldre kan være en barriere for digital deltakelse. Altså foreldre som:

  • Overvåker og bruker lokasjonsdata for å vite hvor ungdommene befinner seg
  • Logger tidsbruk og registrerer hva de (unge) søker på
  • Kontrollerer og begrenser bruk på grunn av bekymringer for ungdommenes atferd
  • Fjerner tilgang til mobil og nettet som avstraffelse
  • Ensidig negativt syn på ungdoms bruk av nett
  • Lite forståelse for at digital deltakelse er viktig for å kunne leve et vanlig ungdomsliv
  • Ikke nok ferdigheter om digitale tjenester og verktøy
  • Lite kompetanse til å støtte, veilede og gi ungdom rammer for nettbruken

Ny teknologi har gitt nye muligheter til å overvåke. Og kanskje gjør man ting i dag som ville vært helt uhørt for 20 år siden som for eksempel et kart der man kan se hvor andre er til enhver tid, sier Kaja Hegg som er rådgiver i Redd Barna.

Foto: Redd Barna. Bildet viser Kaja Hegg.

Kaja Hegg er rådgiver i Redd Barna. Foto: Redd Barna.

Hun mener at barn og unge har rett til privatliv og selvstendighet uten at foreldrene skal ha kontroll på søk, hvor man er og hvem man snakker med. Samtidig som det er nyanser og forskjeller her, blant annet avhengig av barnets alder og modenhet.

Foreldre bruker GPS-sporing og søkehistorikk

En undersøkelse fra Medietilsynet tidligere i år viser hvordan foreldre på ulik vis følger med på barnas ferdsel og mobilbruk:

  • Over halvparten av foreldrene til 9–10-åringer har tatt i bruk teknologi som sporer eller viser hvor barnet er.
  • Nesten seks av ti av foreldre til barn som er mellom 11 og 12 år sjekker innhold som barnet har sett på nett.

Flere av barna i undersøkelsen synes det var positivt at foreldrene kunne spore dem, men andre synes at det var invaderende.

– Den største beskyttelsen for barn og unge er dialog, nærvær og tillitt. Og jo eldre barna blir, jo større rett har de på å ikke bli overvåket hele tiden. Disse kartfunksjonene gir ikke nødvendigvis riktig informasjon heller, og kan på den måten gi en falsk trygghet, sier Hegg.

Ved gjennomgang av søkehistorikken til barna, er hun klar på at barn og unge kan finne måter å omgå for streng kontroll. For eksempel ved å slette søkehistorikken sin. I tillegg kan de bli vist innhold fra jevnaldrende. Man kan med andre ord aldri være helt sikret mot at barna opplever skadelig innhold på nett.

– Så er det nyanser i bildet her avhengig av barnas alder. Det er mer naturlig å ha rammer på plass omkring åtteåringen kontra 17-åringen for eksempel. Skal man inn og sjekke søkehistorikk eller GPS-posisjon er det viktig å være åpen og ærlig med barna om det. Og i ungdomsalder er det naturlig å slippe opp grepet mer, mener Hegg.

Umulig å helgardere seg

Barn og unge har rett til å bruke medier, men også rett til beskyttelse fra innhold som kan være skadelig. Og akkurat denne balansegangen er ikke alltid like lett å nå, sier Hegg.

– For de aller yngste vil det være mer naturlig å ha nettfilter og andre foreldreinnstillinger påslått. Samtidig er det alltid en risiko for at barnet opplever ugreit innhold. Det kan hende at de ser skremmende videoer på Youtube eller andre plattformer som man i utgangspunktet tenker er helt ok. Eller at de kommer i kontakt med fremmede i spill som man har tillatt. Derfor er det viktig å ha en dialog på plass med barna, og ikke bare satse på kontroll og overvåkning, påpeker Hegg.

Etter hvert må ungdommen få flere muligheter til å bruke nettet etter eget tempo og behov.

– Det kan være en utfordring med ungdom som vokser opp i veldig strenge miljøer, og som ikke har tilgang til informasjonssider som Ung.no eller Sex og samfunn som eksempel. Internett er en viktig arena for vennskap, fritidsaktiviteter og innhenting av informasjon. Og samfunnet er i dag lagt opp til å være også digitalt, presiserer Hegg.

Bruker du Snapkartet?

Kaja Hegg har også skrevet en kronikk i Dagsavisen om foreldre som følger barnas posisjon via Snapkartet.

– Det kan føles trygt for foreldre å se at barna har kommet seg hjem fra skolen, eller at de faktisk er der de har gitt beskjed om. Det kan gi en følelse av trygghet og kontroll. Samtidig gir ikke alltid snapkartet sikker kunnskap om hvor barna faktisk er. Noen ganger slår barna kartet av og på, mobilen kan være utladet eller ungdommen kan la være å bruke telefonen. Da ser det ut som de er et sted de egentlig har dratt fra, forteller Hegg.

Hun påpeker også at barn har godt av å lære seg å holde avtaler og bli selvstendige.

– Ungdom har rett på privatliv, og kan oppleve det som overvåking og kontroll dersom foreldre sjekker posisjonen deres på kartet. Barn skal kunne gå en omvei hjem fra skolen og bevege seg uten at foreldrene alltid har oversikt, sier Hegg.

Ok å bruke foreldreinnstillinger

Rådgiveren anbefaler bruk av foreldreinnstillinger på apper, mobiltelefoner og spill.

– Særlig for de yngste kan det være fint å slå av varsler, begrense tilgang til voldelig og ugreit innhold og ellers ha rammer for barnets personvern. Mange apper og spill er laget for å holde på brukerens oppmerksomhet, og da er det fint å kunne dempe på masete varsler. Men her er det viktig med åpenhet med barna om hvilke grenser man har, og gi de muligheten til å medvirke, sier Hegg.

Hun er også positiv til at det nå stilles stadig strengere krav til plattformene og tech-aktørene.

– Her bør plattformene selv et ansvar for å tilpasse tjenestene sine til barn, avslutter Hegg. Men det er helt nødvendig at vi får på plass et strengere regelverk som gjør at barn blir bedre beskyttet mot skadelig innhold, og tjenestene ikke lenger kan ha en forretningsmodell som tjener penger på barnas tid og oppmerksomhet.

Les mer:

Foto: Violator22/ Shutterstock


Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.