– La barna koble av med dataspill

Barn og unge spiller tv-spill først og fremst for underholdningens del, og det har stor verdi i seg selv, sier Munthe. På samme måte som voksne trenger å koble av etter en hektisk hverdag, behøver også barn tid med interessene sine.

– Hele 96 prosent av gutter og 76 prosent av jenter i alderen ni til 16 år spiller spill ifølge Medietilsynets undersøkelser om barns medievaner. Så dette er en viktig fritidssyssel og en helt normal interesse for veldig mange barn. Et balansert liv med skole, lekser, fysisk aktivitet, familie, venner og dataspill kan være positivt. Man må også tenke over at i noen tilfeller, så går tid med venner og dataspill inn i hverandre, da barn kan spille sammen på nett, eller i samme rom og på samme skjerm, sier Munthe.

En positiv bieffekt er at barn også kan lære en del ting av å spille dataspill, sier Munthe. I og med at de aller fleste spill er på engelsk, så kan man lære ord og uttrykk på engelsk. Og nettbaserte konkurranse- eller skytespill inneholder en hel mengde statistikk og tallmateriale om alt fra måling av tid til antall oppnådde poeng per lag. Det kan også være virtuell pengebruk for å kjøpe utstyr i spillet. Så her regner jo barn med det man i matematikkfaget kaller semikonkreter (bilder og symboler, red.anm.).

– I Cities: Skylines (PEGI 3), som er en bybyggersimulator, lærer man om alle aspekter som må til for å få et velfungerende samfunn. Det kan være å håndtere budsjetter, se hvilke behov innbyggerne har for utdanning, helse, transport og så videre. Alt dette er overførbart til å forstå hvordan samfunnet og politikken der man bor fungerer.

– Det finnes også mange spill som har en sterk handling som man engasjerer seg i. Horizon Zero Dawn (PEGI 16, vold) kan nevnes som et eksempel, om en modig kvinne som skal redde hele verden. Dette gir et forbilde å se opp til, og presenterer spilleren for et verdisyn og et positivt kvinnesyn. Ved å vær delaktig som helt, for det er det som gjør at spill er så spesielt, det at man trer inn i skoene til hovedpersonen, og når man redder verden nok ganger i spill, så får man også en tro på det gode. For ikke å nevne en enorm mestringsfølelse og opplevelse av at også jeg kan få til store ting i livet mitt, sier Munthe.

Nettbaserte spill kan også gi rom for samarbeid og kommunikasjon, der et lag må prate sammen og lage planer for å nå målet sitt, sier Munthe.

Gode spillanbefalinger

Overcooked (PEGI 3) er et spill Munthe anbefaler, som anbefales fra tre år og helt opp til voksen alder. Her skal man lage mat i en kamp mot tiden, og man kan samarbeide flere på samme skjerm. Stadig nye utfordringer gjør at spillbrettet endrer seg, og dette er gøyalt, kaotisk og komisk til samme tid. Spillet passer like godt for venneflokken som familien.

– Mario Kart Deluxe (PEGI 3) er også et supert spill med kjente og kjære karakterer fra Nintendo. Her kjører man i tidenes billøp, og kan legge ut hindringer for hverandre. Dette er et spill som er veldig gøy for hele familien. I Splatoon 2 (PEGI 7, vold) får man skytespillelementer som er ufarliggjort for barn. To lag konkurrer mot hverandre på nett for å dekke mest mulig areal med maling. Også har man Overwatch (PEGI 12, vold) for barn som er i mellomfasen mellom spill for de yngste, og spill for de eldste. Overwatch er et engasjerende skytespill med fantasielementer og stilige karakterer. Her konkurrerer to lag på nett mot hverandre. Målet kan være alt fra å eliminere hverandre, til å gjennomføre ulike oppdrag. Spillet har tolvårsanbefaling og er fritt for blod og gørr, og baserer seg i stor grad på fiksjon. Dette skytespillet er et lysere alternativ til andre skytespill på markedet, sier Munthe.

Dersom foreldre ønsker å finne spill til barna sine, henviser Munthe til Barnevaktens spillsider. Her kan man lese om mange av de nyeste spillene som utgis, og man kan lese hva Barnevakten mener om både innhold, positive aspekter, læringsmuligheter og egnethet. Det er også mulig å lese vurderinger av vanskelighetsgrad, og funksjoner for å filtrere spill etter alder.

– Spilltrailere på YouTube er også nyttige og kan gi et visuelt innblikk i hva spillet handler om. Og for øvrig kan man søke etter spillanmeldelser på nett. De kontroversielle spillene vil raskt dukke opp på radaren. PEGI, de som definerer aldersanbefalinger i Europa, har også nettsider der man kan finne aldersanbefaling på spill, samt begrunnelsen for det. Vi gjengir også dette på Barnevaktens nettsider, sier Munthe.

Hvor lenge skal barna få spille?

Alltid, alltid ta barna med i diskusjonen når man skal finne ut av regler for spilletid, sier Munthe. Da får begge parter i det minste en grad av eierforhold, og grensene virker mer meningsfulle.

– Tenk selv hvis du hadde hatt en sjef på jobben som var totalt kontrollerende og der du ikke hadde noe som helst du skulle ha sagt. Da er det ikke like greit å følge opp beskjeder og gjøremål. Det er viktig å i det minste vise at man forstår og anerkjenner barnas mening, og så gjelder det å finne egnede rammer etter å ha lyttet til deres innspill.

– Husfred.no har noen gode samtaleverktøy som man kan ta med seg i prat i «møtet» med barna. Og jo eldre barna er, jo mer ansvar og tillit bør man gi dem. Det er vanskelig å håndheve spilletid utenfor hjemmet når barna er med venner, men et godt grunnlag setter man innenfor husets fire vegger. Fri flyt er verken positivt for foreldre eller barn. Og så må man huske at mange andre foreldre har akkurat samme utfordring hjemme. 46 prosent av foreldre i Norge er ofte eller av og til uenige med tiden barna bruker på dataspill, ifølge Medietilsynets undersøkelse, sier Munthe.

Så bør man vurdere om det bør være ulike regler for tidsbruk i ukedagene når man har lekser og fritidsaktiviteter å holde på med, kontra helger og ferier, sier Munthe. Han sier at et godt råd er å alltid gi barna et hint ti til femten minutter før det er på tide å skru av skjermen for dagen.

– Vær også obs på forskjellen mellom nettspill og spill der man spiller alene. I nettspill er det vanskeligere å skru av spillet øyeblikkelig, da «runden» eller kampen er ferdig når den er ferdig. Da kan det være lurt å avtale med barna at de skal skru av så snart kampen er ferdig i stedet for et bestemt tidspunkt, for å unngå unødvendig irritasjon, sier Munthe.

Hvilke regler bør gjelde når barna spiller?

Aldersanbefalingene er både relevante og fornuftige å forholde seg til, sier Munthe. Det er spesifikke kriterier til en bestemt aldersanbefaling, for eksempel at et spill er skremmende, inneholder sterke innslag av vold, eller seksuelt innhold.

– Som forelder bør man allikevel ta sine egne vurderinger til slutt, og man bør ta seg tid til å lese seg opp på en anmeldelse eller to, samt se spilltraileren. Dette tar ikke lang tid, og man blir bedre i stand til å samtale med barna om hvorfor eller hvorfor ikke de bør spille et bestemt spill. Et godt argument for aldersanbefalinger er at det er spillbransjen selv som bestemmer disse, og ikke sure gamle onkler og tanter som ikke vil at barn skal få kose seg med dataspill, sier Munthe.

Man bør også bli enige om pengebruk, sier Munthe. Spillindustrien har blitt så stor at det stadig strømmer til nye titler på markedet. I tillegg finnes det jo en rekke spill der man kan kjøpe mer innhold, utstyr og annet nedlastbart materiale til spillet. Så det er lurt å ha klare avtaler om hvor mye penger barna skal kunne bruke på spill i måneden.

Spill er sosiale på godt og vondt

Mange spill har chatfunksjoner og muligheter til å opprette vennelister, sier Munthe. Her kan barn kommunisere med både kjente og fremmede på nett.

– Snakk med barna om det å møte fremmede på nett, og ikke dele personlige opplysninger om bosted, fullt navn, og lignende. En del spillkonsoller som Playstation og Nintendo Switch lar deg sette på ulike foreldrebegrensninger. Der kan man blant annet kan skru av nettkommunikasjon helt, noe som kan være relevant for de aller minste barna.

– Snakk også med barna om folkeskikk på nett. En del av miljøene kan være tøffe, og kommunikasjonen konkurransepreget. Så oppfordre barna dine til folkeskikk også på nett, og til å si ifra hvis de får stygge kommentarer mot dem. Vi foreldre må være tillitsfulle voksne som barna kan snakke med, og vi bør ikke automatisk reagere med straff og konsekvenser hvis noe går galt. Det er ingen automatikk i at barna har skylden for ubehagelige opplevelser på nett, avslutter Munthe.