Gaming ble fristed for uoppnåelige krav i barndommen

Født med en mild grad av cerebral parese, ble både skole og barndom ekstra krevende for Elisabeth Sivertsen. Men i spillingen fant hun ubegrenset mestring.

Selv når fingertuppene så vidt nådde familiens datamaskin, har Elisabeth Sivertsen hatt en fascinasjon for dataspill. Den gang var det fargene i spillet Løvenes Konge som traff henne – En fantasiverden fri fra kravene som ble satt ellers i livet.

– I spillingen kunne jeg endelig føle meg som alle andre. Det var en frihet fra kravene som ble satt alle andre steder og som jeg ikke hadde forutsetninger for å kunne nå opp til. Så dataspill ble for meg et møte med ubegrenset mestring, forteller Sivertsen.

Foto: Elisabeth Sivertsen

Hun ble født med en mild grad av cerebral parese, som er en skade i hjernen som rammer signalene som går til musklene – og dermed bevegelse.

Inni meg følte jeg meg aldri god nok

– Jeg så ut som alle andre, var arbeidsom på skolen og fikk til mye. Men inni meg følte jeg meg aldri god nok. Og selv om jeg likte skolen, nådde jeg aldri opp til kravene som ble satt. De ble uoppnåelige på grunn av kroppens begrensninger enten det var i gymtimen eller norsken, sier Sivertsen.

Men dataspill ga mestring

Det tok ikke lang tid før Elisabeth fant glede i spill som Pokemon, Spyro the Dragon, Crash Bandicoot og Tomba. Alle er fargerike verdener som hun sier at hun har «spilt i hjel».

– I spill så kan man alltid prøve på nytt om man feiler. Og det har ingenting å si om det tar en dag eller syv uker å nå målet sitt. I hverdagen derimot kommer kravene på løpende bånd. Og jo eldre du blir, jo mer øker graden av forventning. Ta lesing som eksempel. Når man mestrer et nivå på skolen, så forventes neste nivå. Men for meg med mine begrensninger ble barrieren for stor, påpeker Sivertsen.

I spill kan man alltid prøve på nytt om man feiler

Med alderen har sykdomsbildet til Elisabeth blitt mer krevende. Blant annet strevet hun med leddgikt. Det gir smerter i hender og ledd, og skaper hindringer for spillingen.

– Samtidig er dataspill et ypperlig medium og tilpasset personer med ulike funksjonsnedsettelser. Jeg vil nesten våge å kalle dataspill den mest tilgjengelige hobbyen som finnes. For i motsetning til andre fantastiske aktiviteter som fotball eller håndball, må man ikke ut av huset, fordi gamingen kommer inn i hjemmet der du allerede er, mener Sivertsen.

Spill kan tilpasses blinde og hørselshemmede

Mange spill i dag utvikles med innebygde funksjoner som hjelper enten man strever med syn, hørsel, dysleksi eller andre barrierer, forteller Sivertsen.

– Et av områdene som spill tilpasses på dreier seg om kommunikasjon. Ta som eksempel at man av ulike grunner ikke kan bruke stemmen. I spillet Rocket League er man avhengig av kommunikasjon når man spiller med lagkamerater. Men det finnes en forhåndslagd liste med meldinger som man kan bruke, og man kan til og med skreddersy ulike typer utsagn i spillet, sier Sivertsen.

Hun forteller også at Playstation- og Xbox-konsollen har utviklet egne kontrollere for de med funksjonsnedsettelser. Kan man ikke bruke hendene, så er det fullt mulig å bruke beina til å styre spillfigurene i stedet.

– Dersom man har synshemninger, kan man i spillet The Last of Us skru på en funksjon som øker kontraster. Da fjernes alle farger i spillet bortsett fra på spillkarakterene. Og da blir man ikke distrahert av alt annet. I andre spill blir absolutt alt som skjer beskrevet og lest opp med tale slik at personer som er blinde eller svaksynte kan delta. Spill som Sea of Thieves, Forza og God of War har alle fått til mye når det gjelder hjelpemidler, påpeker Sivertsen.

Noen få spill har tegnspråk

Undertekst er et vanlig hjelpemiddel for de som har nedsatt hørsel. Men talespråk og tekst er to ulike ting, påpeker Sivertsen. Blant annet forsvinner underforstått kommunikasjon som toneleie, eller signaler om hvem som snakker.

– Derfor er det i noen spill lagt inn funksjoner som viser en pil på den som snakker. Eller indikasjoner i tekst som utbroderer dialog, for eksempel om det er sagt med sarkasme. Andre hendelser i spill er vanskelig å oppfatte uten lyd, som at det kommer et angrep fra en viss retning eller at motspillere beveger seg utenfor synsrekkevidde. Derfor har noen spill piler og indikasjoner på et kart som viser hvor lyden kommer fra, forteller Sivertsen.

Andre spill har logiske hindringer som må løses i hast og hu. Men også disse kan tilpasses på et kognitivt nivå.

– Som i spillet Prince of Persia kan man forlenge tiden man har til å forsvare seg i et angrep. Eller så kan man ta bilder fra ulike områder i spillet og plassere de på et kart. Det hjelper veldig dersom man strever med hukommelse eller trenger større tidsrom for å løse utfordringer, sier Sivertsen.

I superheltspillet Spider-Man 2, kan man blant annet endre hastigheten på spillet, og skru på undertekst på norsk og funksjoner der den som snakker lyser opp.

Sivertsen forteller at det varierer veldig fra spillutvikler til spillutvikler hvor godt spillene tilpasses ulike behov. Mange er motiverte for å gjøre slike tilpasninger, men det kommer også an på økonomi og hvilken kunnskap man har.

– I tillegg tar det ofte flere år for å lage et spill. Og de tilpasningsmulighetene og teknologien som vi tenker er kjempebra nå, er kanskje ikke lagt inn i spillene som allerede er kommet langt i produksjonen. Derfor tar dette tid, presiserer Sivertsen.

Oppfordrer foreldre til å senke skuldrene

Basert på egen erfaring med spill som frirom fra tøffe krav i hverdagen, oppfordrer Sivertsen foreldre til å tillate det samme ovenfor egne barn. At barn må få ha sine pauser fra forventninger i hverdagen.

– Om man sliter med lesing er det frigjørende å sette seg ned med et spill som leser opp teksten sammen med deg. Og utover det er det fint å bare ha mulighet for å slappe av og senke skuldrene i en hverdag som ellers kan oppleves som krevende for mange. Særlig om man har barrierer i kroppen slik jeg har, mener Sivertsen.

Barn må få ha sine pauser fra forventninger i hverdagen

Hun påpeker at spilling er mer enn bare det som skjer på skjermen. For mange er det en sosial aktivitet som byr på vennskap, fellesskap og tilhørighet.

Sivertsen er også aktiv som «Arevya» på blant annet Tiktok og Instagram der hun ivrig forteller følgerne sine om flere slike muligheter som finnes.

Les også

Foto: Alle bildene er gitt til oss og brukt med tillatelse fra Elisabeth Sivertsen. Skjermdumper er fra hennes egen Tiktok-konto.


Tips og råd om nettvett hver uke, samt tilgang til webinarer om nettvett: Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett