Foto: Wikipedia/Kolbkorr etter denne lisensen: https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/

Barn kjøper spin-off-produkter fra TV-serier og spill – hva er reglene?

Etter at barn og unge har blitt hektet på populære TV-serier eller dataspill, kan de gå på kjøpesenteret og kjøpe bamser og drikkeflasker som er knyttet til spillene eller programmene. Denne formen for "markedsføring" rammes ikke av reglene for produktplassering.

Søker du for eksempel Pippi Langstrømpe i Google, er du to klikk unna en rekke spin-off-produkter som er til salgs.

Noen ganger viser Google frem kjøpsmuligheter uten at man har valgt menyvalget «shopping». Barnevakten søkte for eksempel etter NRKs Fantorangen og Google viste da muligheter for en handel der og da.

Hva er forskjellen på produktplassering og salg av spin-off-produkter?

Et vanlig grep innen markedsføring er å plassere produkter i filmer, TV-programmer og spill eller å betale en influenser til å snakke om produktene. I slike tilfeller skal du få beskjed på forhånd om at opplevelsen inneholder markedsføring.

Her er et eksempel på en norsk film som har produktplassering.  En artig øvelse for å bevisstgjøre barna at de blir påvirket, er å se filmen og skrive ned underveis hva dere tror er plasserte produkter. Så kan dere se fasiten etterpå (et stykke ned på siden).

Hva da med NRKs Fantorangen? Man kan kjøpe Fantorangen-produkter i ulike butikker, så hvorfor får man ikke et varsel på forhånd i programmer der Fantorangen opptrer?

Vi fikk hjelp av Forbrukertilsynet og Medietilsynet til å forstå reglene.

Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet. Foto: Medietilsynet/Mathias Fossum.

–For at noe skal være produktplassering må det foreligge en markedsføringshensikt. Vi legger til grunn at formålet med NRKs Fantorangen-programmer ikke er å markedsføre Fantorangen-relaterte produkter, sier Hanne Nistad Sekkelsten som er direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet. Hun fortsetter:

–Det må videre skilles mellom figuren/karakteren i programmet som sådan, og lisensierte produkter basert på samme figur/karakter. Videre forutsettes det at salg og markedsføring av spinoff-produkter skjer på andre arenaer enn i selve programmet. Dersom Fantorangen-sengetøy eller andre konkrete produkter som selges som spinoff-produkter hadde blitt vist frem eller omtalt positivt i programmet, ville dette kunne være omfattet av definisjonen av produktplassering.

Et tenkt eksempel: En youtuber blir så populær blant barn at det produseres en dukke som skal forestille youtuberen. Dukken selges i lekebutikker og på nett, men markedsføres ikke via youtuberens kanal.

–I et slikt tilfelle vil det ikke være produktplassering selv om youtuberen selv opptrer i videoene på sin kanal. Dersom youtuberen derimot viser frem eller omtaler dukken i videoene sine, ville det trolig falle inn under definisjonen av produktplassering, forklarer Hanne Nistad Sekkelsten.

Viktige punkter om produktplassering:
  • TV-kanaler har anledning til å ha produktplassering i sine programmer, så lenge de varsler seerne om det. Det gjelder egne regler for NRK som ikke kan ha produktplassering i sine egne programmer, men NRK kan vise andres filmer som har produktplassering.
  • Det er ikke tillatt med produktplassering i programmer som er særlig rettet mot barn.
  • Kravet om å varsle seerne om produktplassering gjelder også hvis for eksempel en youtuber har skrevet en bok og viser den frem i sin egen kanal. Men dersom youtuberen blir intervjuet om boken i en annen kanal, og boken vises frem der, da kalles det ikke produktplassering.
Ingen egne regler om spin-off-produkter
Nina Elise Dietzel er seksjonssjef i tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet. Foto: Pressebilde, Forbrukertilsynet.

– Markedsføringsloven har ingen særskilte regler om markedsføring av spin-off-produkter rettet mot barn. Lovens generelle regler om markedsføring til barn vil imidlertid gjelde, eksempelvis forbudet mot å rette direkte kjøpsoppfordringer til barn i reklame, sier Nina Elise Dietzel som er seksjonssjef i tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet.

Det er også egne regler i kringkastingsloven om markedsføring til barn.

Reglene sier: «Det kan ikke sendes reklameinnslag i tilknytning til barneprogram eller reklameinnslag​ som særlig er rettet mot barn i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester.»

Dette er nærmere utdypet i forskrift, forklarer Dietzel, for eksempel:

 «Det kan ikke sendes reklameinnslag for produkt eller tjenester som er av særlig interesse for barn og unge der det deltar personer eller figurer som i løpet av de siste 12 måneder regelmessig eller over en lengre periode har fremstått som viktige element i barne- eller ungdomsprogram i en radio- eller fjernsynskanal som mottas i Norge.»

– Fantorangen-programmet som sådan rammes ikke av disse bestemmelsene. Og heller ikke av markedsføringsloven, da det ikke regnes som reklame, konkluderer Dietzel.

Bevisstgjør barna om hvordan de påvirkes

Når helten i en film drikker et spesielt brusmerke, eller når et bestemt dataspill har en populær figur, blir barna påvirket. Typisk er voksne opptatt av å lære barna at de kan bli påvirket av reklame. Men på lang sikt kan det være bra for barnet å bli bevisst på at man også kan bli påvirket mellom reklameinnslagene.

Ønsker du å fordype deg i reglene, kan du lese Forbrukertilsynets veileder om handelspraksis overfor barn.

Bildet

Hovedbildet i denne artikkelen viser figuren Fantorangen som deltok i NRKs Sommertoget i åtte uker i 2017.  Foto: Wikipedia/Kolbkorr etter denne lisensen.

Les også: