Program avslører selfiejuks

Program avslører når selfier og fotomodeller er photoshoppet

Det er ikke til salgs ennå, men forskere har laget et dataprogram som kan avsløre hvilke bilder som er justert for bredere smil, ny form på haken og lignende.

Når dagens ungdommer blir noen år eldre og skal søke jobb, sitter antagelig arbeidsgiverne med en app som endrer CV-bildet tilbake slik det opprinnelig var. Kanskje det samme vil skje på datingsider. Og i sosiale medier generelt. Et mulig tips til barna i dag er derfor «å leve så ekte som mulig», for da gir man i alle fall ikke andre anledning til å legge ut «slik-ser-hun-egentlig-ut»-bilder.

Selskapet Adobe begynte å selge programmet Photoshop i 1990, det var blitt utviklet av to brødre i årene før. Programmet har blitt synonym for manipulering og justering av bilder, selv om det finnes mange slike bildeprogrammer. Noen ganger brukes slike programmer for å la et bilde komme nærmere virkeligheten. Fotoapparater og mobiltelefoner er nemlig ikke perfekte og kan gjengi farger feil. Men som oftest brukes slike programmer til å pynte på virkeligheten eller skape en fantasi.

Inne i Photoshop finnes det funksjoner som enkelt kan lage et større smil eller endre nesens høyde eller hakens bredde. Se hovedbildet øverst på siden, der har Barnevakten manipulert munnen til høyre ved hjelp av Photoshop. Nedenfor ser du spakene man kan bruke i programmet.

Men nå har altså Adobe maktet å gå den andre veien også. Man starter med et bilde og lar teknikken fortelle om bildet er manipulert eller ikke. Adobe skriver på nettsidene sine at deres egne forskere har utviklet det nye programmet sammen med forskere fra Berkeley universitet i California.

Den nye teknikken kan med tiden også brukes til å avsløre falske nyheter, det gjelder både bilder, film og lyd. Men foreløpig kan programmet avsløre kun fotofikling i ansikter. Og det skjer med 99 prosent sikkerhet, ifølge utviklerne.

Sheng-Yu Wang er en av forskerne fra universitetet, han har lagt ut denne videoen som viser kvaliteten på programmet:

Mer om forskningen her.

Sjekk selv om bildet er fiklet med

Noen ganger kan du på egen hånd klare å avsløre fotomanipulering. Eller i hvert fall få en mistanke om manipulering. Da må du forstørre bildet veldig mye og se etter endringer i pixel-mønsteret.

Et bilde består av mange små firkanter i hver sin farge. Når bildet lagres som en jpg-fil, samler firkantene seg i et slags rutenett av litt større firkanter:

Bildet over er fra halsen til mannen øverst i denne artikkelen. I bildet under har vi manipulert høyre side:

Legg merke til at rutemønsteret er borte fra høyre side som er manipulert.

Et annet tips: I bildeprogrammer kan du velge en funksjon som gjør at bildet ser skarpere ut. Da leter programmet etter kontraster i bildet, så legges det på en hvit strek på den ene siden av kontrastskillet og en sort strek på den andre siden. På avstand vil bildet da oppleves skarpere.

Ofte er det kameraet selv som utfører slik oppskarping, originalfilen er altså allerede skarpet opp.

Når noen begynner å fikle med et oppskarpet bilde, kan deler av oppskarpingen forsvinne.

Forstørr et bilde veldig mye og ta en kikk på de hvite og sorte strekene. Ser du at de forsvinner der de burde være, kan det være et hint om at bildet er manipulert. Se her på dette bildet av et jakkeerme:

Til høyre i bildet har vi manipulert inn mer grønn farge som dekker over litt av den røde jakken, vi har altså tegnet oppå den hvite og sorte streken, og dermed kan andre avsløre at vi har fiklet med bildet.

De som jobber mye med bilder, kan lete etter slike tegn og bli ganske sikre på om et bilde er manipulert eller ikke. Men det finnes også måter som gjør at det svært vanskelig å oppdage manipulering. En som er flink med bildeprogrammer, klarer å legge inn nye kontraststreker der hvor bildet er blitt manipulert.

Spør klassen eller barna hjemme om etikk og manipulering av bilder

Spørsmålene nedenfor kan du bruke i klassen eller hjemme for at barna skal bli mer bevisste angående hvordan en selv og andre, for eksempel bloggere og influensere, manipulerer bilder som deles. Er det for eksempel forskjell på å pynte seg før bildet tas og det å pynte på selve bildet? Be gjerne barna begrunne sine svar slik at dere får i gang en samtale.

Om hvor grensen bør gå:

• Er det ok å pynte seg før man tar selfie?
• Er det ok å bruke sminke før man tar bilde?
• Er det ok å finne det beste bildet av en selv selv før man deler?
• Er det ok å bruke filter for å se penere ut?
• Er det ok å legge på sminke i et bilde etterpå?
• Er det ok at man gjør tennene hvitere før man deler bildet?
• Er det ok å fikse på kroppen i fotoprogrammer?

Om troverdighet:

• Bør alle bilder som er manipulert, merkes med en «M» nede i høyre hjørne? I tilfelle hvorfor? Hva med selfier som har filter?
• Er det noe forskjell på å manipulere («lyve») med et bilde og det å manipulere en tekst? Er det for eksempel ok å skrive at du er høyere eller lavere enn du er, eller fortelle at du har fått bedre karakterer på skolen enn du egentlig har fått, eller å lyve om at du har vært på spennende steder i sommerferien?
• Tenk deg at programmet som omtales i denne artikkelen blir allemannseie. Hva tenker du om det?

Kort sagt:

• Hva slags manipulering av bilder synes du er ok – hvor setter du grensen?

Les også:

Barnevakten samarbeider med Dove om en skoletime som handler om selvfølelse, kroppsidealer og mediepåvirkning. Lærere kan laste ned ressursene her.

Barnevaktens artikler som inneholder ordet kroppspress

1 av 4 unge vil slette bilder

Bli medlem av Barnevakten