Regjeringens strategi mot desinformasjon

Desinformasjon handler ikke bare om at en marsboer er blitt observert på Hamar, men også om at fremmede stater forsøker å påvirke våre politiske valg ved hjelp av hemmelige kampanjer med villedende informasjon.

Regjeringen la frem en strategi mot desinformasjon 16. juni 2025. Strategien er på 75 sider. Du finner liste med over 40 tiltak nederst i denne artikkelen.

Strategien har fem hovedgrep

• Styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen.
• Ansvarliggjøre sosiale medier ved å innføre diverse EU-lover til Norge, slik som for eksempel DSA-reglene.
• Styrke redaktørstyrte medier og undersøkende journalistikk, og gi barn og unge lettere tilgang til slike medier.
• Styrke kunnskap og forskning ved hjelp av et nytt forskingssenter.
• Medietilsynet får utvidet mandat for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Medietilsynet skal blant annet bidra med analyser av hvordan algoritmene på sosiale medier påvirker spredningen av redaksjonelt innhold på den ene siden og desinformasjon på den andre siden.

– Målet med denne strategien er ikke å sensurere eller fjerne usann informasjon. Vi skal sørge for at folk har kunnskap, verktøy og tilgang til pålitelig informasjon slik at de kan ta informerte valg. Det er slik vi bygger demokratisk motstandskraft, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i regjeringens egen pressemelding. (Foto: Foto: Ilja C. Hendel/KUD.)

Bruker KI for å påvirke deg med falsk informasjon

Det er lett å sette opp en nettavis ved hjelp av kunstig intelligens, sier strategien på side 28. KI benyttes av fremmede stater eller grupperinger til å påvirke valg. Høsten 2024 ble valget i Romania annulert på grunn av utenlandske påvirkningsaksjoner på Tiktok. EU gransker Tiktok for å se om selskapet bak appen har gjort nok for å hindre slike aksjoner. Apper av en viss størrelse er pliktige til å ha en del tiltak mot desinformasjon, ifølge regelverket i EU.

KI sprer propaganda

Strategien til regjeringen sier at KI kan hallusinere og bidra til spredning av feilinformasjon. Når sosiale medier og andre apper har chatboter som en del av tjenesten, bidrar disse til å spre feilinformasjon. Regjeringen skriver også at KI-er kan ha politiske skjevheter som brukerne kanskje ikke er klar over. KI-er har også blitt påvirket til å spre russisk propaganda, sier strategien.

Barnevakten har skrevet om dette tidligere:

• KI-ene sluker russsisk propaganda rått
• Det flommer over av propaganda i sosiale medier
• Barn ser skremmende nyheter og propaganda fra krigen i Ukraina
• Kunstig intelligens kan påvirke deg med skjulte budskap
• Deepseek er KI med Kina-sensur
• Den kinesiske Deepseek forbys flere steder
• KI-er er venstreorienterte

KI-utfordringene i skolene er ikke nevnt i strategien

Skoler i Norge lar elevene benytte KI for å søke etter informasjon. Men KI-ene kan levere både hallusinasjoner og propaganda. Barnevakten oppfordret regjeringen i 2023 å opprette en tilsynsmyndighet som kan sikre barns rettigheter i møte med KI, bør det for eksempel være fritt frem å benytte enhver KI i skolene, eller bør man sette noen krav til KI-ene som elevene skal boltre seg i?

Regjeringen sier i strategien at den vil opprette ett eller flere KI-sentre for forskning på samfunnskonsekvenser av KI.

Barn kan bli påvirket gjennom gaming

Regjeringens strategi sier på side 31 at påvirkningsaktører benytter spillplattformer og tilhørende meldingstjenester aktivt for å påvirke barn og unge.

Strategien mot desinformasjon har 40 tiltak

Regjeringens strategi mot desinformasjon har over 40 tiltak, vist her og der på gule sidene i strategien. Barnevakten har samlet tiltakene i listen nedenfor. Teksten er uforandret, men vi har fetet ut ett ord i hvert punkt slik at det er lettere å finne det du leter etter. Noen av tiltakene er konkrete, andre er mer vide løfter.

Regjeringa vil:

1. vurdere å gi tilskot til etableringa av Tenk – senter for kjeldemedvit
2. styrkje arbeidet biblioteka gjer med lesing og leselyst, og styrkje kompetansen deira på digital inkludering
3. førebyggje utanforskap på nett gjennom arbeidet for ein meir inkluderande, trygg og tilgjengeleg dataspelkultur
4. sørgje for meir og oppdatert informasjon om kjeldekritikk og desinformasjon på ung.no
5. styrkje forebygginga av radikaliserte grupper
6. styrkje Medietilsynets arbeid med kritisk medieforståing
7. lage ei rettleiing til forbrukarane om rettane deira i sosiale medium
8. styrkje det nordiske samarbeidet om kritisk medieforståing
9. støtte tiltak for å auke motstandskrafta mot desinformasjon gjennom EØS-midlane
10. sørgje for at DSA og andre EØS-relevante regelverk som regulerer sosiale medium, blir gjennomførte i norsk rett så snart som råd
11. sørgje for at relevante tilsynsorgan har ressursane dei treng for å handheve regelverka effektivt
12. styrkje kunnskapen om kva sosiale medium har å seie for spreiing av desinformasjon
13. utarbeide ein metodikk for å analysere kor godt sosiale medium etterlever DSA, og i kva grad dei motvirkar negative effektar på den offentlege samtalen og valpåverknad, inkludert desinformasjon
14. samanstille og tilgjengeleggjere relevant informasjon frå eigenrapporteringa til dei sosiale media om tiltak for å sikre den offentlege samtalen i Noreg
15. styrkje det nordiske samarbeidet for å forstå korleis sosiale medium påverkar den offentlege samtalen sørgje for dialog med sosiale medium i forkant av val
16. setje opp aldersgrensa for når barn kan samtykkje til at sosiale medium behandlar personopplysningane deira, frå 13 til 15 år
17. sende forslag om å innføre aldersgrense for sosiale medium på høyring
18. sørgje for at det blir utvikla norske og samiske språkmodellar
19. vurdere kva nivå, innretning og fordeling mediestøtteordningane skal ha, inn mot den nye perioden med fireårige styringssignal 2027–2030
20. vurdere ulike tiltak for å få fleire unge til å oppsøkje redaktørstyrte medium
21. støtte undersøkjande journalistikk, særleg for å styrkje lokaljournalistikken
22. støtte kompetanseheving for journalistar
23. styrkje pressefridommen og mediemangfaldet i sosiale medium, i søkjemotorar og på andre internettplattformer
24. vurdere tiltak for auka journalisttryggleik
25. vere ein pådrivar internasjonalt for initiativ som styrkjer motstandskrafta mot desinformasjon gjennom å verne om ytringsfridommen, sikre ei uavhengig og kritisk presse og styrkje den kritiske medieforståinga
26. greie ut moglegheita for å etablere eit forskingssenter som kan bidra med langsiktig forsking på det offentlege ordskiftet
27. bidra til at forskingsbasert kunnskap når betre ut, gjennom å utvide den nasjonale støtteordninga for norskspråklege opne tidsskrift i humaniora og samfunnsvitskap
28. opprette eitt eller fleire KI-senter for forsking på samfunnskonsekvensar av KI
29. auke kunnskapen om spreiing av desinformasjon gjennom dataspel og andre digitale subkulturar
30. utvide mandatet til Medietilsynet for å styrkje motstandskrafta mot desinformasjon
31. etablere ein ny rådsstruktur for beredskapsplanlegging og tilstandsvurderingar
32. vidareføre den tverrdepartementale arbeidsgruppa for motstands kraft mot uønskt valpåverknad og gjere ho til ei permanent gruppe
33. vurdere tilrådingane frå ekspertgruppa som har sett på kva kunstig intelligens har å seie for val
34. leggje fram ein strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte
35. auke kunnskapen i befolkninga om kva trussel desinformasjon utgjer i Noreg
36. oppdatere statens kommunikasjonspolitikk
37. styrkje arbeidet med openheit i forvaltninga nasjonalt, i samarbeid med sivilsamfunnet, næringslivet og akademia
38. vere ein pådrivar for openheit internasjonalt, gjennom aktiv deltaking i forum som Open Government Partnership og OECD
39. sikre nasjonale tryggingsinteresser knytte til informasjonsmiljøet
40. setje i gang arbeid for ein meir heilskapleg innsats for handtering av desinformasjon og andre informasjonstruslar
41. arrangere Internet Governance Forum i Noreg i 2025
42. styrkje norsk representasjon i relevante internasjonale forum for å dele erfaringar og kunnskap
43. støtte aktivt opp om NATOs arbeid mot desinformasjon og informasjonstruslar
44. søkje dialog og samarbeid med EU om relevante tiltak og initiativ mot desinformasjon

Redaktørstyrte medier

Amedia har kommet regjeringens tiltak nummer 20 i forkjøpet med å tilby gratis tilgang til konsernets lokalaviser for ungdommer. Konsernet taper kanskje ikke mange abonnemensinntekter ved å tilby tilgang gratis for personer i alderen 15-20 år, for redaktøren i Sandnesposten uttaler til egen avis at redaktørstyrte medier sliter med å nå denne aldersgruppen. Det virker altså som et vinn-vinn-grep som kan gi inntekter på sikt samtidig som ungdommer kan etablere nyhetsvaner utenom sosiale medier.

Hvem har ansvar for hva?

Strategien forklarer en del ord og uttrykk (side 10) og viser også hvilke departementer som har ansvar for hva (side 60-61).

Les også

• Se hvilke partier som har den beste politkkken for barn og skjermbruk
• KI-er mangler både barnefilter og alderskontroll
• Google-KI får aldersgrense null år i skolene
• Alle artikler som er tagget med «myndighet»

(Hivedbilde øverst: Shutterstock / Prostock-studio)