Ny internettlov heter EMFA

Nå kan du pugge enda en forkortelse for å imponere på fest. Fra før finnes både GDPR (personvern), DMA (markedsføring) og DSA (forbrukerrettigheter). Nå planlegges også EMFA (European Media Freedom Act) som er et lovforslag som skal både beskytte og regulere medieaktørene.

I dag er det ikke uvanlig at sosiale medier sletter saker som andre har lagt ut, uten å forklare hvorfor saken er slettet, bortsett fra at saken «bryter med retningslinjene» eller noe slikt. I slike tilfeller kan det være vanskelig å komme i kontakt med de sosiale mediene med spørsmål om hvorfor saken ble slettet eller for å argumentere for at saken bør legges inn igjen.

Lovforslaget går blant annet ut på at redaktørstyrte medier ikke lenger skal bli helt overkjørt av gigantene blant sosiale medier. Dersom et redaktørstyrt medium, la oss si en avis, legger ut en sak i for eksempel Facebook, da kan ikke Facebook lenger slette saken uten først å legge til rette for en kommunikasjon med avisen. Dette er et av mange forhold som tas opp i lovforslaget.

Det er omkring ett år til EMFA blir ferdig formulert i EU og så går det antagelig ytterligere ett år før loven blir vedtatt. Normalt vil Norge vedta det samme et par-tre år senere. Men allerede nå i oktober 2022 er EMFA, eller «mediefrihetsforordningen» på norsk, ute til høring i Norge.

Høringen viser til den engelske teksten i EU.

Lær barna å være bevisste på nettet

Om noen år vil dagens barn og unge oppleve et internett som er litt mer regulert. Foreldre og lærere kan ta opp problemstillingene allerede nå slik at barna blir mer bevisste når det gjelder hvordan de bruker nettet.

• Hva er et redaktørstyrt medium?
• Hvorfor mener mange at redaktørstyrte medier er bra?
• Finnes det redaktørstyrte medier som produserer falske nyheter?
• Hvor finner man redaktørstyrte medier?
• Hvorfor sprer avisene en del av sine artikler i sosiale medier?
• Hvilke kanaler bør barn og unge benytte for å få med seg et bredt utvalg av nyheter?

Den 18. oktober 2022 var det nordisk mediekonferanse i Oslo. Spol frem til 4 timer og 8 minutter, der tar man opp det nye lovforslaget, Filippa Arvas Olsson fra kulturdepartementet i Sverige informerer. Hun leder komiteen som formulerer lovforslaget ord for ord. Samtidig sitter Europaparlementet og gjør samme jobb. Og når begge gruppene føler seg klare, møtes de og ser hverandres forslag og da starter arbeidet med kompromisser.

Filippa Arvas Olsson sier at man er klar over at det finnes også redaktørstyrte medier som er ute etter å spre propaganda.

Lovforslaget «European Media Freedom Act» tar blant annet opp disse temaene:

• Beskyttelse for redaksjonell frihet
• Kildebeskyttelse
• Forbud mot at spionprogrammer blir brukt mot medier og journalister
• Krav om åpenhet om eierskap
• Beskyttelse for redaksjonell frihet blant «public service»
• En medienemnd for hele EU

Les også

• Barn får nye digitale rettigheter i California – bør norske politikere kopiere reglene?
• Nye EU-regler gir barn digitale rettigheter
• Vil neste kommunevalg være avgjørende for barnas digitale rettigheter?
• Personvernkommisjonens forslag
• Ytringsfrihetskommisjonens forslag
• Personvern og barn
• Hva sier barnekonvensjonen om barn og medier?
• Norske barn liker best utenlandske nyheter
• Hvordan avsløre falske nyheter