Foto: Colourbox

Publisering av bilder: Respekter barnas mening

Mange foreldre publiserer ivrig bilder av barna sine i sosiale medier for å dele kjære øyeblikk med familie og venner. Men hvor går egentlig grensen for hva og hvor mye det er greit å dele?

(Artikkelen er fra 2015.)

Treåringen sitter med skjeen i hånden, et lurt blikk og havregrøt over hele ansiktet. Ettåringen tar ustø sine første skritt over stuegulvet. Syvåringen slår hjul etter hjul på badestranden. Dette er flotte motiver som foreviger verdifulle familieøyeblikk. På sosiale medier finner man mengder av slike bilder, der stolte foreldre deler minnene via Facebook, Instagram og andre tjenester. Mange av bildene er positive og uproblematiske, men det finnes også et utall bilder som ikke burde vært delt med andre. Bør for eksempel alle motivene over deles på nett?

Foto: Datatilsynet
Seniorrådgiver Guro Skåltveit i Datatilsynet. (Foto: Datatilsynet)

Barn har rett på privatliv

Seniorrådgiver Guro Skåltveit i Datatilsynet forteller at spørsmålet om publisering av bilder og filmklipp av barn handler mest om barn og unges personvern:

– FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett på et privatliv. Det innebærer å vise barna respekt, lytte til barnas ønsker og ikke dele åpent og ukritisk på nett. Frem til barna er 15 år er det ifølge loven foreldrene som skal ta avgjørelsen om hva som publiseres, men det betyr ikke at man kan ta seg frihet til å legge ut så mye som mange gjør. Når barna fyller 15 og kan bestemme selv er det greit at de kan starte med blanke ark, og at nettet ikke er pepret med personlig informasjon om dem. Da kan ungdommen selv jobbe med eget personvern og bestemme om de vil være synlige eller ikke.

Men det er langt fra enkelt å finne balansegangen mellom hva som er greit og hva som er over grensen. I den sammenheng kan Datatilsynet by på fem grunnleggende huskeregler som utgjør et nyttig grunnlag for foreldres vurdering.

1. Spør alltid barna!

Synes barna det er greit at du deler et bilde? 

– Det første og mest grunnleggende prinsippet er at man må vise barna respekt, understreker Skåltveit.

– Vi voksne har lov til å si ja på vegne av våre barn, og når venner, skole eller fritidsgrupper spør om det er greit å legge ut bilder er vi kjappe med å si ja. Men det bør vi ikke gjøre før vi har spurt barna. Selv når bildene bare skal deles med den nærmeste familien i en lukket gruppe bør man spørre barna først. Barn gir klare svar, og dersom de ikke har lyst til at andre skal se et bilde sier de fra. I slike situasjoner bør man respektere svaret og ikke argumentere mot med for eksempel «Men du er jo så fin!». En fast regel bør være: Alltid spør barna, og alltid respekter svaret.

2. Mengde

Hvor ofte, og hvor mange bilder av barna publiserer du? 

– Det er stor forskjell på blogger som publiserer hundrevis av bilder, og å legge ut et par bilder innimellom på Facebook. Vis litt edruelighet, og spør gjerne deg selv: Hva er barnets beste? Hvorfor gjør jeg dette?

Seniorrådgiveren fremhever også at det er stor forskjell på bilde og film:

– Film er mer utleverende enn foto. Det er bedre å dele et bilde av et sommerglimt enn en lang film av barna.

3. Type bilde

Hva slags bilder publiserer du? 

– Legg for eksempel heller ut bilder av barn der bildene er tatt bakfra, i bevegelse eller med motlys, enn nærbilder av ansiktet eller lettkledde barn. Nakne barn har ikke noe på nettet å gjøre, understreker Skåltveit.

– Man bør ikke publisere bilder av barn i situasjoner som vi voksne ville ha ansett som private om det gjaldt oss selv. Et barn som på ferieturen står og tisser i buskene kan kanskje være et artig bilde og et fint sommerminne, men det er samtidig svært utleverende. Private situasjoner bør få lov til å være nettopp det – private.

4. Kanalbruk

Hvem deler du bildene med? 

– Del med færrest mulig. Bilder av barna er kjekt å se for familie og nære venner. Men hvorfor dele dem med «hele verden»?

Skåltveit forteller at i familien hennes har de laget en lukket gruppe der bare den helt nærmeste familien, besteforeldre, tanter, onkler og barna selv har tilgang. Her er terskelen lavere for hva som publiseres, og det er flere bilder av en litt mer privat karakter. Men selv før bilder deles her, blir barna spurt først.

5. Bildetilpasning

Det er smart å ta noen tekniske forholdsregler for å hindre potensielt misbruk. Ved å legge ut bilder med lav oppløsning eller der det er brukt ulike filtre, er gjenbruksverdien lav, og det er mindre sannsynlig at noen publiserer dem andre steder. Det finnes nok av eksempler på misbruk og manipulering av bilder av lettkledde eller nakne barn.

Foreldre må vurdere

Seniorrådgiveren understreker at hun ikke mener at man skal la være å legge ut bilder av barna sine på nett. Poenget er at foreldre bør gjøre en vurdering ut fra barnas alder, type bilde og ikke minst barnas egne meninger. Hun tror også at en slik tilnærming vil lære barna å bli mer bevisste og flinke nettbrukere.

– Foreldre viser på denne måten at det finnes regler for hva som er greit å dele. Når barna blir gamle nok til å bruke sosiale medier på egenhånd vil de da ha lært noe viktig. En dag retter tenåringene kamera mot mamma i bikini på solsengen, og spesielt hvis man selv har delt ukritisk når barna var yngre, er det litt sent å begynne å lære dem disse reglene da.

Les mer om regler for bildedeling på dubestemmer.no

Les også:

Sjekkliste for deling av bilder i skole og barnehage

Barn kan få bøter ved deling av nakenbilder

Barns offentlige ytringer i sosiale medier

Ein guide til bildedeling

Risikoen i de digitale skoleløsningene


Få oppdatert informasjon samt tips og råd om barns mediebruk:

Bli medlem av Barnevakten