Risikoen i de digitale skoleløsningene

Norske kommuner kjøper inn stadig mer brukervennlige elevintranett for barneskoler og ungdomsskoler. Det gir mange positive muligheter for elevene som kan ha struktur og oversikt over skoleoppgaver via nettet. Elevene kan samkjøre med hverandre, jobbe i grupper og så videre. Men med på lasset følger også økt risiko for alt galt som kan skje i den digitale verdenen.

Det er gjerne to reaksjoner på dette. Enten mener man at det holder at foreldre og skole lærer barna opp i nettvett og at elevintranettet er en fin arena å trene på. Eller så mener man at man i tillegg må ha noen tekniske begrensinger fordi en del av barna tross alt er bare syv-åtte år.

Skoleløsningene kan tilpasses det enkelte klassetrinn, men det finnes ingen nasjonale regler om for eksempel aldersgrensen for chat i skoleløsninger og maksimum størrelse for slike elevnettverk. Det er opp til kommunen eller den lokale skolen å bestemme hvilke verktøy elevene kan benytte, men skole og foreldre kan også samarbeide om hvilke løsninger og verktøy som velges for det enkelte klassetrinn.

Risiko-temaer som foreldre kan spørre læreren om

Nedenfor er noen eksempler på hva foreldre kanskje vil spørre læreren om hvordan blir løst på skolen.

Klassechat: Elevene snakker sammen i en chat som er for hele klassen. Der kan man dele bilder, legge inn kommentarer og gi hverandre likes. En niåring kan plutselig dele et bilde av seg selv eller familien, og forstår kanskje ikke at det bildet var ekstra uheldig å dele. Noen av elevene er med i vanlige sosiale medier og det er kort vei å kopiere bilder fra klassechaten over til andre kanaler. Det er kanskje ingen lærer som modererer klassechaten på kveldstid når barna er inne i skoleløsningen hjemme via en app.

Skolechat: Ved en feil satte seks kommuner på Østlandet opp sine skoleløsninger slik at elevene kunne chatte med hverandre på tvers av skolene. 16-åringer kunne chatte med syvåringer. Så langt Barnevakten vet, er slik skolechat ikke forbudt, så det kan hende din skole har koblet skoleløsningen akkurat slik. Risikoen for overgrep, mobbing og manipulering øker med hvor mange deltakere det er i et nettverk. Lærere bør kunne svare når foreldre stiller spørsmål om hvordan skolens digitale skoleløsning er satt opp.

Foreldre kan lese hva andres barn skriver: Det er ikke fritt frem for foreldre å komme inn i klasserommet på daglig basis for å følge med på hva elevene sier og hvordan de oppfører seg. Lærere har taushetsplikt, foreldre har det ikke.

Men i skoleløsningene kan det være fritt frem. Når barnet har koblet seg opp til skoleløsningen hjemmefra, og foreldrene vil hjelpe barnet med lekser, kan foreldrene følge med på hva de andre elevene skriver i klassechatten eller i mindre grupper som deres eget barn er medlem av.

Fire-fem elever jobber kanskje sammen om en samfunnsoppgave, der avsløres elevenes holdninger og hvordan elevene ligger an i faget. Noen ganger kan barn dele opplysninger som ikke er ment for andre enn deres nærmeste klassevenner.

Videochat: I noen skoleløsninger tilbyr man videochat og opptak av videochat. Disse verktøyene kan også benyttes hjemme når barnet skal gjøre lekser, holde kontakt med klassen eller skal jobbe med gruppearbeid. Det er mange barn som holder videosamtaler med sine beste venner fra før av utenom skolens verktøy. Men generelt kan man tenke over at når det gjelder eventuell deling av upassende innhold, vil bilder og video som regel få større konsekvenser enn kun tekstsamtaler.

Elevene legger igjen spor: Når elever har gruppearbeid og deler samme tekstfil som får kommentarer og forslag knyttet til seg, blir filen og kommentarene liggende igjen i skoleløsningen. Hva skjer hvis en elev slutter midt i et skoleår, blir da elevens gruppearbeid slettet? Kan elevene i tiende klasse søke opp samtaler og gruppearbeid fra fjerde klasse?

Noen skoleløsninger har e-post: For å melde eleven inn i skoleløsningen, må man i noen skoleløsninger opprette en e-postadresse for eleven. Foreldre vil kanskje spørre skolen om barnet bruker e-postkontoen til noe, hvem barnet sender e-post til og om noen på skolen har rett til å lese barnets e-poster.

Brukerdata: Hvilke brukerdata henter skoleløsningene inn om den enkelte elev? Hvem kan få tak i brukerdataene? Når slettes brukerdataene?

Mulige sikkerhetsgjerder i skoleløsningene

Det er mye fint med skoleløsninger, og elevene lærer å benytte ulike verktøy. Samtidig er det en del forhold som kan være negative for den enkelte elev eller som innebærer en viss risiko.

Det finnes allerede en rekke lover og regler angående skoler, men digitale skoleløsninger er fremdeles såpass nytt at det ikke finnes retningslinjer for alt. Derfor kan det være en idé at skole og foreldre snakker sammen slik at man finner en passe balanse mellom mulighet for læring og trygghet for barna, i det enkelte klassetrinn.

Relaterte artikler fra Barnevaktens foreldresider:

Er det egentlig 13-årsgrense for for skoleløsninger?

Skolene må skjule skadelig innhold på elevenes skjermer

Foreldre og skole kan lage dataavtale

Hvorfor må man være 13 år?

Googles skoleløsning – dette bør foreldrene vite

Barnas digitale hverdag de neste årene

10 tips ved nytt skoleår

Googles algoritmeetikk – holder den for barna?

Tryggere innstillinger på nettbrett og telefon

Kildekritikk på læreplanen

Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven og tolkninger

Læreplaner