Foto: Shutterstock. Bildet viser jente som sitter hjemme med datamaskin.

Er det greit at skolen bruker kamera i klassen?

KRONIKK: Elever kan på noen skoler få notert fravær dersom de ikke slår på kamera når det er hjemmeundervisning. I enkelte land eksperimenterer man med ansiktsgjenkjenning i undervisningen. Hvor går grensen for bruk av kamera i skolen? Barnevakten etterlyser nasjonale retningslinjer.

Av: Leif Gunnar Vestbøstad Vik, daglig leder i Barnevakten. Sjur Jansen, redaktør i Barnevakten. Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i Barnevakten.

Barnevakten etterlyser nasjonale retningslinjer for bruk av digitale skoleløsninger og kameraer, dette gjelder også kameraer montert i klasserom og bruk av kameraer på elevenes PC-er og læringsbrett – som også brukes hjemme. Politikere og etater må ligge i forkant av digitaliseringen, det er enkelte grep som ikke bør overlates til læreren, kommunen eller skolen alene.

Eksempler på mulig bruk av kamera i skolen
  • Overvåkingskamera i skolegården
  • Ansiktsgjenkjenning for bruk av datamaskiner, apper og klasserom
  • Kamera ved hjemmeskole
  • Ansiktsgjenkjenning for oppmøte/fravær
  • Kroppskamera på lærere
  • Filme ansiktet i skoleoppgaver
  • Elever som filmer andre elever i klasserommet
  • PC-kamera som sjekker om eleven er trøtt – deretter utløses logaritmer som motiverer eleven.
Fordeler og ulemper med kamera

En risiko med påslått kamera ved hjemmeskole er at medelever kan gjøre opptak og spre disse i sosiale medier. Påslåtte hjemmekameraer kan være en rød løper for mobbere.

Det er selvsagt viktig for en lærer å se ansiktene til elevene, kvaliteten på undervisningen går opp når læreren kan se om elevene forstår. Men det er også viktig å ta vare på personvernet samt unngå ubehagelige situasjoner for elevene. Hvis en elev sier noe dumt i et klasserom uten kamera, kan det være fort glemt. Men med et opptak kan den ubehagelige hendelsen gjentas og gjentas for et stadig større publikum.

I det fysiske klasserommet ser elevene i hovedsak inn i nakken på hverandre når det er undervisning, med mindre man sitter i grupper. Det er som regel kun læreren som ser alle ansiktene forfra.

Med hjemmekamera filmes ansiktene, det gir et helt annet press på elevene som vet at når som helst kan noen gjøre et opptak eller ta bilder. Det kan sammenlignes med å henge opp 25 kameraer i det fysiske klasserommet, ville man ha godtatt det?

Noen elever kommer til å binde seg når de vet at de blir overvåket. Stive skuldre og hodepine kan bli hverdagen. Kanskje blir de også forsiktige med å uttrykke synspunkter.

Å montere kamera i klasserommet, er det vel få som ivrer for. Men når klasserommet flyttes hjem, da havner man i en dobbel standard, for da forventes det ofte at elevene skal skru på kameraene.

Skolene pleier å nekte elevene å filme hverandre i klasserommene, lærere slår ned på slikt. Men det er umulig for læreren å slå ned på det samme med hjemmekamera. Det finnes apper som filmer hele skjermen uten at læreren kan se det.

Kikker inn i hjemmene

Et hjemmekamera kan avsløre mye. Noen er kanskje flau over hvordan de har det hjemme og engster seg for spørsmål fra medelever dagen etter. Eller så blir man ekstra stresset når man skal si noe i plenum når man vet at alle de andre kan se om man rødmer når ansiktet blåses opp på skjermen.

Hva med en mellomløsning? Man kan kanskje kreve at elevene er nødt til å vise ansiktet sitt i noen sekunder når det er navneopprop for deretter å få lov til å skru av? Læreren kan senere sjekke at de er til stede ved å be alle delta i en stemmegivning.

Eller hva med å la kun læreren se alle elevene? Det er en løsning som senker presset på elevene og som reduserer antall personer som kikker inn i hjemmene.

Når den digitale utviklingen går raskt, og det hele kombineres med en pandemi som tvinger elevene hjem, da sitter lærerne i saksa. Med mer innsats fra myndighetene kunne nye tekniske løsninger ha kommet raskere. Nasjonale retningslinjer kan finne en balanse som tar hensyn til både elevene og læreren. Og slitne lærere kan få den drahjelpen de så sårt trenger i en for tiden utfordrende jobb.

Midt i en pandemi er det nok mange barn som setter pris det sosiale når de møter sine medelever på skjermen, så man må veie fordeler og ulemper før man setter retningslinjer. Man bør også skille mellom pandemisituasjoner og normale tider.

Kameraer over alt

Det er kameraer på lokaltoget, i biler, i butikker, på parkeringsplasser og mange andre steder. Samtidig deles bilder i sosiale medier ofte uten samtykke. Spørsmålet er om barn skal få lov til å ha i hvert fall to steder der de slipper at kamera er påtvunget: Hjemme og på skolen.

Barnevakten besøkte hovedkvarteret til Google i 2019 og fikk høre at flere skoler i USA tester ansiktsgjenkjenning.

På en del skoler i Kina har man startet med kontinuerlig ansiktsovervåking av elevene. Kameraene forstår humøret og konsentrasjonen til elevene og gir beskjed til læreren og foreldrene. Skal vi si ja eller nei til slikt i Norge?

Man kan forvente systemer der kameraer sjekker hvor trøtt eleven er, for så å vise litt underholdning på skjermen for å vekke eleven, før matematikkoppgavene kommer tilbake. Hvordan vil slike systemer påvirke barna over mange år? Skal undervisningen herme etter dopaminoptimaliserte dataspill? I skolen er prinsippet om elevenes danning sentralt, og da kan slike opplegg frata elevene mulighet til medbestemmelse og en gradvis utvikling av eget selvbilde.

Foto: Shutterstock

Noen regler er på plass allerede

I Sverige eksperimenterte man for noen år siden med ansiktsgjenkjenning av elevene på en videregående skole, men disse løsningene viste seg å være ulovlige etter GDPR-reglene selv om skolen hadde fått samtykke fra elevene. Samtykket var nemlig ikke gitt helt fritt, for elevene var i et avhengighetsforhold til skolen.

I Frankrike var det også enkelte skoler som innførte ansiktsgjenkjenning ved dørene for å sile hvem som skulle slippe inn på skolen, men også dette ble forbudt.

I de nye læreplanene i norsk skole er det et mål at elevene selv skal kunne oppøve egen digital dømmekraft. Ved å gi elevene selv rett til å ha medbestemmelse over hvordan de ønsker å forholde seg til egen eksponering via ulike kamera, er læreren med å bevisstgjøre eleven på å kunne ferdes trygt i det digitale rom.

Ber om nasjonale retningslinjer

Er det gode nok retningslinjer for bruk av kameraer i skolene? Hvem har ansvar for å slette elevens filmer når eleven slutter på skolen? Hvilke ansatte kan søke opp filmene?

Det er både etiske, juridiske og praktiske spørsmål som må vurderes av foreldre, skole og politikere for å finne ut hvor grensene for bruk av kamera bør gå. Personvernregler er ikke opp til den enkelte kommune, skole eller lærer å bestemme selv, for disse reglene ligger på et nasjonalt nivå. Slik bør det også være ved en del av forholdene i de digitale skoleløsningene.

Det bør settes grenser for hva kameraene kan brukes til. En av disse grensene kan kanskje gå ved registrering av data av elevens humør og psykiske helse. Eller ved ansiktsgjenkjenning generelt. Disse grensene bør drøftes nå.

Barnevakten etterlyser at utdanningsministeren og regjeringen tar initiativ til å etablere nasjonale retningslinjer for bruk av digitale skoleløsninger og kameraer. Debatten om mobilfrie skoler har vært viktig i mange år. Nå har koronoapandemien gitt oss en ny problemstilling som trenger svar.

Les også