Er det 13-årsgrense for digitale skoleløsninger?

Microsoft Teams har omfattende chatmuligheter

De siste årene har de digitale skoleløsningene for elevene blitt mer brukervennlige, man har også fått flere digitale kontorverktøy som kan benyttes i skolearbeidet.

Det er i første rekke skoleeier, altså kommunen, som kjøper inn slike skoleløsninger, så kan den enkelte skole gjøre tilpasninger. Som regel kan elevene logge seg på skoleløsningen både på skolen og hjemme, enten via datamaskin eller en app på telefonen.

En av flere slike skoleløsninger heter Microsoft Teams, her kan elevene chatte, dele filer, ringe hverandre, opprette grupper, samarbeide om skoleoppgaver og så videre.

Seks kommuner ved Gardermoen gikk sammen om å kjøpe inn Teams via et felles datasamarbeid. Et foreldrepar i en av kommunene forteller til Barnevakten at på deres skole kunne elevene fra 1. klasse delta i noe som ble kalt «klassesamtale», den var åpen for alle i klassen. Der kunne man legge ut bilder, emojier, lydfiler og videoer, og man kunne gi likes og reaksjoner.

I tillegg kunne elevene søke opp elever fra andre skoler for å chatte med dem. I praksis lagde kommunesamarbeidet et felles elevintranett for mange skoler på tvers av kommunegrensene. Her kunne i prinsippet 16-åringer fra ungdomsskolen i én kommune starte videosamtaler med syvåringer på barneskolen i en annen kommune. Elevene kunne også enkelt ta opptak av videosamtalene.

Personopplysningene som ble vist i skoleløsningen var fullt navn, klasse, skole og når eleven sist hadde vært inne i Teams.

På en av skolene sa flere foreldre i fra om at så store chattemuligheter var uheldig. Da var skolen allerede i gang med å stenge muligheten for så omfattende chat.

Feil at elevene kunne videochatte

Nes kommune er en av de seks kommunene som samarbeider om skoleløsning. Kommunen forteller til Barnevakten at chat for lærere og elever nå er stengt i hele kommunen og at det var en feil at muligheten sto åpen fra skolestart. Systemet gir nå læreren anledning til å åpne for chat på tvers av trinnene i tilfeller der det passer undervisningen. På en skole i samme kommune forteller en mamma til Barnevakten at klassesamtale nå er stengt på barnetrinnet og er åpen på ungdomstrinnet. Barnevakten har ikke spurt de fem andre kommunene om chat er stengt der.

Må bruke datamaskiner for å lære nettvett

Også Eidsvoll kommune er med i det nevnte digitale samarbeidet. På Ås skole i denne kommunen fikk seksåringene utdelt nettbrett i høsten 2018. På nettsidene til kommunesamarbeidet står det: “Digitale ferdigheter utvikles nettopp gjennom å bruke digitale ressurser. Utdanningsdirektoratet skriver i læringsplanverket at elevene etter 2. trinn blant annet skal kunne ivareta rettigheter og ansvar knyttet til egne og andres passord. Elevene i Eidsvoll har allerede nådd målet, to måneder inn i 1. klasse.»

Et det aldersgrense for skoleløsninger?

Barnevakten har fått spørsmål om det egentlig er aldersgrense for skoleløsninger. Personvernforordningen sier at hvis en plattform samler inn personopplysninger, må plattformeieren be om samtykke fra foreldrene dersom barna skal delta før de er 13 år. Dette gjelder typisk sosiale medier. Hva da med skoleløsninger som samler inn personopplysninger og som har funksjoner som chat, bildedeling og oppretting av grupper og som til forveksling ligner sosiale medier i mindre skala?

Hva er reglene for digitale skoleløsninger?

Barnevakten kontaktet Datatilsynet for å høre om personvernforordningens 13-årsgrense gjelder også ved skoleløsninger og at skolene må få samtykke fra foreldrene. Tilsynet kunne ikke svare på stående fot og trenger tid til å vurdere problemstillingen.

Må få klarhet om reglene

– Barnevakten er generelt positiv til at elevene kan benytte digitale løsninger og verktøy, men da må skoleeierne og lærerne ha god kunnskap om hvordan ivareta elevens sikkerhet og personvern. Vi håper det kommer flere retningslinjer fra myndighetene som sikrer god etisk refleksjon og gode risikovurderinger av skolelederne før ny teknologi tas i bruk, sier daglig leder Leif Gunnar Vestbøstad Vik i Barnevakten. Han fortsetter:

– Vi håper Datatilsynet kan redegjøre for hvor omfattende intranett skolene har anledning til å starte opp og hva slags funksjoner i intranettene som eventuelt utløser krav om samtykke fra foreldrene. Er det for eksempel fritt frem å knytte samtlige skoler i Norge sammen i et nasjonalt felles intranett der syvåringer kan chatte med elever på videregående skoler?

Barnevaktens generelle holdning er at man skal starte strengt i første klasse når det gjelder sikkerheten og så løsne opp etter hvert som elevene både lærer seg nettvett og blir modne nok til å takle ulike nettsituasjoner, forklarer Vestbøstad Vik.

Disse spørsmålene må avklares

Så langt Barnevakten forstår, er det tre spørsmål som må avklares før man vet om skolene er pliktige til å innhente samtykke fra foreldrene før barna meldes inn i en skoleløsning:

• Hva er personopplysninger?
• Hva er informasjonssamfunnstjenester?
• Finnes det regler som overstyrer personvernforordningen?

La oss se raskt på de tre punktene:

1) Hva er personopplysninger?
Siden det er innsamling av personopplysninger som utløser kravet om samtykke fra foreldrene, må man definere hva personopplysninger er. På Datatilsynets nettsider står det: “Personopplysninger er alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson.” Tilsynet nevner en rekke eksempler, her forkortet av Barnevakten:

• Navn
• Adresse
• Telefonnummer
• E-post
• Fødselsnummer
• Bilder der personen kan gjenkjennes
• Lydopptak av personen selv om ingen navn blir nevnt i innspillingen
• Ansiktsgjenkjenning
• Dynamisk IP-adresse

2) Hva er informasjonssamfunnstjenester?
Krav om samtykke fra foreldrene utløses blant annet ved at plattformen defineres som «informasjonssamfunnstjeneste». Definisjonen er forkortet av Barnevakten her:

• Brukerne behøver ikke være inne i systemet samtidig for å chatte, men kan svare på hverandres meldinger når det passer.
• Systemet må være elektronisk.
• Systemet må være individbasert.

Det finnes i tillegg en liste med unntak fra definisjonen. For eksempel når legen din noterer personopplysninger på sin dataskjerm når du er på besøk, eller du kjøper flybilletter på nettet, anses det ikke som «informasjonssamfunnstjeneste».

3) Finnes det regler som overstyrer personvernforordningen?
Er skolene unntatt fordi det er snakk om undervisning? Finnes det lover og regler som fritar skolene for å hente inn samtykke fra foreldrene? (Personvernforordningen finner du her.)

Når en skoleeier innfører digital undervisningsløsning for elevene, må den gjennomføre en risikoanalyse og en såkalt DPIA som er en sjekkliste for vurdering av personvernkonsekvenser. Datatilsynet har laget en veileder for DPIA. I veilederen står det: “Vurder innhenting av samtykke”.

Nes kommune forteller til Barnevakten at den gjennomførte DPIA og konkluderte med at samtykke ikke er nødvendig. Kommunen viser til gjeldende læreplan og opplæringsloven. Der står det at elevene skal få digitale ferdigheter og skal kommunisere og samhandle. Elevene skal også utøve digital dømmekraft. Nes kommune mener at Teams er nødvendig for at skolene kan oppfylle sine forpliktelser.

Hvis kommunen har rett, trumfer altså opplæringsloven personvernforordningen og skolene behøver ikke be om samtykke fra foreldrene ved innføring av skoleløsninger for elevene.

Man kan også vurdere om beskyttelsesloven fra 2015 påvirker skoleløsningene. Beskyttelsesloven, som handler om aldersgrenser på filmer og lignende, medfører at skolene må få samtykke fra foreldre dersom skolen skal vise for eksempel en tolvårsfilm for elleveåringer i klasserommet. En lærer kan ikke overta foreldres beslutningsrett når det gjelder hva de ønsker for barna sine, forklarte Medietilsynet til Barnevakten da loven kom.

Det kan altså være at beskyttelsesloven trumfer opplæringsloven som trumfer personvernforordningen.

Trumfer foreldrenes rettigheter alt annet?

Barnevakten avventer nå svar fra Datatilsynet om skolene er nødt til å få samtykke fra foreldre når elevene meldes inn i skoleløsninger.

Deretter kan man finne ut om idrettslaget, kirken, hesteklubben eller andre som starter egne intranett for barn under 13 år, må hente inn samtykke fra foreldrene.

Datatilsynets sider over alt en virksomhet må huske på når det gjelder personvern.

Datatilsynet kunne overfor Barnevakten så langt bekrefte at personvernforordningen, det mange litt upresist kaller GDPR, gjelder på skolen og at kommunen har en rekke plikter i den forbindelse. Men det er ikke dermed sagt at skoleløsningene utløser samtykkekrav.

Det er ulike ordninger som sammen avgjør om digitale skoleløsninger utløser krav om samtykke:

• Foreldrenes rettigheter
• Barnas rett til opplæring – og frihet fra mobbing
• Opplæringsloven og læreplanene
• Personvernforordningen
• Beskyttelsesloven
• Retningslinjer mot visning av skadelig innhold (stortingsvedtak)
• Offentliggjøring av klasselister

Inni alt dette mangler det regler for hvor store elevintranett man kan lage, hva intranettene kan inneholde av funksjoner og hvem som kan meldes inn. Er absolutt alt lov fordi det er snakk om undervisning? Eller finnes det rammer skolene ikke kan bryte?

Stortinget har bestemt at skolene må unngå at elevene ser skadelig innhold på skjermene. Man kan altså ikke peke på læreplanene og slippe elevene fullstendig fri på nettet. Det kan hende Stortinget i neste runde også vil bestemme hvor omfattende skoleløsninger kan være, hvis ikke dette avklares på lavere nivå hos myndighetene.

Les også

Vet du hvem barnet ditt chatter med i skoleløsningen?

Skolene må skjule skadelig innhold på elevenes skjermer

Hvorfor må man være 13 år?

Googles skoleløsning – dette bør foreldrene vite

Barnas digitale hverdag de neste årene

10 tips ved nytt skoleår

Foreldre og skole kan lage dataavtale

Googles algoritmeetikk – holder den for barna?

Tryggere innstillinger på nettbrett og telefon

Kildekritikk på læreplanen

Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven og tolkninger

Læreplaner

Bli medlem av Barnevakten