Foto: Shutterstock

Hvor mye elevdata er det ok å samle inn?

For å unngå selvskading og skoleskyting overvåker enkelte amerikanske skoler elevenes nettsøk og e-poster. Bør politikere i Norge lage nasjonale retningslinjer for hvor langt de digitale skoleløsningene kan gå?

Digitale skoleløsninger for elevene har blitt rullet ut de siste årene. Med koronaen akselererte utviklingen og den digitale kommunikasjonen økte. Det er få nasjonale retningslinjer i Norge når det gjelder hvilke funksjoner lokale skoleløsninger kan ha, mye er opp til den enkelte kommune å bestemme.

I USA har man begynt å installere dataprogrammer som overvåker elevenes digitale liv både når de er på skolen og når de er hjemme. Skriver barna inn bestemte ord i en chat, e-post eller i et nettsøk, sendes det alarm til skoleledelsen som så får ansatte til å rykke ut og oppsøke eleven i klasserommet eller hjemme. Slik har man avverget at unge starter med selvskading eller mobbing eller tar selvmord.

Elevovervåking foregår blant annet i Missouri, ifølge denne artikkelen fra The Guardian.

Skal den enkelte kommune i Norge stå fritt til å forme de digitale skoleløsningene og velge hva slags elevdata som samles inn? Eller bør rikspolitikere på banen og sette noen nasjonale retningslinjer?

Mye kan forsvares i den godes hensikt. Men hvor går grensen i skoleløsningene?

Ifølge FNs Barnekonvensjon har barn økende rett til privatliv, det betyr at foreldre skal trekke seg mer unna etter hvert som barnet blir eldre, samtidig kan foreldrene gripe inn hvis de tror det er fare for liv eller helse. Hva da med skolene og elevenes digitale liv, har elevene samme rett til økende privatliv der?

Hvilke muligheter ligger i dagens skoleløsninger?

I et klasserom har lærere alltid kunnet følge med på elevene, slik har lærere for eksempel stanset mobbing. Når elevene så løp ut i skolegården, hadde de litt større spillerom, for læreren var ikke like tett på. Og når elevene gikk hjemover, spiste middag eller lekte ute om kvelden, var ikke læreren til stede i det hele tatt. Men i dag kan skolen være til stede hele døgnet hvis man installerer overvåkingssystemer som leser samtalene som elevene har med hverandre.

Selv uten særskilte overvåkingssystemer kan lærere følge med på ganske mye digitalt. Foreldre får ikke god informasjon om hvilke metadata og filer som skolene samler inn om elevene. Kan skolen for eksempel se tidspunktene for når hver elev har vært logget på skoleløsningen hjemme? Kan ansatte gjøre søk i klassechat og innleverte oppgaver? Har læreren lov til å ta opptak av skjermmøter?

Enkelte forhold er ganske sikkert regulert av ulike lover. Men Datatilsynet kan for eksempel ikke gi svar på om det er 13-årsgrense for skoleløsninger og om dette eventuelt utløser samtykkekrav fra foreldrene eller om det finnes en skolerelatert lov som trumfer foreldrene. Digitaliseringsiveren er så stor og utviklingen går så fort at myndigheter og tilsyn henger etter.

Venner overvåker hverandre

Spørsmål om elevovervåking kan føles fremmed ut for oss her i Norge, og man kan tenke at ingen norske kommuner vil innføre noe slikt. Men utviklingen går fort. I det private markedet finnes det apper der venner kan bli enige om å vise hverandres GPS-posisjoner. Når man vet at enkelte elever ofte stikker av til butikken midt i skoletiden, kan skolen bli fristet til å overvåke hvor elevene befinner seg. Kanskje driftslederen er lei av hærverk i klasserommene og mener at det må loggføres automatisk og digitalt hvilke elever som er i hvilke klasserom til enhver tid? Eller kanskje en ivrig kommune ønsker å avverge mobbing og selvskading og vil innføre automatisk søk etter urovekkende ord blant elevenes digitale samtaler?

Eller brytes Barnekonvensjonen da?

Grensene kan dras opp hvis politikerne bestemmer nasjonale retningslinjer for digitale skoleløsninger. Retningslinjene kan være så konkrete at de sier ja eller nei til for eksempel GPS-sporing av barna fra skolens side. Nasjonale retningslinjer kan også sette grenser for hva slags metadata som kan samles inn, hvem som kan søke i dem og hvor raskt de skal slettes.

Nasjonale retningslinjer kan også si ja eller nei til kamera i hvert klasserom. Fordelen med klasseromskamera er at man kan ha ansiktsgjenkjenning og registrering av oppmøte til hver time slik at læreren slipper å ha navneopprop. Tenk hvor mye tid man sparer med klasseromskamera. Noen vil snart regne det ut. Det er bare å gange fem minutter med antall ganger en klasse må ha navneoppropp hver dag, med hensyn til ulike fag, ulike lærere og ulike vikarer, og så gange det med antall skoledager i året, og så til slutt gange det med antall klasser i Norge. Tenk hvor mye elevene kommer til å lære med den ekstra tiden man får. Ulempen er overvåkingen og innsamlingen av data.

Hva med dataprogrammer som registrerer motivasjonen og trettheten til den enkelte elev via kameraene i deres maskiner? Ja, det finnes allerede og er i bruk i andre land. Nasjonale retningslinjer kan si ja eller nei til slike grep.

I gamle dager kunne ikke læreren vite om eleven skrev norskoppgaven klokken to om natten, læreren kunne heller ikke vite hvilke klassevenner eleven kontaktet for å få hjelp til leksene, det var heller ikke mulig å få et kamera inn i alle hjem for lærersamtale eller fellessamtale med elevene. På få år har det skjedd mye, skolene sitter nå på mye mer informasjon om elevene.

Dersom utviklingen overlates til datasjefen i det enkelte rådhus eller til den enkelte lærer, vil barn i Norge utsettes for helt ulike retningslinjer fra kommune til kommune.

Læreren rykker hjem til barna ved banning

I USA kan nakenbilder og banning i chat utløse at eleven får skoleansatte på døren, ifølge artikkelen nevnt over. Noe av kritikken i USA mot overvåkingen er at hverken algoritmene eller skolens ansatte forstår slang og ironi. Meldinger mellom elever kan utløse alarm på feil grunnlag. «Jeg holder på å dø!» kan bety at noen ler veldig godt og slett ikke er i ferd med å dø på ordentlig.

En annen kritikk er at når elevene vet at de blir overvåket, vil det begrense deres frihet og utvikling, de vil kanskje ikke søke på nettet etter ting de lurer på, for eksempel seksuell legning eller politiske spørsmål som de vet læreren ikke støtter.

Endrer elevene atferd?

Man kan også stille spørsmål ved det å vite at man blir overvåket. Man kan da endre atferd kun på grunn av overvåkingen og ikke fordi man har tatt inn over seg hva som er etisk bra eller dårlig. Det betyr at mobbere bruker ord som ikke fanges opp av algoritmene, akkurat slik borgere av autoritære land har lært seg å omtale landets ledelse med kodeord. «Appelsinen ser sur ut i dag» betyr kanskje at eleven snakker om noen i klassen eller at borgeren i det autoritære landet snakker om diktatoren.

Er det noe barn er flinke til, så er det å finne digitale løsninger og omveier, det kan hende at overvåkingen bare blir en falsk trygghet.

Med skoleovervåking oppdras barna til at overvåking er etisk bra, dermed kan det hende de tar med seg ideen videre når de blir eldre og finner seg kjæreste eller blir sjef på en arbeidsplass. Da blir de selv overvåkere.

Overvåking har selvsagt også positive sider. Når eleven vet at læreren kan se at oppgaven ble levert om natten, da kan det hende at eleven presser seg til å levere tidligere, og dermed blir det også nok søvn.

Men de er jo allerede overvåket

Man kan mene at siden Google og sosiale apper allerede overvåker barna, så bør det være fritt frem for skolemyndighetene å gjøre det samme, myndighetene har i alle fall gode hensikter. Men kan også snu på det og si at siden Google og appene overvåker barna med kommersielle motiver, bør skolen heller lære barna grep som gjør at slik overvåking reduseres.

I april fikk Google et søksmål mot seg, anklagen gikk ut på at selskapet ulovlig samler inn biometriske data om elevene via skoleløsningen, ifølge denne artikkelen fra nettstedet Cnet. Måneden før fikk Google et annet søksmål mot seg, da var det staten Mexico som anklaget selskapet for å samle inn personopplysninger ulovlig via skoleløsningen. I tillegg skriver The New York Times om et søksmål som handler om at Google skal ha samlet inn personopplysninger selv om brukeren har stilt inn Googles nettleser i privat modus.


Tips og råd hver uke: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.