Barn kan bli lurt av det høyreekstreme leksikonet Metapedia

Når barn søker på nettet, kan de lande i et leksikon som har en høyreekstrem beskrivelse av historien og virkeligheten.

Europaparlamentet omtaler leksikonet Metapedia som antisemittisk, konspiratorisk og som tilhengere av hvit overlegenhet.

Universitetet i Stavanger skriver at Metapedia er til forveksling lik Wikipedia i design. Det skyldes at Wikipedia er laget med åpen kildekode og lett kan kopieres for videre bearbeidelse.

Alle norske universiteter står bak leksikonet Store Norske Leksikon (SNL). Eirik Bolstad, sjefredaktøren i SNL, skrev i en kronikk i 2018: «Høyreekstreme kler seg i Wikipedias drakt og sprer løgner om Holocaust.»

Om Holocaust skriver Metapedia at det er en «forestilling» at det foregikk en systematisk, fabrikklignende utryddelse av Europas jøder. Leksikonet fornekter altså Holocaust, men pakker det litt inn.

Leksikonet skriver at Holocaust inneholder tre «påstander» om planer, om gasskamre og om at seks millioner jøder mistet livet. Det er altså ikke fakta, men kun påstander, mener leksikonet.

Avsnittene om Holocaust er skrevet med elegante setninger som tildekker delvis hva leksikonets budskap egentlig er. Derfor er det vanskelig å oppdage med første øyekast hva leksikonets vinkling er. Sjefredaktøren i SNL sier til Universitetet i Stavanger:

– Jeg har endt opp i Metapedia selv, jeg, uten å legge merke til det. Jeg leste blant annet ganske mye av en artikkel om kulturmarxisme, tror jeg det var, før jeg begynner å tenke at «dette var da veldig rart …». Først da la jeg merke til at det var bilde av en hvit mannsfigur oppe til venstre, og ikke av Wikipedia-jordkloden, og jeg oppdaga hvor jeg faktisk befant meg.

En av de to fotnotene i Holocaust-artikkelen i Metapedia sender deg videre til en organisasjon som omtaler seg som «nasjonalsosialister» og «rasebevisste», der er artiklene og kommentarfeltene mer direkte.

En annen lenke går til en artikkel skrevet av den franske Holocoast-fornekteren Robert Faurisson.

Om Hitler skriver Metapedia mye positivt, blant annet at han var interessert i kunst og arkitektur. Leksikonartikkelen bruker over 2500 ord før man kommer til Hitlers invasjon av Østerrike.

I Østerrike gjennomførte Hitler en folkeavstemming om landet skulle bli en del av Tyskland. Metapedia skriver at 99,7 prosent stemte «ja», noe også andre leksika skriver. Men Metapedia forteller ikke at innbyggerne ikke fikk lov til å levere stemmesedlene skjult, det var valgfunksjonærer som kontrollerte stemmesedlene. Leksikonet forteller heller ikke at i et mindre område ble avstemningen gjennomført som ekte frie valg, der ble resultatet at 90 prosent stemte «nei».  Den frie stemmegivelsen gjaldt en gruppe østerrikske og tyske prester som studerte i Italia. Dette er fakta som for eksempel  Wikipedia opplyser om.

I en artikkel om Hitler på 4000 ord i Metapedia, handler kun 150-300 ord om andre verdenskrig. Der står det at Hitler ønsket fred, men ble tvunget til å invadere Polen for å beskytte tyskere som bodde der.

Artikkelen i Metapedia er svært forskjellig fra hvordan SNL omtaler Hitler. Første setning i SNL er slik: «Adolf Hitler var en tysk nazistisk politiker og diktator.» I første avsnitt står det at han startet andre verdenskrig og både planla og gjennomførte folkemord.

Dette viser at det er svært viktig hvilket leksikon barna lander på etter søk.

Hovedbilde øverst: Shutterstock / Everett Collection.

Les også

• Det finnes faktasjekkere i mange land.
• Alternative søketjenester til Google
• Lær barna nøytral søking på nettet
• Lær barna kildekritikk
• Kan barna stole på Wikipedia?
• Store Norske Leksikon (SNL)
• Nasjonal digital læringsarena (NDLA)
• Hvordan avsløre falske nyheter
• Video om kildekritikk og falske nyheter (for barn)