9 av 10 skoleapper i verden overvåket elevene under pandemien

Under koronapandemien sjekket organisasjonen Human Rights Watch hvilke apper som skolene ba elevene bruke under pandemien. 

49 land ble undersøkt, Norge var ikke blant dem. Av de 164 produktene som ble vurdert av organisasjonen, var det 146 som brøt barns rettigheter.  

Disse produktene overvåket barn, eller hadde kapasitet til å overvåke dem, i de fleste tilfeller i hemmelighet og uten samtykke fra barn eller foreldre. 

Det som ble hentet inn av personopplysninger, var for eksempel hvem de er, hvor de er, hva de gjør i klasserommet, hvem deres familie og venner er, og hva slags enhet familien deres bruker. Det siste kan også leses slik: Hva slags datamaskin familien har råd til å bruke. 

I Norge låner de aller fleste elever PC fra skolen, men lekser kan også gjøres på en av familiens maskiner. 

Sporingen fulgte barna etter at de hadde forlatt det digitale klasserommet

Rapporten fra Human Rights Watch forteller at de fleste av de nettbaserte læringsplattformene som ble brukt i skolene, installerte sporingsteknologier som fulgte barn utenfor deres virtuelle klasserom og over internett over tid.  

Persondataene som ble hentet inn av tredjepartsselskaper gjorde at disse selskapene kunne lage profiler av barna, og da er gjerne reklame eller algoritmer neste steg. 

«Some EdTech products targeted children with behavioral advertising. By using children’s data—extracted from educational settings—to target them with personalized content and advertisements that follow them across the internet, these companies not only distorted children’s online experiences, but also risked influencing their opinions and beliefs at a time in their lives when they are at high risk of manipulative interference.» 

De 146 appene delte data med 196 tredjepartsselskaper. 

Hver fjerde app kunne samle inn informasjon om barnas venner og familie ved å laste ned kontaktlisten i telefonen. Dette åpnet videre for å samle inn e-post-adresser, adresser og hvem som er barnets «Bestemor» eller «Pappa». Også profilbilde kunne lastes ned. 

Hva blir veien videre?

Nå er pandemien over i Norge og man kan med lav puls finne veien videre. Dessverre finnes det ikke noe felles sted der lærere kan sende inn en app for personvernsjekk. Det er dataansvarlig i den enkelte kommune som må ta den jobben og det sier seg selv at det blir en flaskehals når arbeidet må gjøre manuelt og det er tusener på tusener av apper å sjekke. 

Egenrapportering er en løsning

Apples nettbutikk for apper, samt merkeordningen PEGI, har satset på at appene sender inn egenrapportering om innholdet i appen. Vises det for eksempel skremmende bilder? Appselskapet må svare på en rekke spørsmål om innholdet, og ut fra dette beregnes automatisk en passende anbefalt aldersgrense. Deretter kan butikken eller merkeordningen ta stikkprøver og eventuelt overprøve. 

Dette gjelder altså kun alder. Samme opplegg kan utvikles for personvern. Appene kan svare på en rekke spørsmål og så kan dette generere en kort opplysning om appen holder seg til personvernreglene eller ikke.  

–

– Barnevakten søker for tiden EU om økonomisk støtte til et pilotprosjekt som utvikler et system der app-utviklerne kan melde inn egenrapportering for appen når det gjelder personvern innen apper og andre læringsressurser som handler om nettvett. Vi har allerede samarbeid med aktører som kan bidra til å få dette til. Hvis vi får et budsjett til dette, er planen på sikt å utvikle og dele systemet med flere land i Europa, forteller Leif Gunnar Vestbøstad Vik som er daglig leder i Barnevakten. 

Her er rapporten fra Human Rights Watch.

Barnevaktens startside om sporing og overvåking

Flere tips hver uke: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.