Skolefilteret i Drammen hindret ikke porno og reklame

Drammen kommune strammer nå inn sikkerheten på datamaskinene som elever fra 1. trinn får utlevert. Et test initiert av MDG avslørte at barn ned i seksårsalderen hadde tilgang til for eksempel porno.

30.06.2024|Av Sjur Jansen|Skole, Undersøkelser, Personvern, Aldersgrenser, Sikkerhetsinnstillinger

Det var MDG-politiker Cathrin Janøy som ba Christer Veland Aas i dataselskapet Climbr sjekke skole-Ipaden til en førsteklassing i Drammen. Aas står selv bak foreldreundersøkelsen som i 2023 avslørte store svakheter i den digitale grunnskolen.

Dybdesjekken i Drammen viste at på førsteklassingens nettbrett var det mye reklame og man hadde tilgang til Snapchat, spill og porno. For eksempel Snapchat har aldersgrense 13 år i vilkårene, det er vilkår som hverken skole eller foreldre har rett til å overprøve.

Bildet over viser Christer Veland Aas i regjeringens innspillsmøte om aldersgrenser i sosiale medier, våren 2024.

Strammer inn til høsten

Skolesjef Thomas Larsen Sola i Drammen opplyser til Drammens Tidende (krever abonnement) at kommunens egne tester ikke fikk frem slike feil. Fra høsten av strammer kommunen inn, da skal nettbrett i 1. og 2. trinn få en godkjentliste for nettsider, det er en mye strengere innstilling enn en blokkeringsliste. En godkjentliste betyr at alle nettsider stenges unntatt de man setter på godkjentlisten. (Oppdatering 9. september: Kommunen har antagelig landet på godkjentliste 1.–3. trinn.)

Hadde med egen ruter for å måle trafikken

Christer Veland Aas mener at filter og andre innstillinger på skolemaskiner må virke også når skolemaskinene tas med hjem. Typisk sier skoler at elevene må ta nettbrettene med seg hjem for lading og lekser. Dermed kobles maskinene opp til internett via foreldrenes wifi og ruter. Man kan derfor ikke støtte seg til filter som virker kun når maskinen er koblet opp til skolens nettverk.

Selv tok han med seg sin egen ruter da han utførte testen i Drammen. Med den får han sjekket nøye hva som går inn og ut av skolemaskinen når den ikke er koblet til skolens nettverk. Ruteren gir ham statistikk over hvor ofte reklame vises, for eksempel.

– Metoden er ikke avansert, foreldre kan gjøre samme tester selv ved å besøke nettsider og søke med ulike ord. Fordelen med min ruter er at jeg får statistikk, sier Christer Veland Aas.

I slike tester starter han gjerne med «VG-testen», det betyr at han oppsøker VGs nettsider og sjekker om de viser reklame eller om kommunen har satt på reklameblokkering for elevene. For eksempel Utdanningsetaten i Oslo valgte for en tid tilbake å innføre filter som fjerner reklame på nettbrett opp til 13 år, opplyser han. Dette kan gjøres sentralt i kommunen, nærmest ved trykke på en knapp, og vil da gjelde alle skole-Ipadene.

Den neste testen som Aas utfører, er å gå til Googles nettside og søke etter sandaler eller andre ufarlige ord. Enkelte ord utløser veldig mye reklame. Søketreffene fra Google kan vise en lang liste med sponsede lenker før man endelig kommer til et treff som faktisk forteller noe ikke-kommersielt om temaet.

– Det finnes mange søkemotorer. Dersom skolene ønsker å benytte Google, bør man faktisk «tenke motsatt». Det vanlige er at hvis man er skeptisk til Googles innsamling av data, da ønsker man kanskje ikke å opprette konto i Google. Men i skolesammenheng bør man man faktisk opprette skoleavtale med Google, da forplikter Google seg til å ikke samle inn persondata fra elevene.

Etter å ha søkt med uskyldige ord, tester Aas hva elevene har tilgang til ved å søke med ord som er upassende. I rapporten som er sendt til MDG, viser han eksempler på hva elever i alderen 6-7 år kan se på pornonettsider.

Foreldre kan teste sikkerheten selv

Barnevakten har tidligere skrevet at foreldre kan teste selv, men at det er noen advarsler man bør tenke på:

Man kan komme inn på nettsider med innhold man slett ikke ønsker å se.
Man får ikke slettet netthistorikken på barnets skolemaskin (det må skolen gjøre).
Man kan bli møtt med at skolen sier at foreldrene har brutt dataavtalen som kanskje sier at det er forbudt å oppsøke upassende nettsider på skolemaskinen.

– Kommunen trenger faktisk hjelp fra foreldre som kan teste nettbrettene for dem, ellers kan det være mørketall over hva barna kommer over på skolebrettene, sier Christer Veland Aas.

23 prosent reklame på skolemaskinen

Når Aas tester en skolemaskin, får han statistikk over både den synlige reklamen og de «usynlige» dataene som samles inn som brukes til markedsføring. Skolemaskinen i Drammen ble testet en times tid ved å besøke VG, Google, forlagenes skoleapper og læringsapper som var installert, slik som som tekstbehanding, bildebehandling og kommunikasjonsverktøy. Reklame utgjorde 23 prosent av den totale trafikken. Han oppdaget også 33 sporinger som er adferdsmålinger av hva eleven gjør. Det utgjorde 2 prosent av den totale trafikken.

MDG er svært bekymret

Cathrin Janøy (bildet over) sendte inn rapport til kommunen. Der skriver hun at MDG er svært bekymret over hva som testen avslørte. «Den viser brudd på personvern, og at en førsteklassing er utsatt for svært skadelig innhold og massiv markedsføring på en skole-Ipad i Drammen.»

– Ipaden ble innført uten noen som helst politisk eller offentlig debatt eller offentlig konsekvensutredning, sier Janøy til Barnevakten og fortsetter:

– Det har kommet en kraftig motreaksjon fra foreldre som opplever at digitaliseringen i norske skoler har vært ukritisk. Foreldre opplever også at mye av ansvaret blir påført dem, siden nettbrettene taes med hjem. Digital kompetanse har kommet for å bli, men det er åpenbart at skolene ikke har fått på plass en helt grunnleggende IT-infrastruktur for å beskytte barna, og som sikrer elevenes personvern og har nødvendige filter mot skadelig innhold eller innhold med aldersgrense.

Jeg fikk meg en vekker da min sønn i 5. klasse i Drammensskolen kunne søke opp på videoer på Youtube med dyremishandling og klipp fra skrekkfilmer.

– Er du trygg på at nettbrettene nå er sikre?

– Nei, det er jeg ikke. Tiltakene som gjennomføres i Drammen kommune over sommerferien og før nytt skoleår er både nødvendige og gode. Det kunne ha blitt gjort flere umiddelbare tiltak som å stoppe hjemsending av nettbrett, og kun ha klassesett tilgjengelig for undervisning i skolen. Siden Drammensskolen nå også fokuserer på at førsteklassingene skal leke mer, som et resultat av at LK20 nå tar opp i seg verdiene fra 6 årsreformen med mer lek for de minste elevene, mener jeg bestemt at man godt kunne droppet Ipad for de minste elevene. Det mener jeg ikke går på tvers med tillit til lærerne. Det er også lov å utfordre om Ipaden er rigget for å være et digitalt læringsverktøy, sier Janøy.

Hun mener det fortsatt er en del ubesvarte spørsmål når det gjelder personvernet på de digitale enhetene, og ønsker at kommunen gjennomfører en systematisk undersøkelse blant foreldre i Drammensskolen for å høre deres erfaringer med bruk av nettbrett og digitale enheter i hjemmet. MDG er også spent på stortingsmeldingen som kommer til høsten om sikkert nettbruk for barn, og håper regjeringen kommer med forpliktende tiltak, innstramminger og sterkere reguleringer som kan beskytte barna både privat og på skolen, opplyser Janøy.

(Hovedbilde helt øverst: Shutterstock / Patat.)

Les også