Skjermdump fra traileren til spillet Far Cry 6.

Spiller ditt barn spill med aldersgrense 18 år?

Se vår liste over populære spill som er ment for voksne, men som også kan være lett tilgjengelig for barn.

Det er ikke lett å være forelder, man har mange idealer som man ikke makter å følge opp. Livet går ikke alltid i hop med arbeid og alt som skal ordnes hjemme, i tillegg til krav fra aktivitene som barna er med på. Og så er det å hjelpe til med lekser. Lage sunn mat. Skaffe elektriker. Oppi alt sammen finnes det aldersgrenser for spill, og de aldersgrensene kan det være diskusjon om i hjemmene.

I noen hjem blir man enige om at aldersgrenser skal følges, men så kommer det press om at de likevel skal brytes, for alle vennene spiller et spill som har for høy aldersgrense. Det er ikke lett alltid å vite hva som er best. Barnevakten viser deg i det minste hva spillene går ut på og hvilke spill som kan være upassende for barn.

Barnevaktens anmeldelser av spill

Barnevakten anmelder både spill med lav aldersgrense og voldsspill som er ment for voksne. Det at vi anmelder spill som har aldersgrense 18 år, betyr ikke at vi anbefaler disse spillene. Vi ønsker å informere foreldre om hvilke spill som finnes og hva de går ut på, slik kan foreldre gjøre egne vurderinger om hva de ønsker at barna skal spille, sette grenser og gå i dialog med barna.

Aldersgrensene for spill er ikke juridisk bindende, de er anbefalinger satt av den europeiske merkeordningen PEGI. (Enkelte sosiale apper kan ha absolutte aldersgrenser.)

Tar barn skade av voldsspill?

Forskningen spriker når det gjelder om, eller i hvilken grad, barn tar skade av spill som har virkelighetstro og ekstrem vold. Hvor mange barn får mareritt? Blir de nedstemt når spillet er utpreget depressivt? Blir deres verdier over tid endret av spillenes moral? Blir barna selv voldelige?

NOU-rapporten «Barneliv foran, bak og i skjermen» (2021) konkluderer med at bevisgrunnlaget ikke er sterkt nok til å hevde at det å spille dataspill er skadelig eller til fare for den offentlige helsen. De referer til to ulike forskningsmiljø der den ene gruppen forskere mener å påvise en skadelig sammenheng, mens den andre viser til at det er personligheten som er avgjørende, ikke selve spillingen.

Forskerne er enige om at personer med antisosiale trekk har større tendens til voldelig oppførsel og spiller mer voldsspill enn barn med høy grad av moralsk identitet. Forskerne er også enige om at barn som har foreldre som viser interesse for deres spilling og er opptatt av å regulere spilling ut fra barnets modenhet og alder i liten grad opplever skadevirkninger av dataspill. Se del 2 i denne PDF-en.

Arv og miljø er en vanlig forklaring på hvorfor vi blir som vi blir. Alt vi ser og hører, påvirker oss – enten det er nyheter, bøker, læreren, filmer, foreldre, spill eller kommentarer fra andre i dataspill eller i klasserommet. Voldsspill er ikke noe unntak.

I tillegg til mulig påvirkning fra selve spillet, utgjør dialogen mellom spillerne et miljø. Og det miljøet kan være bra eller dårlig, det spørs hvem man spiller med.

Ulike foreldre velger ulik strategi. Noen vet at forskningen er sprikende og velger derfor en «føre var»-holdning og lar ikke tiåringen spille voksenspill der legemsdeler sables av så blodet spruter eller der man slipper granater ned i folkemengder. Kanskje synes de også det ikke er greit at tiåringen spiller mot voksne og har dialog med dem. Andre foreldre tenker at det er greit at sekstenåringen spiller voksenspill, eller at fjortenåringen spiller spill med aldersgrense 16 år, for da er man sammen med venner i spillet og det har en positiv verdi, selv om selve spillet er ganske så fælt.

Når det gjelder filmer, sier loven dette om skadelig innhold: «Skildringer i bildeprogram som kan virke følelsesmessig opprivende eller kognitivt forstyrrende for mindreåriges velbefinnende.»

Om alvorlig skadelig innhold i filmer sier loven: «Skildringer i bildeprogram som kan virke sterkt følelsesmessig opprivende eller sterkt kognitivt forstyrrende for mindreåriges velbefinnende, særlig nærgående skildringer av kjønnslig aktivitet, grov vold og annen svært forstyrrende eller skremmende tematikk.»

Norsk lov tar altså utgangspunkt i at enkelte filmer er skadelige for barn. Dette er overførbart til spill som har virkelighetstro grafikk og der spilleren er enda mer deltagende i historien som utspilles. Det er ingen tv-seer som dreper, men det er spilleren, altså barnet selv, som dreper.

Debatter om aldersgrenser kan fort ende opp i en diskusjon om barn ender opp som voldspersoner eller ikke, av å spille voldsspill. Men for de aller fleste handler det mer om det som nevnes om filmer: «Følelsesmessig opprivende» eller lignende. Man trenger ikke forskning for å vite at noen barn kan slite med å sovne etter hva de har sett på skjermen.

PEGI setter merkelappen vold også på en rekke spill som har lavere aldersgrense enn 18 år. Til og med spill som har aldersgrense 7 år, kan bli utstyrt med merkelappen vold. Men da er volden tegneserieaktig og ikke virkelighetsnær. PEGI skriver:

«Spillet inneholder voldsskildringer. I spill med PEGI 7-merking kan dette kun være ikke-realistisk eller ikke-detaljert vold. Spill med PEGI 12-merking kan inkludere vold i fantasiomgivelser eller ikke-realistisk vold mot menneskelignende karakterer, mens spill med PEGI 16- eller 18-merking skildrer mer realistisk vold.»

(Barnevaktens oversettelse fra engelsk.)

På våre sider om spill kan du sortere lister med spillomtaler. Her er spill som er merket «vold».

Ikke bare vold som fører til høy aldersgrense

Også merkelappen sex kan føre til høyere aldersgrense. Her er spill som er merket med «sex».

Også redsel eller ufint språk er eksempler kan bety høyere aldersgrense.

De ferskeste spillanmeldelsene finner du her. Bruk gjerne filteret og kryss av for alder eller tagger.

Hovedbilde øverst: Skjermdump fra traileren til spillet Far Cry 6.


Tips og råd om nettvett hver uke, pluss tilgang til webinarer: Bli medlem av Barnevakten.