Song of Nunu: A League of Legends Story

Før man kan begynne å snakke om spillet Song of Nunu må man aller først innom League of Legends som et overordnet spillunivers. League of Legends er et lagbasert strategispill hvor to lag med helter kjemper mot hverandre for å ødelegge hverandres baser.

Altså et nettbasert dataspill med konkurranse-elementer som kan minne litt om sjakk eller et annet brettspill. I tillegg finnes det en TV-serie, Arcane, som er utgitt på Netflix og basert på det samme League of Legends-universet.

Og så har man til slutt Song Of Nunu som er en enkelstående spillopplevelse. Dette er et eventyrspill sett fra tredjepersonsperspektiv. Her møter man Nunu og Willump i form av en gutt og en yeti som må samarbeide og støtte hverandre i et farlig landskap.

Man blir raskt innlemmet i relasjonen mellom Nunu og Willump. Sistnevnte er en slags beskytter i form av en blåaktig, firearmet yeti. Nunu derimot er en gutt som leter etter moren sin. Sammen må de reise gjennom Freljord som er et vinterlandskap preget av snø, is og all slags farer.

I starten av spillet får man en grunnleggende opplæring. Blant annet for hvordan man styrer kamera, beveger seg i landskapet og utfører enkle gjøremål.

Stilen minner litt om Spyro-spillene eller Super Mario Odyssey.

Nunu og Willump er mer enn bare perlevenner. De utfyller også hverandres roller på ulik vis. Riktignok styrer man først og fremst Nunu, men kan også manøvrere yetien når hovedpersonen rir på ham.

Willump er en kraftkjempe som kan slåss mot isulver, hoppe høyt, knuse hindringer som istapper og annet vræl.

Nunu derimot er den som går løs på logiske hindringer. Han har også en magisk fløyte som kan spille av noter som låser opp porter, mekaniske innretninger og mer. I samarbeid kommer disse to seg forbi den ene hindringen etter den andre.

Spillet byr på en liten dose med utforsking, logiske hindringer som skal løses og noe slåssing. I blant skal man også klatre langs farlige passasjer, hoppe over stup og til og med ake ned bakker i vanvittig tempo.

Ved jevne mellomrom møter man også på mekaniske innretninger som må ordnes med steg for steg. Det kan være alt fra hjul til heis og mer.

Dette gir spillet noen gode luftepauser der man må bruke hodet. Disse logiske hindringene er ikke veldig avanserte eller krevende, men de gir spillet et passe avbrekk fra ren utforsking og slåssing med uvennlige skapninger.

For øvrig er kampsystemet bare middels godt utviklet. Det er Willump som står for slagkraften. Han har lette og tunge angrep, og i tillegg kan han dukke unna fiendtlige slag ved å trykke på en tast til riktig tid.

Men kamerasystemet er noe knotete, og kampene i seg selv lite spennende. Det er også en mulighet til å utføre avsluttende slag mot fiender. Noe som setter i gang små filmsnutter der Willump gjør fienden om til is, eller på andre måter ødelegger skurkene.

Ellers er det små doser med vennskapeligheter mellom Willump og Nunu. Som eksempel er det en scene der de kaster snøballer på hverandre og leker. Andre ganger gir de hverandre en slags form for «high five», eller så finner Willump noe mat som han deler med Nunu.

Yetien viser også følelser på ulik vis enten det er lekenhet, omsorg eller lett irritasjon.

Grafikken i dette spillet er nokså grei, om enn noe upolert. Det er et landskap preget av fjell, vann, is og huler. Samtidig er det spennende partier med flotte statuer, dype huler, forlatte bosetninger og skip. Dette med mer. For ikke å nevne lydsporet og musikken som er fantastisk og stemningsfullt. Stemmeskuespilleren bak Nunu er også levende og godt fremført.

Spillet byr på en rik og spennende verden, i hvert fall med noen hint her og der om at det ligger mer til spilluniverset enn det man ser ved første øyekast. Ellers er det gode doser med magi og overnaturligheter.

Tross alt er jo en av hovedpersonen en magisk skapning i seg selv.

Alt i alt er det en nokså hyggelig og lystbetont tone som går gjennom dette spillet. Stjernen i historien – og høydepunktet, er vennskapet mellom Nunu og Willump. Til tross for at sistnevnte ikke sier et eneste ord, uttrykker yetien mye med ansiktsuttrykk, beskytterinstinkt og omsorg for følgesvennen sin.

Klatringen, de logiske hindringene og utforskingen er givende nok i seg selv. Det kunne vært noe bedre flyt akkurat i spillmekanikken på disse punktene, men de fungerer på en nokså overkommelig måte.

Kampsystemet er sannsynligvis spillets svakeste øyeblikk. Heldigvis er ikke disse veldig langvarige eller hyppige. Men i sum er dette kjedelige avbrekk mer enn spennende eller interessante treff med fiender.

Å løse logiske hindringer med Nunus fløytespilling er en interessant vri. Man kan nå forskjellige noter ved å kombinere eller trykke på de bakre Switch kontroller-knappene. Ofte må man spille av noter i en bestemt rekkefølge, og dette er artige puslespill i seg selv.

For å oppsummere er Song of Nunu et artig, men neppe veldig krevende spill. Relasjonen mellom Willump og Nunu er sterk og givende, og spilluniverset i seg selv byr på en fin rekke med logiske hindringer som skal utforskes, og andre, enkle plattformsekvenser.

Historien utvikler seg samtidig mot slutten og får en mørkere tone. Her er det allikevel temaer som går innom vennskap, det å aldri gi opp, sorg og tap.

Alle foto: Tequila Works

Egnethet

Song of Nunu: A League of Legends Story har fått anbefalt aldersgrense 12 år fra PEGI.

Spillet er merket med ufint språk.

PEGI påpeker at spillet også inneholder vold mot menneskefigurer og fantasiskapninger. Mesteparten av volden er mot is-ulver og er lite realistisk. Det er ofte blinkende lys og magiske effekter når spillfigurer blir angrepet.

Når en av hovedfigurene blir slått, roper han og faller til bakken.

Spillet starter for øvrig med en hyggelig og lystbetont intro. Senere i spillet er det skumlere scener med mareritt og en heks som styrer moren til Nunu i drømmene hans. Willump selv endrer atferd senere i spillet.

Og det tas opp tematikk som dreier seg om sorg, tap av kjære og mer. Ettersom hovedpersonen er et barn, kan også tematikken virke eller fremstå som sterkere for barn.

Vanskelighetsgrad:

0-11 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

12-15 år: Spillet er ikke veldig krevende eller vanskelig å mestre. Man får en grunnleggende opplæring i starten. Det er mulig å falle ned og dø ved stup, men man starter som regel på ny ikke langt fra siste lagringspunkt. I menyen kan man også slå på ulike hjelpemidler som klatreassistanse og støtte når man slåss. All tekst og tale er for øvrig på engelsk.

16+: Spillet kan også sjarmere og være til glede for større barn og unge.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten