TramSim

Tramsim er uten tvil et nisjespill. Målgruppen er de som liker «akvarium-spill» der man lener seg tilbake og nyter freden og roen som kan foregå i en gjenspeiling av det dagligdagse. I Tramsim skal man sette seg i førersetet i en trikk.

På menyen finner man ruter som går gjennom München og Wien. To fantastiske byer som er gjengitt på et tidvis nokså høyt nivå i dette spillet her. Og de første timene med å sveive smidig fra stoppested til stoppested er ren og skjær fornøyelse.

Tramsim er ikke et perfekt spill, men allikevel et sjarmerende konsept som fenger. Det finnes mange andre spill som simulerer offentlig transport enten det er via buss, tog eller fly. Men i Tramsim får man tog og skinner-opplevelsen samtidig som man er en nær, innlemmet del av trafikken.

Det betyr at man kan nyte flotte byggverk, travel trafikk og landskapet i et levende metropolis.

Alt dette samtidig som man mestrer kraftig maskineri som kan frakte hundrevis av passasjerer fra stoppested til stoppested. For det er liten tvil om at en trikk er et vakkert og smidig konsept og ikke minst et nokså kjent syn i mange europeiske byer.

I Tramsim foregår det aller meste fra førersetet. Man har en god dose knapper å trykke på, inkludert tøffe detaljer som muligheten til å skru på blinklys, vindusviskere og så klart er det egne knapper for å åpne og lukke dører, samt en bjelle som man kan plinge på for å varsle passasjerene om at kjøringen starter.

Det er et repetitivt, nydelig skue å bevege seg fra stopp til stopp. Og det er en slags glede i det å utføre det samme, men med små variasjoner.

Spillet belønner deg samtidig med evaluering og erfaringspoeng blant annet når man mestrer et perfekt stopp. Ellers må man overholde fartsgrenser og signaler. Dette lærer man mer om i spillets opplæringsmodus.

München og Wien byr på en rekke ruter som man kan velge fra. I tillegg kan man justere på tid, vær og vind. Å kjøre om natten når det regner og lyner er en svært annen opplevelse enn om man velger vinter og snø for eksempel.

Været kan også gå dynamisk og endre seg gjennom spillets gang dersom man ønsker det.

Det finnes også flere modus å bryne seg på. Man har et slags frimodus der man ikke behøver å tenke på annet enn å kjøre som man selv vil. Ellers kan man velge rutetabell der man må forsøke å holde tiden.

Andre varianter byr på muligheten til å vaske trikken, eller at man skal få grep om sporveksling.

Spillet kan også skreddersys til å være veldig enkelt eller mer avansert. For eksempel dersom sporveksling skal foregå automatisk eller ikke, eller om det skal oppstå signalfeil og andre typer utfordringer i trafikken.

Grafikken er varierende. Når det regner kan man se sølepytter og dråper som dyttes bort av vindusviskere fra frontruten. Selve byene er dekket med detaljer som skilting, trær, biler, fotgjengere og utsmykkede bygninger. Her er det skygger, gjenskinn og speiling i vindusglass. Solide detaljer med andre ord.

Storbyene føles levende med sidegater, reklameplakater og mer. Det er mye å følge med på til en og samme tid.

Samtidig er panelene i trikkene av middels kvalitet. Det er knapper å trykke på, men displayene er for små til at man klarer å se hva de byr på. Det er heller ingen følgetekst for hva de forskjellige knappene gjør.

Fotgjengere er også klonet og går noen ganger gjennom asfalten. De ser livløse og tafatte ut. Noen av bygningene har også flat design som om grafikk-arbiedet er limt på plakater. Andre bygninger derimot er tegnet med interiør.

Her må man allikevel huske på at det er et lite spillselskap som sikter mot en nisje. Dette er heller ikke detaljer (eller mangelen på det) som ødelegger for selve kjøreopplevelsen.

Styringen med håndkontroller fungerer utmerket. Venstre joystick brukes for å bremse og øke kraft til trikken. Piltastene brukes til å åpne en meny der man kan styre alle de viktige funksjonene enten det er signalisering for rullestolbrukere, vindusviskere, cruise control og mer.

Ellers brukes bakre knapper for å ringe i bjellen, ordne med blinklys og så har man egne knapper for å åpne og lukke dører.

Det er smertefritt og smidig å styre trikken, noe som tross alt er viktig ettersom dette er hovedpersonen i dette spillet her. Med enkle trykk kan man også veksle mellom kamera innenfra og utenfra maskineriet.

Man kan til og med reise seg fra førersetet og nyte trikken innenfra eller så kan man vandre på utsiden et stykke på gateplan.

Den store utfordringen med Tramsim er ikke at man vil ha mindre, men heller mer på menyen. Utviklerne har fått til en grunnpakke som fungerer svært godt. Å kjøre disse maskinene er som en lek. Trafikken fungerer også fint, det samme gjelder for av og på-stigning av passasjerer.

Men det er ikke så veldig mye mer å gjøre i lengden. Man kjører de samme rutene med de samme flotte byggverkene å se på. Det er bare en håndfull av ruter å velge fra, og variasjonene blir derfor hvilken retning man kjører, når på døgnet og i hvilket vær eller årstid.

I tillegg blir det lite å jobbe mot. Man har ikke et eget firma, det er ingen nye ruter å låse opp og flere trikker må kjøpes i oppgraderte versjoner av spillet. Det savnes et aspekt der man bygger opp noe til å bli mer.

Drømmen er flere byer å bryne seg på. Tenk å kjøre gjennom Oslo, Roma eller Paris for eksempel. Men dette er et omstendig arbeid for utviklerne og mye bymiljø som eventuelt må animeres.

Tramsim gjenstår derfor som et fortreffelig konsept. Det er nydelig å trikke gjennom gatene for deretter å stoppe for å slippe passasjerer av og på. Oppgavene med å åpne og lukke dører er monotone, men det er også i det ensformige at gleden oppstår.

Byene er detaljerte og rike nok på elementer som gir en ordentlig trafikk-opplevelse. Og med det kan man tilbringe noen gode timer på skinnene før man eventuelt kjenner på savnet etter mer innhold.

Foto: ViewApp GmbH

Egnethet

Tramsim fått anbefalt aldersgrense 3 år av PEGI. Spillet inneholder ingen elementer som kan være problematiske. Dersom man kolliderer med biler og andre trikker, pauses spillet og så kan man fortsette igjen uten noen form for synlig skade eller kollisjon.

Utover det oppfordres man til å overholde trafikkregler, fartsgrenser og ømfintlig kjøring med tanke på passasjerene som sitter ombord. Dette spillet kan være en fin måte å lære mer om hva som må til for å mestre sjåfør-rollen innen offentlig transport.

Vanskelighetsgrad:

0-2 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

3-6 år: Det er ikke noe innhold som ikke egner seg for denne aldersgruppen. Samtidig er det en del menyer og tekst å forholde seg til. Styringen i spillet vil være for komplisert for denne aldersgruppen. Man må også kunne lese signaler, skilt og trafikken for øvrig.

7-11 år: Spillet kan være for vanskelig også for denne aldersgruppen. Det er flere knapper og menyer å holde styr på. Til tross for at spillet har en opplæring og «enkelt modus» for styring av trikken.

12-15 år: Spillere i denne aldersgruppen vil kunne mestre spillet. Man får en grunnleggende opplæring og forståelse gjennom opplæringsmodusene. Det er mulig å velge avansert eller enkel styring.

16+: Spillet kan også gi utfordringer for ungdom og voksne.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser

Bli medlem av Barnevakten