Vampyr

Jonathan Reid, som er doktor av yrke, våkner opp forvirret og omringet av lik. Noe i ham er blitt forandret til det verre. Det som en gang var en menneskelig kropp, er nå blitt til noe nytt. Mer spesifikt – en blodtørstig vampyr. En kvinneskikkelse dukker opp i det fjerne, men blodtørsten tar overhånd, og han setter tennene i nakken og suger til, bare for å oppdage at kvinnen er hans egen søster.

Før hovedpersonen får orientert seg, og skyldfølelsen setter inn, blir han jaget av vampyrjegere og politimenn. Samtidig forsøker han å finne ut av hva som har skjedd med ham, og hvorfor denne forandringen oppstod.

Hvem er monsteret som smittet ham opprinnelig?

Dette blir en vandring fra bunn til topp i Londons tåkefylte gater på leting etter svar, og på vakt fra all slags farer. Men den største utryggheten ligger nok inni doktoren selv.

Settingen er som nevnt i London, 1918.

På den ene siden tar man styringen av en blodtørstig vampyr. Men identiteten som doktor er også innlemmet i hovedkarakteren, og han kan bruke disse ferdighetene til å hjelpe syke innbyggere, eller lure de bort til å bli vampyrmiddag.

En livsfarlig epidemi tar flere liv i befolkningen enn man kan telle, og mystiske mord skjer også i det skjulte.

Gjennom spillet må man ta ulike valg. Skal man gå løs på alt av menneskeliv for å opprettholde egen helse? Eller skal man forsøke å finne andre måter å løse utfordringer på? De ulike valgene man tar i spillet, påvirker menneskeskjebner i byen.

Det finnes andre uhyrer som vandrer i gatene. For å bekjempe fienden må man overleve og utvikle seg, noe som krever at man forer på blod. Så det blir et valg å ta, egen utvikling, eller redde menneskeliv. Men jo flere liv man redder, jo vanskeligere blir det å overvinne fiendene som består av både mennesker og monstre.

Spillverdenen bygger på et nettverk av relasjoner mellom menneskene som bor der. Det er mulig å snakke med personer i spillet, og valg man tar påvirker ikke bare den ene personen, men også andre man møter på senere.

Vampyr byr på en omfattende utgave av London tidlig på nittenhundretallet. Man kan utforske bylivet med industrien, butikker, kirker, tilholdssted, hus, sykehus og serveringssteder. Det er fullt mulig å snakke med mange av menneskene som bor her også.

Når det gjelder grafikken, er omgivelsene greit animert, selv om lyssettingen ofte blir lik da man som vampyr ferdes på nattestid. Men Vampyr gir neppe det beste innen datagrafikk, interiør og bygninger virker noe utdatert i konturer og farger.

Menneskemodellene er også enkle i fasongen, og ofte er dialogene sett fra et snodig og upraktisk kameraperspektiv som mildt sagt er irriterende. Det er rett og slett vanskelig å se ansiktet til personen man prater med.

Man kan til dels bevege seg fritt omkring på kartet, med et begrenset utvalg av bygninger som man kan gå inn i. Det er både valgfrie oppdrag og hovedoppdrag å bryne seg på i spillet. Skjulesteder på kartet blir brukt til å blant annet lage våpen og utvikle evnene til spillfiguren. Også her må man ta valg som fokuserer på helsenivået til spillfiguren, utholdenhet, spesialangrep, forsvar og mer.

Vampyren har unike evner som for eksempel spesialsyn som fokuserer på fiender, krefter som gjør at han kan nå høyder og stup, klør, bedre våpenhåndtering, spydkasting og mer.

Ellers så er hele tilværelsen interessant for de som fenges av vampyrfiksjon. Settingen passer med tåkefylte og mystiske gater, og det finnes et samfunn av vampyrer, forskere og vampyrjegere som man blir bedre kjent med.

Det tradisjonelle med hellige kors og dagslys er fortsatt noe av vampyrens verste skrekk. Men samtidig har spillutviklerne krydret det lille ekstra med at dette faktisk er en vampyr som kan ha samvittighet, avhengig av hvilke valg man tar i spillet selvfølgelig. Så her er det noen moralske dilemmaer å forholde seg til med det å ta menneskeliv.

Spillmekanikken og kampsystemet kunne med fordel ha blitt polert bedre. Det virker klumsete og lite engasjerende. For eksempel er det få muligheter for å snike seg omkring. Det eneste spillfiguren gjør, er å gå litt saktere. Hva med å huke seg ned, eller bevege seg i det skjulte i høyden?

Forsvar og angrep er også lite intuitivt, og det er synd at noe så enkelt, som et kampsystem, ødelegger mye av spillopplevelsen. Man bruker tross alt mye tid i kamp.

Egnethet

Vampyr er gitt PEGI 18 på grunn av innslag av vold og ufint språk.

Her er det brutale åsted med menneskelik, blodsutgytelse og hyppige innslag av vold.

Som vampyr kan man suge blod fra ofrene sine, slåss med våpen som kniver, sverd, spyd og klør.

Det er også en gjennomgående nifs stemning med dramatisk musikk og mørke omgivelser, samt uhyrer som vandrer i gatene.

Spillkarakteren må også ta ulike valg som innebærer valg av ofre, dette krever en moden spiller, altså ikke for barn.

Vanskelighetsgrad:

0-17 år: Under anbefalt aldersgrense.

18+: Spillet gir god opplæring i starten, og er intuitivt nok for de som er kjent med lignende spill. Vanskelighetsgraden velger man til dels selv, og jo mer på den «gode siden» man spiller på, jo mer utfordrende blir spillet.

Spilltrailer (advarsel, sterke bilder):

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser