Hvem kan stenge nettsteder?

Det er tre forhold som kan føre til at et nettsted blir helt eller delvis stengt:

• Brudd på loven.
• Krangel om domenenavn.
• Brudd på vilkårene som leverandører har satt for å hjelpe et nettsted ut på internett.

Barnevakten fikk for noen uker siden høre om noen norske barn som hadde begynt å se på grusomme videoer av ekte mord og dødsulykker. De fant videoene på et utenlandsk nettsted. Barnevakten forsøkte å stenge nettstedet ved å appellere til webhotellet som huser nettstedets filer.

Webhoteller kan ha satt vilkår for gjøre tjenester for sine kunder, og et vilkår kan for eksempel være at filene ikke skal vise overgrep mot barn, grusom vold eller lignende. Teoretisk kunne det derfor være at webhotellet ville ha slettet filene til det fæle nettstedet, når vi bare fikk gitt beskjed. Men vi lyktes ikke.

Hvem kan stenge norske nettsteder?

Man leser noen ganger i mediene at norsk politi har stengt et nettsted. Hvordan foregår det? Det er Norid som holder orden på internettadressene i Norge, altså domenene. Er det Norid som stenger nettsteder som bryter loven? Vi kontakter like greit Norid og spør.

Hilde Thunem (bildet over) er administrerende direktør i Norid og tenker det er best å starte med litt begrepsavklaring.

– Innhold gjøres tilgjengelig på nettet ved at en innholdsleverandør laster det opp på en server som er koblet til internett. For å få tilgang til innhold eller andre tjenester på internett, må maskinen din ha adressen til den serveren hvor innholdet er lagret eller tjenesten tilbys. Denne adressen – en IP-adresse – består av en lang tallrekke. Det er mulig å bruke IP-adressen til å koble seg direkte til en maskin, men for at vi skal slippe å huske tallrekken, knytter domenenavnsystemet (DNS) IP-adressen til unike domenenavn. Domenenavn gir menneskevennlige adresser – det er enklere å huske radio.nrk.no enn 23.102.50.11, forklarer Thunem.

Aha, her aner vi at det hjelper bare litt å fjerne domenet, for folk kan i teorien fremdeles finne nettstedet på en noe mer kronglete måte.

–Når du ønsker å hente opp en nettside, for eksempel gjennom å klikke på en lenke, eller via treff fra en søkemotor, eller ved å taste inn domenenavnet i en nettleser setter maskinen din i gang med et oppslag i domenenavnsystemet for å finne IP-adressen til den serveren som driver den tjenesten du ønsker tilgang til, slik at den kan kontakte serveren. Deretter sendes innholdet på nettsiden fra serveren som innholdet ligger lagret på, til deg via internett.

Så hvordan kan man få stengt et nettsted skikkelig?

– Den eneste effektive metoden for å gjøre en ulovlig tjeneste helt utilgjengelig uten skadevirkninger som ikke er tilsiktet, er at innholdet fjernes eller selve tjenesten stenges. Det betyr at innholdet som er lastet opp på en server eller en pc må fjernes, eller maskinene må kobles av Internett. I tilfeller der det er vanskelig å få tilgang til innholdet, kan påtalemyndigheten og rettsvesenet gjøre tiltak mot domenenavnet.

Denne videoen forklarer mer:

Hva skjer når politiet vil stenge et nettsted?

Dersom norsk politi vil stenge et norsk nettsted, gir da politiet beskjed til Norid som stenger domenet?

– Dersom politiet vil ta ned en nettside må de fjerne innholdet der det er lastet opp eller stenge tjenesten ute fra Internett. Dette kan ikke Norid bistå med. I tilfeller der innholdsleverandøren befinner seg i Norge kan politiet gå direkte til denne, for eksempel webhotell eller lignende.  I tilfeller der det er vanskelig å få tilgang til innholdet, kan påtalemyndighet, rettsvesenet eller andre myndigheter rette tiltak mot den adressen som peker til innholdet, det vil si domenenavnet, forklarer Hilde Thunem og fortsetter:

– Norske domenenavn, altså domenenavn som slutter på .no, kan beslaglegges i henhold til straffeprosessloven § 203. Det er domeneabonnementet som beslaglegges ved at politiet overtar råderetten over det til saken er avgjort. Norid er ikke part i slike saker, men fordi vi driver det sentrale registeret for norske domenenavn må vi registrere at råderetten for abonnementet er flyttet. Når politiet overtar råderetten over abonnementet kan de også sørge for at domenenavnet peker på et annet innhold, eller ikke noe innhold i det hele tatt.

Når et domene er stengt, er det da umulig å få vist nettstedet i nettleseren?

– Siden innholdet fortsetter å eksistere uavhengig av om nettstedet er koblet til et spesifikt domenenavn er svaret ja. Det er mulig å skrive inn IP-adressen rett inn i nettleseren uten å benytte domenenavnet. For eksempel ville du kunnet lese avisen vg.no ved å skrive deres IP-adresse 195.88.55.16. inn i din nettleser, selv om domenenavnet vg.no hadde vært slettet.

Thunem forklarer at det kan også være flere domenenavn som peker til samme innhold. Da kan man få opp innholdet ved å bruke et av de andre domenenavnene. For eksempel var nettstedet Piratebay en stund tilgjengelig via mange ulike domenenavn under ulike toppdomener.

Hun forteller også at Norid ikke har mandat til å vurdere om innhold på Internett er lovlig eller ikke. Dette er slått fast i to høyesterettsdommer, HR-2009-01692-U (27) og HR-2019-1743-A (30).

– Vi kan derfor ikke gjennomføre tvangstiltak mot et domenenavn uten at det foreligger en rettskraftig avgjørelse om dette.

Hender det at dere bistår politiet med å finne kontakt-info til eierne av nettsteder?

– Norid driver en offentlig oppslagstjeneste der både publikum og politiet kan slå opp et domenenavn og få informasjon om abonnementet, abonnenten og hvem som kan kontaktes. På grunn av personopplysningslovgivningen og GDPR er det begrenset hva vi kan utlevere av informasjon om abonnenter som er privatpersoner. Imidlertid kan retten, påtalemyndigheten og andre myndigheter som har relevante hjemler få utlevert mer opplysninger.

Har dere noe samarbeid med utenlandske domeneregistere slik at dere i teorien kan bidra til at et utenlandsk nettsted stenges?

– Nei. Vi kan bare gjøre tiltak overfor domenenavn som slutter på .no, og da bare etter pålegg fra det norske rettsvesenet eller norsk påtalemyndighet. Innholdet på nettstedet som .no-domenenavnet peker til kan selvsagt befinne seg i utlandet.

Hva skal til for å stenge et norsk nettsted med makt?

Det finnes ikke noe kort svar å gi her. Sivilrettslige krav må fremmes av den som mener at deres rettigheter er krenket. Hvis tvisten gjelder retten til selve domenenavnet, for eksempel hvis noen andre enn Google registrerte google.no, kan saken bringes inn for retten eller bringes inn til Domeneklagenemnda. Tilsvarende er det politi og påtalemyndighet som avgjør spørsmålet om etterforskning og straffeforfølgning i straffesaker, inkludert om det skal settes inn tiltak mot et nettsted eller mot et domenenavn, avslutter Hilde Thunem.

Norid har laget flere veiledere som forklarer hvordan politi og myndigheter skal gå frem dersom de ønsker å gjøre tvangstiltak: Konflikt om domener – veileder til myndigheter.

Her er en video fra 2016 hvor Hilde Thunem forklarer hvordan domener kan bli stengt:

Les mer

• Hvordan domenenavnsystemet virker.
• Barnevakten forsøker å stenge grusomt nettsted
• Slik redusererer du uønskede videoer på barnets telefon
• Luk vekk vireklighetsvold fra sosiale medier
• Hvordan hindre krigsnnslag i sosiale medier
• Slik kan du rapportere mobbing og hat i spill
• Slik kan du rapportere hatytringer