Barnevakten forsøker å stenge grusomt nettsted 

Et nettsted i utlandet viser videoer av selvmord og forferdelige ulykker der folk dør. Vi vil ikke oppgi nettadressen her. Nettstedets eneste idé er å være et slags Youtube for filmer med ekte grusomheter som folk kan laste opp slik at andre kan se.

Nettstedet har syv millioner besøk hver måned, hvert besøk varer i over ni minutter, ifølge en statistikktjeneste.

Dette fæle nettstedet begynte å spre seg blant elevene ved en norsk skole.

Barnevakten er for ytringsfrihet, men vi er også for at folk må følge vilkår og lover, og vi mener at mange nettsteder bør gjøre mer for å beskytte barn mot tilgang.

Hvem kan stenge et nettsted?

Ved brudd på et lands lover eller et dataselskaps vilkår, kan blant andre disse stenge et nettsted helt eller delvis:

• Myndighetene i landet.
• Internettleverandøren.
• Webhotellet.

I tillegg kan selvsagt eieren av nettstedet selv velge å stenge.

Lovverket i Norge begrenser hvor fæle videoer som kan deles

I Norge straffes man med inntil ett års fengsel ved deling av krenkende videoer, for eksempel hvis noen på en video blir utsatt for vold eller er i en svært utsatt posisjon, ifølge straffelovens paragraf 267 a.

Deling av slike videoer kan i noen tilfeller også bli ansett som oppfordring til vold, og da kan paragraf 183 være aktuell.

I tillegg kan kopirettigheter være brutt på nettsteder som viser videoer som andre har fått tak i og laster opp.

Andre land enn Norge kan ha lignende lover, eller de kan eventuelt mangle lovregulering for deling av slike videoer.

Vilkår i webhotellene

Nettsteder har som regel filene sine plassert i et webhotell. Og hvert webhotell kan ha etiske vilkår for hva slags filer det aksepterer, et vilkår kan for eksempel være at webhotellet kan si nei til filer som viser overgrep mot barn, planlegging av terror eller lignende. Hvert webhotell lager sine egne vilkår. Har du et nettsted og ønsker å bryte vilkårene, må du finne deg et annet webhotell.

Vilkår i appen eller nettstedet

Som regel har også nettstedene selv satt noen vilkår som deres brukere må følge. For eksempel Youtube, Tiktok og lignende har vilkår, og selskapene kan slette brukere som bryter vilkårene.

Vi startet med webhotellet

Vi startet med å kontakte webhotellet der det grusomme nettstedet har plassert sine filer. Ifølge vilkårene til dette webhotellet skal nettsteder ikke vise slike forferdelige videoer. Og da kan webhotellet stenge nettstedet hvis vi gir beskjed, tenkte vi. Vi var ute etter å beskytte norske skolebarn. Med «stenge» mener vi at webhotellet sletter filene.

Etter en del e-poster frem og tilbake viste det seg at filene lå i et annet webhotell og at vi hadde kommunisert med selskapet som hadde ordnet registreringen av domenet. Dette selskapet hadde også webhotell, men i dette tilfellet hadde selskapet kun ordnet et domene for nettstedet.

Ifølge dette domeneselskapets vilkår for å hjelpe sine kunder, skal nettstedene ikke vise vold mot dyr og mennesker. Det var litt uklart om disse vilkårene gjaldt kun webhotellet eller om det også gjaldt tjenesten domeneregistrering.

Uansett svarte domeneselskapet og ba om at vi sendte lenker til de grusomme videoene. Vi sendte et lite utvalg av tusener av videoer.

Vi søkte oss så frem til det egentlige webhotellet og ba det bekrefte at videofilene var plassert der. Vi spurte også om hvilke vilkår webhotellet har for å gjøre tjenester for kunder. Og om webhotellet vil stenge det grusomme nettstedet dersom det ikke følger vilkårene.

Vi fikk ikke noe svar fra webhotellet.

Etter noen dager fikk vi derimot svar fra domeneselskapet som skrev: “We will reach out to the Registrant.“

De vil altså ta kontakt med eierne av det fæle nettstedet. Domeneselskapet skrev ikke hva de ville kreve skulle bli gjort, men det kan tenkes at det fæle nettstedet har brutt domeneselskapets vilkår og da kan det videre tenkes at domeneselskapet har noen grep som kan kan føre til at domenet blir stengt.

Tv-domener styres av Go Daddy

Domenet til det grusomme nettstedet er registrert hos øystaten Tuvalu som har 11.000 innbyggere. Omkring 458.000 nettsteder har domenet sitt registrert hos denne mikrostaten. 8 prosent av øyas inntekter kommer fra domeneregistreringer, omkring 70-100 millioner kroner.

Nettsteder registrert i Norge har nettadresse som slutter på no. Nettsteder registrert i Tuvalu har nettadresse som slutter på tv. Og «tv» er noe mange nettsteder tror kan hjelpe på besøkstrafikken, for folk kan assosiere tv med å se på tv eller man kan kanskje komme høyere opp i Google-søk når folk kombinerer et ord med ordet tv.

Den vesle øystaten registrerer ikke tv-domener selv, men leier ut den jobben.

I Norge er det slik: Eieren av et nettsted -> har filene sine i et webhotell -> som må tilknyttes et domene -> det finnes selskaper som hjelper bedrifter å registrere domener -> norske domener må godkjennes av Norid.

På Tuvalu er det selskapet Go Daddy som holder orden på domener som slutter på tv, det er samme oppgave som Norid i Norge.

Men så blir bildet noe mer komplisert: I tillegg hjelper Go Daddy bedrifter rundt omkring i verden med å skaffe seg domener. Go Daddy kan for eksempel hjelpe norske bedrifter med å få domene som Norid godkjenner.

Det betyr at Go Daddy kan ha en dobbeltrolle i den vesle øystaten, de er på et vis det lokale “Norid” samtidig som selskapet hjelper bedrifter med å etablere domener.

Uansett sendte vi en forespørsel til Go Daddy som svarte kort at selskapet hverken hadde ordnet domene eller var webhotell for det fæle nettstedet.

Hva med lovene på Tuvalu?

Kan myndighetene på Tuvalu stenge grusomme nettsteder eller pålegge nettsteder å utføre barnevennlige tiltak? Har denne øystaten lover som forbyr slike nettsteder på samme måte som vi har lover mot krenkende videoer i Norge?  Kort sagt: Kan det hjelpe at vi varsler myndighetene på Tuvalu?

Tuvalu ble selvstendig i 1978, men har fremdeles Charles III av Storbritannia som konge. Landet har en statsminister som heter Kausea Natano og en generalguvernør som heter Tofiga Vaevalu Falani, han representerer kong Charles lokalt.
Vi fant frem til Tuvalu-statens nettsted.

Så gikk vi videre til Linkedin-profilen til en av de ansatte i byråkratiet, men da krevde Linkedin at vi måtte betale for å kunne sende melding til vedkommende. Og akkurat da hadde vi brukt opp kreftene den dagen og kastet inn håndkledet.

Selve nettstedet

Dagen etter startet vi på ny frisk og sendte e-post direkte til det fæle nettstedet, selv om vi hadde liten tro på at det ville hjelpe:

«Hi, we are a foundation in Norway that helps children to be safe on the internet. Can you make your website more difficult for children to visit? You can install a popup with a warning. Or you can require people to pay a microscopic amount by credit card, because children don’t have credit cards. Children get nightmares and are harmed by the videos you show.»

Vi venter på svar.

Politiet på Tuvalu

Et par dager senere kontaktet vi politiet på Tuvalu. Vi fant en mulig e-postadresse til politiet og spurte om lovene på Tuvalu tillater nettsteder som viser ekte mord, vi ga dem også nettadressen til det fæle nettstedet.

Nå venter vi

Vi venter nå på svar fra domeneselskapet, webhotellet, det lokale politiet samt nettstedet. Mer får vi ikke gjort når vi holder til på den andre siden av jordkloden. Men så liten har verden blitt at norske barn finner frem til nettsider som er registrert på noen øyer i Stillehavet.

Hva kan du gjøre for å hindre at barnet ser fæle voldsopptak?

Kan du selv gjøre noe for å sikre at barn ikke besøker grusomme nettsteder? Her er noen tips:

Innstillinger: Det er en rekke tiltak som du kan utføre på ditt barns telefon, spillmaskin og datamaskin. Foreldreinnstillingene hjelper et stykke på vei.

Aldersgrense: I tillegg kan du oppdra barnet til å ikke besøke nettsteder som tydelig viser at det er aldersgrense 18 år. Det kan hjelpe en del, men det er dessverre ikke alle fæle nettsteder som flagger en aldersgrense.

Dårlige venner: Dersom en venn av barnet deler grusomme videoer, kan barnet unngå å være digital venn med denne vennen. Det samme gjelder influensere eller andre som barnet følger.

Skolefilter: Du kan sjekke med skolen om den har skjermfilter på elevmaskinene. Alle skoler er pliktige til å hindre at elevene ser skadelige innslag på skjermene. Et internettfilter er et opplagt tiltak. Spør om skolen også manuelt har lagt inn nettadresser som elevene ikke skal ha tilgang til. Les: Hvordan redusere skadelige innslag på skoleskjermene.

Hjemmefilter: Du kan også installere innholdsfilter hjemme. Enkelte barn kan makte å gå rundt et slikt filter, for eksempel ved å velge en annen internett-tilgang. Men filter vil uansett hjelpe en del.

Foreldreinnstillinger i sosiale medier: De fleste sosiale medier appene har foreldreinnstillinger som kan begrense tilgang til skadelig innhold. Tilpass foreldreinnstillingene i appene til barnas alder og modenhet.

Samtal med barna: Snakk med barna om at det er mye fælt som kan dukke opp i bilder og filmer på internett, og at noe av det er ulovlig å dele. Fortell at barnet alltid kan komme til deg dersom det har sett noe fælt på nettet, lov at du ikke skal ta fra dem telefonen av den grunn.

Hva kan du gjøre for å hindre at voldsopptak spres?

Unngå gratis reklame: Ikke skriv i sosiale medier «se hvor fælt dette nettstedet er”. Dersom du deler nettadressen eller navnet, gir du nettstedet gratis reklame.

Rapporter inn: Er det en grusom video som er spredd i en seriøs kanal, kan du rapportere inn til nettstedet/appen som da forhåentligvis tar grep og sletter videoen.

Meld fra til politi: Er det et utenlandsk nettsted som viser fæle videoer, kan du melde fra til norsk politi som har jevnlige møter i internasjonale politifora hvor man deler informasjon om ulovlig aktivitet på ulike nettsteder. Tiltak må i tilfelle settes i gang av lokalt politi der nettstedet er registrert. Det er også lokalt politi som må styre hvilke saker som skal prioriteres.

Protester: Du kan også skriv direkte til nettstedet eller appen med en protest eller be nettstedet gjøre det mindre tilgjengelig for barn. Når du allerede vet at eierne av nettstedet har dårlig etisk vett, kan du ikke forvente at eierne endrer praksis. Men det skader ikke å forsøke.

Hvis eierne av et nettsted ikke viser noen e-postadresse eller annen kontaktinformasjon, kan du ta et whois-søk. Enkelte ganger kommer det da frem en e-postadresse. Men det hender også at e-postadressen kun går til det selskapet som hjalp nettstedet å få plass domene og nettsted.

(Hovedbilde øverst: Foto: Shutterstock / voronaman.)

Les også:

Hvem kan stenge nettsteder? Intervju med Norid.

Hold ungene unna gore-videoer