Barn fører en hard tone på Whatsapp

Barn og tenåringer kan holde en hard tone i Whatsapp, ifølge signaler Barnevakten får inn fra foredrag som vi holder på skoler rundt omkring i landet. Barnevakten oppfordrer foreldre til å være oppmerksomme på denne appen.

Whatsapp eies av giganten Meta og har aldersgrense 13 år i vilkårene. Man kan kommunisere en til en eller i store grupper som kan ha opp til flere millioner følgere. Brukerne kan sende meldinger, bilder, starte videochat og så videre i appen. Det er også en kartfunksjon i appen, som kan vise lokasjonen til brukeren.

Barnevakten har tidligere advart om at barn kan være influensere i Whatsapp uten at foreldrene vet det.

Tidligere i år ble det avdekket at det er stygt språk på ni av ti ungdomsskoler, med personangrep og rasistisk eller seksualisert språkbruk.

Redd Barna har tidligere kartlagt stygg språkbruk blant elever på barneskoler. Mange elever bruker ord som er diskriminerende, rasistiske, seksuelle eller trakasserende.

Dette smitter altså over på kommunikasjonen i for eksempel Whatsapp. Det er ikke dermed sagt at alt er mobbing, for statistikken sier at 4 av 100 barn blir digitalt mobbet. Men signalene er at det for ofte går stygt for seg i kommunikasjonen. Er det et problem? Ja, 22 prosent blir lei seg og 29 prosent blir sinte, ifølge Medietilsynets undersøkelse fra 2024.

Man behøver ikke være rakettforsker for å forstå at stygt språk også kan medføre uvennskap og krangel.

Tips mot stygt språk

• Be om å få se noen av barnets samtalene der det brukes stygt språk, for eksempel i Whatsapp. Pek ut tre eksempler og be barnet finne mildere ord som kunne ha blitt brukt.
• Forklar at hvis ditt barn bruker stygt språk om eller mot andre, kan de bli lei seg eller trekke seg unna. Det kan bety at ditt barn går glipp av muligheter og invitasjoner fordi man blir dårlig likt.
• Ved å være grei, og ha et mindre angripende språk, beholder man flere venner.
• Yngre barn vet ikke alltid hva de stygge ordene egentlig betyr. Forklar hva ordene betyr, så kanskje barna slutter å bruke dem.
• Sett grenser: Gjør det klart at visse ord uansett ikke er greit, selv om andre bruker ordene.
• Samtal om språkvett. Man sier ikke kuk eller idiot til ansatte i matbutikken for eksempel. Samme standard kan man holde i chat.
• Forklar at visse ord og påstander faktisk ikke er lovlige på norsk, selv om vi har ytringsfrihet. Les om hatprat, som handler om hudfarge, etnisk opprinnelse, seksuell orientering og lignende.
• Forklar ordet eskalering, altså at man øker skytset annenhver gang. Klarer barnet å være bevisst når det blir provosert, og på den måten unngår eskalering?
• Forsøk å finne roten til den gjentagende kranglingen. Er det noen få som provoserer på nytt og på nytt? Noen ganger er det best å blokkere. Men det kan også hjelpe å løse det egentlige problemet, hva nå enn det er. Kanskje et barn gjør det dårlig i fotball eller på skolen, eller har ingen flokk å tilhøre, og forsøker å ta igjen med stygt språk i chat?
• Forsøk å finne ut om ditt barns eventuelle stygge språk skyldes en uvane i klassen eller om det handler om dårlig selvfølelse, lite søvn eller lignende.
• Og som alltid: Vær et godt forbilde, det er ikke nødvendig å bruke de verste skjellsordene om naboen eller lokalpolitikeren under middagen med barna.

(Hvedbilde øverst: Shutterstock / Fast-stock.)

Les også

• For ung for sosiale medier? Slik ber du appene om å slette kontoen
• Barnevaktens anmeldelse av Whatsapp.