Økt skjermbruk er kilde til stygg språkbruk

Fra 5. klasse er det mer vanlig med stygg språkbruk blant elever i barneskolen. Elevene selv sier at økt skjermbruk og tilgang til sosiale medier er en kilde til stygg språkbruk.

Redd Barna lanserte nylig rapporten «Gi oss spilleregler!» – hvordan jobbe med språkbruk i barneskolen? etter å ha snakket med over 600 elever på 3.­, 5. og 7. trinn for å finne ut mer om hvordan språkbruk påvirker klassemiljøet.

Skolerådgiver Anne Elin Kleva sier at det er et skille fra og med 5. trinn hvor bruken av stygt språk øker.

Foto: Redd Barna
Skolerådgiver Anne Elin Kleva i Redd Barna.

– En årsak til økningen i mengden og hyppigheten av stygt språkbruk i elevgruppa var mer bruk av smarttelefon og nettbrett og tilgangen til Youtube og sosiale medier og spill. Antallet timer med skjermbruk økte kraftig på mellomtrinnet, elevene gikk hjem fra skolen og satte seg med nettbrett eller spilte. Fra femte trinn går ikke barna lenger på SFO, og en del barn får mer tid foran skjerm uten voksne som regulerer det som blir sett på og det som blir sagt, sier Kleva.

Barna som ble intervjuet oppga eldre elever og søsken, samt foreldre, som kilder til stygg språkbruk. I tillegg til sosiale medier og særlig Youtube med engelske filmer, påpeker Kleva.

– Her fanger barna opp en del ord. Mange barn spiller også, men der påpeker noen at de klarer å skille mellom to verdener. Det kan være mye stygg språkbruk når barna spiller sammen, men så bruker de ikke det samme språket når de møtes på skolen igjen, sier Kleva.

Diskriminerende og rasistiske ord på mellomtrinnet

Det er forskjell på tradisjonelle banneord og ord som snakker nedsettende om seksuell orientering, kjønnsidentitet, etnisitet og funksjonshemning. Særlig på 6. og 7. trinn øker bruken av slike ord, ifølge Kleva.

Skjermdump fra rapporten til Redd Barna – «Gi oss spilleregler!» – hvordan jobbe med språkbruk i barneskolen?

Ordskyen over viser hvilke ord som elevene oppga at de brukte.

– Vi spurte elevene om de visste hva ordene betydde og deres tanker om hvordan språket påvirket de andre i klassen. Mange er ikke bevisste hvordan det påvirker relasjonen elevene imellom og klassen som helhet. En del elever sier at de bare tuller. Men det er klart at det kan være krenkende for en i klasserommet som sitter og hører på nedsettende betegnelser som angår en selv, påpeker Kleva.

I samme aldersgruppe ser skolerådgiveren også en eksplosiv økning i seksualisert språk.

Skjermdump fra rapporten til Redd Barna – «Gi oss spilleregler!» – hvordan jobbe med språkbruk i barneskolen?

– Noe av årsaken til dette kan blant annet være tilgangen til porno, selv om ingen av barna vi snakket med på skolebesøkene nevnte det. Redd Barna har erfart fra et prosjekt i 2020 hvor vi intervjuet en rekke ungdommer som fortalte om erfaringer med å ha sett frivillig eller ufrivillig på porno ned i barneskolealder, sier Kleva.

Redd Barna har laget råd til foreldre om hvordan de kan snakke med barna sine om kroppspress, nakenbilder og porno på nettet.

Skaper hierarkier og mistrivsel

For noen elever er stygg språkbruk en måte å markere sin posisjon på i klassen, for andre skaper det mistrivsel og utrygghet.

– Flere elever sa at de ikke ønsket å si det samme som de andre gjorde, men at det var vanskelig å stå imot. I noen klasser var det også blitt en aksept for å si stygge ting til hverandre, særlig i de tilfellene hvor lærere og foreldre ikke var gode nok til å slå ned på det som ble sagt. Flere sa at de tydelig ble påvirket og lei seg, andre opplevde at det var vanskelig å si ifra til en voksen, forteller Kleva.

Det er i mange klasser etablert en holdning og en kultur på at det ikke er lov å si ifra, og hvis du gjør det, blir du kalt en «snitcher», sier Kleva. Det kan skape ukultur og konsekvenser for den som har sagt ifra dersom medelever oppdager at du har gått til en voksen.

– Å være den som «snitcher» blir ikke godt mottatt av medelever. Skolen og foreldre må jobbe for å fjerne denne ukulturen. Det er viktig at man ivaretar de som våger å si ifra, så det blir trygt å si ifra og at elever ikke opplever å bli ekskludert, påpeker Kleva.

Straff og konsekvenser hjelper lite

Voksne er viktige støttespillere for å endre på språkbruken til barna. Men feil tiltak kan gjøre vondt verre, forklarer Kleva.

– Barna selv sier at straff og kjeft har lite for seg. Det oppleves som urettferdig for elevene. Eksempler på tiltak som ikke fungerer ifølge elevene selv er når lærere på skolen har ringt hjem til foreldrene fordi eleven bannet, elever må sitte igjen i friminutt eller etter skoledagen som straff eller at elevene får tilsnakk med andre elever til stede. Det elevene heller ønsker er mer veiledning og dialog. De ønsker å medvirke uten at de voksne bare skal bestemme over hodene deres, påpeker Kleva.

Skolerådgiveren trekker også frem eksempler på at stygg språkbruk kan gå over til mer skjulte former dersom de voksne ikke håndterer dette på en ryddig måte.

– For eksempel dette med «blikking». Med bare kroppsspråket kan man vise at noen ikke tilhører en gruppe og helst ikke bør være i klasserommet en gang, eller om man er sint eller irritert på vedkommende. Dette er ikke like lett for læreren å fange opp, men det oppleves som like vondt for mottakeren, sier Kleva.

Barna må lære positive ord

For å endre språkbruken må elevene vite mer om hva de skal forandre det til. Mange elever har problemer med å finne positive ord som de kan bruke, påpeker Kleva.

– Derfor er dette et viktig tiltak når man skal jobbe med språkbruken til barna. Det at elevene øver på å si positive ting til hverandre. Våre funn viser at der hvor lærerne var gode til å ta opp de ordene som ble sagt, og de fikk snakket om hva ordene betyr i elevgruppa, og der hvor de jobbet med språkbruken på en systematisk måte, der var også elevene flinke til å si positive ord. Det slo ut positivt på klassemiljøet, sier Kleva.

Elevene mente samtidig at foreldrene, og ikke lærerne hadde hovedansvaret for språkoppdragelsen deres.

– Alt kan ikke skyves over på skolen, og det er klart at foreldre er forbilder både i måten de snakker på og hvordan de snakker til og om andre. Mange er nok ikke bevisst nok på hva barna fanger opp hjemme. Så det er viktig at skolen involverer foreldrene i dette arbeidet, og det er viktig å begynne tidlig. Starter man på 6. trinn har mye av kulturen allerede satt seg, forteller Kleva.

For å lese hele rapporten med både funn og relaterte undervisningsopplegg, gå inn på denne siden. Her kan man også se opptak fra lanseringen av rapporten.

Foto: Hovedbilde (Brocreative / Shutterstock), Anne Elin Kleva ( ), skjermdumper (Redd Barna)

Les mer:


Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.