Svikt i personvernet i norske skoler

I mange av appene som norske skoler tar i bruk, legger elevene igjen personopplysninger som utnyttes kommersielt. Dette hevder Bouvet i en ny rapport. Løsningen kan være en felles katalog som viser trygge skoleapper.

Bouvet er et konsulentselskap som lager digitale løsninger for sine kunder. Selskapet har de siste månedene snakket med skoleledere, lærere og skoleeiere i syv kommuner samt aktører som KS, IKT Norge og Datatilsynet. I tillegg har man sett nærmere på en del av appene og verktøyene som lærere tipset hverandre om under koronaen.

Her er noe av hva Bouvet fant ut
  • Gratisverktøy betyr risiko for dårlig personvern.
  • I små kommuner får ikke elever så gode læringsverktøy som de kunne ha fått, for det er for krevende å gjøre avtaler med leverandørene, slik man er pliktig til.
  • Ansatte i skolen vet ikke hva man skal gjøre etter personvernsvikt.
  • Håndtering av sensitive personopplysninger er tungvint og gjør at ansatte tar i bruk sårbare skyggesystemer.
  • Foreldre velger utrygge kanaler for sin dialog med skolen.
  • Selv om et system er trygt, kan det brukes feil.

(Barnevakten har forkortet punktene, se original tekst i lenken over.)

Mye dobbeltarbeid

For halvannet år siden intervjuet vi Anja Salzmann som mente at kommunene ikke har kompetanse til å vurdere Googles skoleløsning. Rapporten til Bouvet sier noe av det samme. Og i Arendalsuka (se nedenfor) sa Datatilsynet at kommunene «ikke har sjans» til å vurdere alle slags skoleverktøy.

Kommunen er pliktige til å gjøre risikoanalyser for alle digitale verktøy, de er også pliktige til å inngå databehandleravtaler med hver eneste leverandør. Bouvet mener at dette arbeidet må samordnes og effektiviseres:

«Hver kommune kan ikke sitte med hele oppgaven med å vurdere ulike verktøy i hvert av de 15 fagene i 10 årstrinn. Arbeidet med risikoanalyser og databehandleravtaler for digitale verktøy må samordnes og effektiviseres. Dette kan gjøres ved å realisere en felles tjenestekatalog for digitale læringsressurser som regjeringen har foreslått i sin handlingsplan for digitalisering av grunnopplæringen.»

Dette vil bidra til at verktøy som er for dårlig på personvern holdes utenfor norsk skole, skriver Bouvet i rapporten. Bouvet oppfordrer Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet til å komme på banen for å iverksette grepene som foreslås i rapporten.

Hva slags personopplysninger samler skoleappene inn?

Når en elev oppretter konto i en læringsressurs, kan det være at eleven gir fra seg navn, bilde, kontaktinformasjon, kjønn og alder. Deretter samler appen kanskje inn elevens faglige progresjon. Har appen reklame, kan det hende at appen registrerer hva slags reklame eleven klikker på. Noen apper samler også inn elevens geografiske posisjon.

Men noen ganger er skoleeier for streng

En av appene Bouvet sjekket, heter Actionbound. Den går ut på at læreren kan lage rebusløp utendørs dersom elevene benyttet geolokasjon i sine enheter. Ålesund kommune fikk bot for å bruke en lignende app som sporet elevene. En kommune kontaktet derfor Datatilsynet for å høre om det var greit å bruke Actionbound. Datatilsynet frarådet appen av personvernhensyn. Men Bouvet mener at hvis man bare bruker Actionbound på riktig måte, så er personvernet sikret. Bouvet forklarer hvorfor i rapporten, og konkluderer:

«Dette er et eksempel på en vurderinger det kan være vanskelig å gjøre for hver enkelt kommune. Resultatet kan lett bli at kommuner sier nei til å bruke gode og trygge verktøy for sikkerhets skyld. Dermed får elevene dårligere verktøy enn de ellers kunne fått.»

Utålmodige lærere

Rapporten avdekker også at lærere gjerne vil ta i bruk nye apper så fort som mulig. Representanter for skoleeierne føler de er festbrems når de sier til lærerne at det er ikke bare fritt frem.

Hvor mye skal læreren få se?

Rapporten stiller også spørsmål ved hvor mye en lærer skal få lov til å overvåke hver elev. En matematikkapp kan gi læreren detaljerte rapporter over alt av elevens arbeid. På den ene siden kan da læreren bedre forstå hvordan man kan hjelpe eleven videre. På den annen side er det som om læreren står og kikker over skulderen til eleven alle de 45 minuttene i timen.

Hva bør gjøres?

Rapporten inneholder mer enn hva vi har nevnt over. Men konklusjonen til Bouvet er at arbeidet er for omfattende for den enkelte kommune og at veien videre går via en felles tjenestekatalog for digitale læringsressurser, noe som regjeringen selv har foreslått i sin handlingsplan.

Og det mener «alle andre» også, ser det ut til. Rapporten ble diskutert på Arendalsuka og både KS, Utdanningsforbundet og Datatilsynet uttrykte der at man må lage en felles katalog over apper som anses som trygge når det gjelder personvern i skolen.

I paneldebatten i Arendalsuka sa direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon:

– Det er skoleeierne som har ansvaret for at appene som brukes, er i overenstemmelse med personvernregelverket. Men det er en jobb de nå ikke har sjans til å gjøre.

Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet, sa:

– Vi må ha et forbildelig system, for elevene lærer av hvordan skolen håndterer personvern. Hvis skolene gjør personverntabber, vil det sette seg både som en usikkerhet blant elevene og «dette er ikke så nøye».

Christian Sørbye-Larsen, Prosjektleder for Skolesec i KS, sa at kommunene bør samarbeide og gi lærerne et «innrammet autonomi», altså at lærere kan velge blant apper i en tjenestekatalog hvor kommunene i fellesskap har sjekket at hver app er trygg. Og da kan også foreldrene vite at appene er trygge.

Tidligere var det slik at lærebøker måtte godkjennes av myndighetene før de kunne brukes av lærerne i undervisningen. Denne ordningen gjaldt innholdet og er fjernet. En eventuell katalog for skoleapper handler ikke om innholdet, men om appene er trygge når det gjelder personvern. Og en katalog behøver ikke være begrensende, man kan gi lærerne anledning til å benytte apper som ikke finnes i katalogen, så lenge læreren sørger for at personvernet er godt nok.

Les også


Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.