Nettvett i skolen – hva bør foreldre gjøre?

Samarbeid med læreren kan gi tryggere bruk av skoleløsningene

Når barna er på skolen og benytter de digitale løsningene der, kan foreldre miste oversikt over hvem barna chatter med og hvilke apper de bruker.

(Foto: Shutterstock / Gorodenkoff)

Hverken hjemme eller på skolen er det slik at voksne har full kontroll på den digitale sikkerheten til barna. Men læreren kan ha en vanskeligere nettvettjobb enn hva foreldre har. Hjemme passer du på ett eller noen få barn. En lærer må passe på opp til 15 elever i de laveste trinnene eller opp til 20 elever i 5. trinn og oppover.

De digitale skoleløsningene tas i bruk blant annet for at elevene skal lære bedre. Men det er også en økt risiko for at de kommer i kontakt med skadelig innhold.

Stort sett går det bra både hjemme og i de digitale skoleløsningene, det er ingen grunn til å få panikk. Men for eksempel barnas første møte med porno eller skremmende skjermscener kan faktisk være på skolen, for elevene viser hverandre innslag på skolemaskinene eller de utveksler noen ganger tvilsomme nettadresser.

Et godt samarbeid med læreren vil kunne redusere risikoen og gjøre at barnet har trygge voksne rundt seg.

Risiko må til for å vokse

Risiko og ubehagelige opplevelser må noen ganger til for å lære noe nytt og for å vokse. Den første gangen du slipper bagasjebrettet på sykkelen og barnet vingler noen meter alene av gårde på sykkelen, da er det ubehagelig for barnet og det er også risiko for skrubbsår involvert. Du kan derfor ikke forvente at det skal være 100 prosent trygt i den digitale skolen.

Men det kan selvsagt være utfordrende hvis skolen har et helt annet syn på sikkerhet enn det du praktiserer privat. Hjemme har du kanskje lagt ned forbud mot Youtube for åtteåringen, og du har forsøkt så godt du kan å begrense tilgangen, samtidig tilbyr kanskje skolen fri tilgang via nettleseren?

Skaff deg informasjon om skoleløsningen

Det er lurt å få god informasjon om hvordan den digitale undervisningsløsningen er skrudd sammen. På den måten kan du veilede barna om hvordan de skal oppføre seg digitalt på skolen, og du er litt bedre forberedt hvis de kommer løpende hjem med et digitalt problem som handler om noe ekkelt de har sett eller en diskusjon de har havnet i.

Dette kan du gjøre:

• Be om mye mer informasjon om elevenes digitale skoleløsning.
• Snakk med læreren om hvilke kjøreregler skolen har for elevenes digitale liv.
• Be gjerne læreren redegjøre på foreldremøte om de vanligste appene som de bruker i klassen.
• Henvend deg til FAU som kan rette ønsker eller krav til skolen.

Foreldre har ikke mange rettigheter i de digitale skoleløsningene. Men de kan eventuelt få drahjelp av politikere. I Stavanger bestemte lokalpolitikere at de yngste elevene ikke skal ta med seg skolemaskiner hjem. Politikerne mente at det kunne bli for mye skjermtid totalt på barna hvis skolen skulle pålegge elevene å bruke skolemaskinene hjemme.

Nedenfor er noen sider ved skolens digitale liv som du kan vurdere om du bør engasjere deg i:

Må skjule skadelig innhold

Skolene er pliktige til å skjule skadelig innhold på maskinene som elevene bruker. Skjermfilter er ikke direkte påbudt, men det finnes i praksis ingen annen god løsning som kan hindre skadelige innslag. Det betyr at dere stiller sterkt hvis du eller FAU krever at skolen må installere skjermfilter.

Dere kan eventuelt også følge opp kvaliteten og innstillingene til skjermfilteret, for det kan hende at skolen ikke installerer et filter som dekker alt det Utdanningsdirektoratet nevner i sin veileder. Les mer om skjermfilter her.

Foreldre kan ha helt ulike holdninger til barnas bruk av nettet. Halvparten av småbarnsforeldre benytter ikke foreldreinnstillinger i hjemmets nettbrett som barna bruker, viser en undersøkelse fra Medietilsynet. Ivrer du for at skolen skal ha nettfilter, er det ikke sikkert at du får med deg alle de andre foreldrene.

Det at bare halvparten bruker barnevennlige innstillinger hjemme, betyr ikke nødvendigvis at foreldrene er imot dette, det kan være at innstillinger oppfattes som teknisk vanskelig å sette seg inn i.

Det er en stor jobb å sette seg inn alt du kan ordne av foreldreinnstillinger i hjemmet, enten det er i ruteren, i telefonene, i maskinene, i appene eller i spillene. Her har du mange tips for smarte innstillinger.

Det er kommunen som eier skolen, og man må forvente at kommunen sitter på større ressurser enn hva den enkelte forelder gjør når det gjelder nettfilter. Et kommunalt nettfilter for skolene gjør også utslag for flere tusen barn, mens ditt nettfilter hjemme berører kun familens medlemmer. Det taler for at kommunen bør prioritere nettfilter i skolene.

Hvis du krever nettfilter på skolen, kan skolen spørre tilbake om du selv har installert nettfilter hjemme – men det er altså ikke er helt samme sak.

Noen ganger kan for øvrig foreldre gjøre skolenettbrettene litt tryggere.

Personopplysninger og samtykke

Når det gjelder personopplysninger som skolen samler inn, må skolen spørre foreldrene om samtykke i mange tilfeller. Det er kun ved kjernetjenestene i skoleløsningen at skolen slipper å spørre om samtykke, ifølge veilederen til Datatilsynet. Du kan ikke protestere på enhver app som læreren ber elevene laste ned. Men dersom appen samler inn personopplysninger, og ikke står på leverandørens liste over kjernetjenester, da skal du som regel bli spurt om samtykke. Og da kan du eventuelt si nei.

Aldersgrenser ved filmer og apper i klassen

Lærere må følge aldersgrensene hvis de vil vise film i klasserommet.

Når det gjelder apper, har de ofte aldersgrense 13 år fordi mange av dem samler inn personopplysninger, og da er det foreldrene som bestemmer. Forenklet sagt kan ikke lærere be elevene laste ned apper som har aldersgrense 13 år hvis elevene er yngre.

Men hvis læreren skal vise frem appen i undervisning, uten at elevene selv må laste ned, da kan det stille seg annerledes. Les mer om hva Medietilsynet sier om dette.

Snakk gjerne med læreren om hvilke rutiner eller kjøreregler skolen har ved nedlastning av apper eller visning av filmer. Har elevene for eksempel fri tilgang til Youtube?

Hvem chatter elevene med?

Omfattende chatteløsning: Inne i den digitale skoleløsningen kan elevene som regel chatte med hverandre. På enkelte skoler kan elevene chatte med alle andre elever i kommunen. Dersom kommunen har en slik omfattende chatteløsning, kan du si til niåringen din at man ikke skal svare hvis ukjente tar kontakt. I tilfelle skal heller barnet vise frem henvendelsen til foreldrene, for kanskje er det noen femtenåringer fra en fremmed skole som bare skal tulle eller skremme.

Med omfattende chattemulighet er skoleløsningen som et sosialt medium å regne, og enkelte ganger sender man melding til feil elev. Kanskje er det ti elever som heter Anne i kommunen og så klikker man i farten på feil Anne i den lange listen.

Muntlig kontakt: I chat kan det for øvrig oppstå misforståelser fordi man ikke ser kroppsspråket til den andre eller fordi man ikke skriver presist nok eller fordi man ikke forstår ironi der og da. Du kan for eksempel anbefale ditt barn å ta muntlig kontakt med klassekameraten dersom det ser ut til å brygge opp til en digital krangel. Kanskje det hele er bare en misforståelse?

Elevenes e-poster: Spør skolen om hvordan e-postsystemet for elevene er skrudd sammen. Er det lett for hvem som helst å gjette e-post-adressen til den enkelte elev? I tilfelle kan det komme spam og henvendelser som ikke ønsker barnet vel. Og da er det i tilfelle fint om du har gitt barnet noen råd eller kjøreregler på forhånd.

Ikke skrive stygt om andre: Når elevene jobber med oppgaver, chatter de med hverandre og de legger også igjen synspunkter inne i oppgavene som så blir liggende som filer som muligens andre kan få tak i senere. Det er derfor viktig å ikke være slurvete med hva man sier om andre personer når man jobber med oppgaver.

Skriver man «læreren er en dust» på tusjtavlen i klasserommet, så forsvinner teksten i løpet av dagen når tavlen rengjøres for en ny time. Ingen vet heller hvem som skrev på tavlen. Å skrive noe stygt digitalt, kan bli liggende søkbart i mange år og man ser ofte hvem som skrev.

Husk også at når andre foreldre hjelper sine barn med leksene, kan de se hva ditt barn skriver hvis ditt barn tilhører samme gruppe som samarbeider om en oppgave.

Barn bør oppdras til ytringsfrihet. Samtidig er det lov å tenke seg om, er ytringen bare noe surt og negativt som går utover andre? Kan ytringen slå tilbake på en selv? Snakk med barnet ditt om hvordan oppføre seg i skolechat og i digitalt gruppearbeid.

Passord på skolen

Noen barn deler passord for å bevise at man er bestevenner. Men fortell barna at de aldri skal dele passord med noen. Et unntak kan være hvis de deler en spillprofil med en venn de kjenner.

Personlig informasjon: På skolen finnes det mye personlig informasjon bak elevens passord, kanskje foreldrene har sendt private beskjeder på e-post, for eksempel. Tenk gjennom hvilken kanal du bør benytte for å kommunisere digitalt med barnet. Gjør også avtale med barna om hva slags familiebilder eller andre filer som er i orden å ha liggende i barnets skolekonto.

Setning som passord: Forklar at man bør unngå lette passord som navnet på fotballag eller bikkja. Et passord formet som en setning kan være et sterkt passord samtidig som det er lett å huske. «Mammaspillerfotball» er bedre enn «Liverpool» eller «MU».

Snakk med både barnet og læreren om hvordan man kan skjule inntastingen for sine medelever og hvordan man kjapt kan låse maskinen når man skal ha friminutt eller må på WC. Enkelte medelever kan dessverre finne på å tulle eller mobbe via passord som åpner for e-poster, oppgaver og chat.

På noen skoler bruker man fingeravtrykk som pålogging. Datatilsynets veileder sier nei til bruk av biometri, det betyr at fingeravtrykk ikke kan benyttes uten foreldrenes samtykke. En kommune Barnevakten var i kontakt med, mener fingeravtrykk er lov så lenge det ikke slipper ut av nettbrettet.

Nettvett på foreldremøte

Ikke forvent at foreldremøtet kan bli enige om mange felles regler for barnas digitale liv. Men snakk gjerne likevel om nettvett på foreldremøtet. Man kan kanskje bli enige om å respektere hverandres husregler. Det betyr at hvis Pål på elleve år får lov til å spille spill med aldersgrense 18 år, så er det greit når han er alene eller er sammen med andre barn som har samme husregler. Men når Thomas kommer på besøk, så spiller Pål og Thomas kun spill som passer deres egen alder, for det er den kjøreregelen Thomas har fått av sine foreldre.

Hva skal barnet gjøre i en krise?

En del råd som er gode hjemme, kan være like gode på skolen. Dersom barnet blir mobbet digitalt eller ser noe ekkelt på skjermen, er det bra å si fra til en voksen.

Minn barna også på at voksne eller andre barn noen ganger forsøker å få viljen sin gjennom smiger eller trusler, for eksempel trusler om at noe fælt skal skje dersom de tar kontakt med en voksen for å varsle. Eller trusler om at noe fælt vil skje hvis man ikke gjør det de krever. Slike trusler kan også komme i skoleløsningen.

Vis hvordan barna kan lagre bevis med skjermbilder ved trakassering og dårlig oppførsel.

Fremdeles barnesykdommer i skoleløsningene

Dataalderen er fremdeles ung i skolen, det er ikke alt som er på plass ennå av rutiner og regler. Samtidig kan læreren være i en skvis, for det er ikke læreren som nødvendigvis kjenner alle detaljer om skoleløsningen. Og videre er skolen og læreren pålagt av opplæringsloven og lærerplanene å lære elevene hvordan de skal bruke nettet. Noe risiko vil det uansett være.

Et godt råd er at du overfor barnet er positivt nysgjerrig om hva det opplever i det digitale skolelivet. Hvis du kun kommer med formaninger, kan det ødelegge kommunikasjonen.

Et annet godt råd er at du som forelder legger vekt på de grunnleggende behovene hos barnet, slik som nok søvn og nok oppmerksomhet. Daglige felles middager uten bruk av skjermer, kan være et godt tiltak.

• Barnevaktens startside om skoleløsninger
• Barnevaktens startside om nettfilter på skolen
• Spørsmålene som foreldre kan stille om skoleløsningen
• Hva kan foreldre bestemme i den digitale skolen?
• Vise film i klasserommet
• Aldersgrenser for apper og spill i skolen

---