– Kommunene har ikke kompetanse til å vurdere Googles skoleløsning

Anja Salzmann er stipendiat ved Universitetet i Bergen, hennes arbeid er knyttet til et internasjonalt forskningsprosjekt som omhandler ulike overvåkingsteknologier, så som droner, smarttelefoner, overvåkningskameraer og selvlærende algoritmer.

Som tidligere østtysker er Anja Salzmann også spesielt opptatt av overvåkingsspørsmål og har fulgt digitaleriseringdebatten i mange land. Hun er også mamma med barn i skolen og uttaler seg her som privatperson:

– Da min sønn i januar 2019 kom hjem fra skolen og sa at skolen skal innføre Googles skoleløsning, ble jeg rystet. Jeg tok dette opp på skolens felles foreldremøte og sa jeg ikke ville gi mitt samtykke og at foreldre må bli spurt om samtykke før man innfører slike systemer, forteller Anja Salzmann.

Etter dette har hun holdt foredrag og skrevet leserinnlegg om den nye overvåkingskapitalismen som går ut på at de store teknologiselskapene samler inn informasjon om oss og bruker dette til kommersielle formål.

– Når det gjelder barna, må vi huske at de er spesielt sårbare, derfor er det behov for ekstra aktsomhet ved hvilke datasystemer vi utsetter dem for. Digitaliseringsstrategien i skoler og barnehager har bestått i å adaptere på svært kort tid ulike digitale duppeditter som nettbrett, smarttavler og VR-briller – uten at lærerne har blitt grundig nok skolert, sier Salzmann.

Hun mener vi trenger et stort kompetanseløft og kunnskapsformidling for allmennheten om de nye teknologiene og de skjulte prosessene som den digitale økonomien bygger på.

Datatilsynet på banen

Etter at klagene kom, har Datatilsynet lovet å sjekke om Googles skoleløsning er lovlig. Tilsynet påpeker at det kan godt være at alt er i orden med selskapets tjeneste. Google har lovet å ikke overvåke elevene slik selskapet gjør med oss andre.

Holdningene til Google er ganske polarisert, noen mener Google er til å stole på og at det er ikke noe frykte. Andre, for eksempel myndighetene i New Mexico i USA mener Google bryter både egne løfter og lovverket når det gjelder skoleløsningen – staten har derfor gått til søksmål mot Google. Salzmann forteller at også myndighetene i Sveits og andre europeiske land undersøker hva Google egentlig samler inn.

Det er ikke lett for norske lærere å svare på eventuelle kritiske spørsmål fra foreldre angående et datasystem som kommunen har bestemt at elevene skal bruke.

Ønsker medbestemmelse

Anja Salzmann mener foreldre må få mulighet til å reservere seg mot skoleløsninger som samler inn data og lager profiler om barna.

– Hvilken informasjon fikk du da skolen innførte Googles skoleløsning?

– Vi fikk et informasjonsskriv ved skolestart, skolen nevnte i en setning at man skal jobbe fremover med Google Classroom. Så ble det også fortalt til elevene på skolen som videreformidlet dette hjemme.

– Fikk du noen valg å ta stilling til i skoleløsningen?

– Nei. Vi fikk ingen valg, skolen pekte på at det var Bergen kommune som var ansvarlig for valget av digital læringsplattform.

– Hvilke valg ønsker du å kunne ta?

– Jeg vil reservere mine barn for å ta i bruk løsninger fra utenlandske teknologigiganter som bygger sin forretningspraksis på omfattende datainnsamling om oss alle og salg av profiler til tredjeparter. Jeg vil heller satse på transparente, gjerne nasjonale eller europeiske, digitale løsninger der dataeierskap, datasikkerhet og ansvar ved datalekkasje er tydelig regulert av norsk eller europeisk lovgiving, sier Anja Salzmann og fortsetter:

– Googles infrastruktur for datainnsamling er installert over hele verden og berører hvert eneste norske hushold. Selskapets inntog på skolen utvider denne infrastrukturen til et veldig lukrativt område. Man venner barna til en «teknologisk monokultur» og til Googles store produktpalett – samtidig gir man Google mulighet til å samle alle slags data om barna fra tidlig alder av – om deres utvikling, vaner, kognisjonsevner og adferdmønster over lang tid, forklarer Salzmann.

– Jeg ønsker ikke at Google skal bestemme over min egen eller barnas fremtid. Kommunene har ikke den nødvendige kompetansen til å fatte det store bildet eller til å se alle de skjulte tekniske detaljene. Å vurdere Googles skoleløsning må løftes opp på et nasjonalt nivå, aller helst til et europeisk nivå der eksperter fra ulike fagfelt kan delta.

– Synes du Google skiller seg ut på noen måte sammenlignet med løsninger fra Microsoft og Apple?

– Absolutt. Google er ifølge Havard-professoren Shoshana Zuboff selve pioneren når det gjelder å tjene penger på omfattende datainnsamling. Microsoft følger det samme mønsteret, mens Apple skiller seg litt ut, da man der har bevisst satset på å tjene penger med salg av produkter foran data og tilbyr «privacy» som en asset. Men også her har man ikke 100 prosent sikkerhet.

– Du sendte inn klage til Datatilsynet, hva gikk klagen ut på?

– Jeg har sendt mange henvendelser til Datatilsynet og prøvd å peke på faren med å slippe en slik aktør ukontrollert inn på norske skoler. Jeg har i stor grad kommentert det som også Bjørn Erik Thon, sjefen av Datatilsynet, nå fremhever som problematisk. Altså at det ikke finnes noen debatt om det i norsk offentlighet, at barna er de mest sårbare og at man mister statlig suverenitet over et område som er viktig for samfunnet. Skolene er våre mest betydningsfulle steder for dannelse av kunnskap og kultur. Barn bør ha et rom der de kan utvikle seg trygt og fritt uten permanent overvåkning. Redselen for skoleprestasjon og adferd i barndommen kan ha uante langtidseffekter på livene til barna, avslutter Salzmann.

Bli medlem av Barnevakten

Les også

• Digitale skoleløsninger uten nasjonale retningslinjer
• Klaget til Datatilsynet om Googles skoleløsning
• Google sporer barna – slik begrenser du det
• Risikoen i de digitale skoleløsningene
• Vet du hvem barnet ditt chatter med i skoleløsningen?
• Er det 13-årsgrense for digitale skoleløsninger?
• Barnevakten anbefaler dataavtale mellom skole og hjem