Foto: Shutterstock / Barnevakten

Nå kommer nettravnene

Omtrent 40.000 barn og unge utsettes for netthat og mobbing i Norge, ifølge organisasjonen «No Hate» som starter med nettravner som mottiltak.

Det var i mai i år at statsminister Erna Solberg holdt tale ved åpningen av aksjonen «Rusken på Nett» i Oslo – en aksjon i regi av organisasjonen «No Hate» med formål om å rydde opp i kommentarfelt på nett.

Selv om internett ofte er en sosial og hyggelig arena som barn og unge tilbringer mye tid sammen med venner og bekjente, er dette også et sted der tonen fort kan bli ufin.

Så mange som 28 prosent av barn og unge mellom ni og 18 år har opplevd at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem på internett, spill eller mobil. Og åtte prosent har vært utsatt for dette på ukentlig eller månedlig basis, ifølge Medietilsynets undersøkelser (Barn og Medier: 2018).

Om lag 40.000 barn og unge utsettes for netthat og mobbing i Norge, skriver organisasjonen No Hate på sine sider.

Manglende medfølelse på nett

Foto: Privat
Anne Authen, daglig leder i No Hate.

Anne Authen, daglig leder i No Hate, mener at det er lettere å være ufin på nett enn i møte med andre fysisk, fordi skjerm er med på å skape avstand.

– Det virker som om mange legger bort empatien når de logger på nett. Når man møtes ansikt til ansikt har man flere sperrer. På nett blir disse borte. Det kan virke som noen glemmer at det er en ekte person i den andre enden. Det finnes de som sender stygge meldinger og unnskylder seg etterpå med at det bare var tull og ikke alvorlig ment. Mottakeren opplever det likevel ikke slik. Det er vondt å få stygge meldinger tikkende inn på mobilen og i andre kanaler, sier Authen.

Når det gjelder netthets, er mange opptatt av hva som er lovlig på nett. Men i flere tilfeller er grensen passert selv om det ikke dreier seg om direkte lovbrudd, mener Authen.

– Selv om visse ytringer er innenfor lovens rammer, så er det ikke nødvendigvis greit av den grunn. Noen mener også det er en menneskerett å hate. Men det betyr ikke at man har rett til å øse sitt hat utover andre av den grunn. Det handler om å utøve folkeskikk og tenke over hvilke konsekvenser ord og handlinger kan ha, sier Authen.

Mange står og ser fra sidelinjen

Så mange som femti prosent av barn og unge mellom ni og 18 år har lagt merke til at en eller flere har vært slemme med eller mobbet noen på internett, spill eller mobil. 34 prosent har lagt merke til at noen har blitt truet, og 38 prosent har lagt merke til at noen har lagt ut bilde/video av noen som gjorde vedkommende trist.

– Det er mange som står på sidelinjen, og som ikke hjelper til. Sånn er det også med voksne. Når vi ser noen skrive noe stygt, står mange av oss passive og ser på. For barnas del handler det nok om frykten for negative konsekvenser for dem selv. Dette på samme måte som når noen blir mobbet i skolegården. Men det er viktig å lære barna å stå opp for de som har det vanskelig. De kan også si ifra om slike hendelser til en voksen, enten det er foreldrene, læreren eller treneren, mener Authen.

Det å søke støtte gjelder også for ofrene. Å stå alene i en slik situasjon er vanskelig, påepeker Authen.

– Derfor er det viktig å si ifra til en man stoler på og få hjelp til å håndtere situasjonen, enten det dreier seg om mobbing eller annen ufin oppførsel på nett. Det er også viktig at foreldre prater med barna sine om hvordan de skal oppføre seg på nett, sier Authen.

Når vi spør om det er noen historier om netthat som har gjort spesielt inntrykk, nevner Authen en elev på videregående skole, Majja Jansson, som ble utsatt for sterk mobbing på ungdomsskolen.

– Hun holdt en appell på «Rusken på nett»-aksjonen i mai. Den historien er sterk. Hun fortalte om medelever som var hyggelige mot henne på skolen, men når hun kom hjem, tikket det inn stygge meldinger på Snapchat og Instagram-kontoen hennes. Det var blant annet noen som hadde laget egne kontoer for å være anonyme slik at de ikke skulle bli oppdaget. Det viser hvor utspekulerte noen kan være. Majja fikk etter hvert hjelp. Hennes beskjed til andre er viktigheten av å oppsøke hjelp. Dette er ikke noe man klarer å stå i alene, sier Authen.

Ønsker å innføre «nettravner»

I tillegg til en netthatguide der voksne, foreldre og barn selv kan få hjelp til å håndtere alt fra trusler til mobbing og spredning av nakenbilder, ønsker No Hate også å innføre en ordning der trygge voksne er tilstede for barn på nett.

– Voksne som går gatelangs som natteravn forteller at ungdommene ikke lenger er ute. De sitter i stedet inne på nett. Vi er nå i ferd med å utvikle en pilot i samarbeid med Ullevål skole og Kripos. I nettravnordningen skal frivillige voksne være tilstede i barnas digitale hverdag, slik at barn og unge kan være trygge. Det bør være like naturlig at det er voksne tilstede i barnas digitale hverdag som det er at de er tilstede i den fysiske hverdagen, sier Authen.

Nettravnene skal organiseres gjennom dialog og samarbeid med barne- og ungdomsskoler og instanser som FAU med flere. Fremfor å gå gatelangs som Natteravnene, kan Nettravnene være aktive på nett fra mobilen eller PC-en hjemme i sin egen stue, skriver organisasjonen på sine sider.

No Hate har også i samarbeid med Telia utviklet et «netthatfilter» som kan brukes av bloggere, mediehus og andre som publiserer på nettet.

– Målet med netthatfilteret er å få flere til å tenke seg godt om før de skriver hatefulle kommentarer på nettet. Netthatfilteret fungerer som et pop-up-filter som reagerer på visse triggerord eller fraser når de blir skrevet i kommentarfeltet. Avsenderen oppfordres til å tenke seg godt om før han eller hun poster meldingen. Det viser seg at en av tre som får spørsmål om å tenke seg om, velger å endre eller ikke publisere meldingen sin likevel, sier Authen.

Vil at voksne skal ta mer ansvar

Authen tror at barn og unge i dag er bedre rustet med gode nettvaner enn det mange voksne er. Målet om mindre netthat er derfor ikke helt mørkt. Foreldre og skolens involvering spiller en stor rolle.

– Det er viktig at foreldre involverer seg i det barna gjør når de begynner med mobil. Foreldrene må følge med, og må snakke med barna. De må være like interessert i det som foregår digitalt, som det som skjer på skole og på fritidsaktiviteter, sier Authen.

Temaet må også opp på timeplanen på skolen, mener Authen.

– Skolen har en kjempestor rolle med å få det på agendaen og bevisstgjøre elevene på god nettetikette. For barna er den digitale arenaen like meningsfull og ekte som den fysiske. Det er ikke snakk om to adskilte liv. Den digitale og den fysiske er sammenvevet, mener Authen.

Nettmobbing – hvilket ansvar har skolen?

Mobbing på Snapchat

Mobbetrening kan motvirke mobbing

God selvfølelse beskytter mot mobbing

Hvordan kan vi hindre nettmobbing?

Snakk om mobbing – chattetilbud

Bli medlem av Barnevakten