En del unge sliter med å vurdere tekster på nettet

– Det er en utrolig stor variasjon i hvordan ungdom mestrer navigering på nett og vurdering av kilder, men det er tydelig at dette er en kompetanse som barn og unge trenger opplæring i, sier Tove Stjern Frønes, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Frønes står bak doktoravhandlingen «Å lese og navigere på nettet», som er en studie av elevers navigasjonsstrategier på nett. Denne er basert på en prøve i nettlesing i den landsdekkende PISA-undersøkelsen, der 15-årige elevers navigasjonsstier på simulerte nettsteder ble loggført. Frønes undersøkte 666 elevers stier nærmere og så etter hvilke strategier elevene brukte.

Det har skjedd et skifte i hva det betyr å være skriftkyndig i dagens samfunn

Sliter med å se hvilke tekster som er sannferdige

– Nettlesing er ikke det samme som i en bok. I en bok setter forfatteren premissene, og vi følger den stien av tanker og ideer som blir presentert for oss gjennom boken, sier Frønes.

– På nettet derimot, der må vi som lesere konstruere vår egen tekst. Vi gjør søk, følger lenker og prøver ulike strategier for å finne det vi leiter etter. Underveis møter vi overskrifter, bilder og videoer, gjerne i mange åpne faner, og vi må tolke tegn på troverdighet og pålitelighet. 

Forskeren forteller at alt dette skjer gjennom bevisste og ubevisste prosedyrer, som sammen med tekstens form og innhold styrer oss mot en konklusjon. Men om vurderingen er riktig, det er et annet spørsmål.

I undersøkelsen ble 15-åringene sendt inn på simulerte nettsteder av ulike typer for å løse konkrete oppgaver, og Frønes kunne så undersøke hvordan elevene klikket seg fra side til side, og se dette opp mot svarene på oppgaven.

– Når elevene ble sendt inn på et simulert sosialt medium der et innlegg hadde skrivefeil og en aktør prøvde å selge et produkt, da avslørte de fleste det med en gang. Men når de søkte etter faktainformasjon og møtte på tekster som lå på grensen mellom fag og populærvitenskap, da klarte de i vesentlig mindre grad å vurdere i hvilken grad teksten var sannferdig eller ikke. Og enda viktigere; elevene klarte ikke å begrunne hvorfor.

Elever benytter ulike søkestrategier

I studien ble elevenes strategier i møte med tekster og oppgaver undersøkt. For å formidle den rike variasjonen i elevatferd opprettet Frønes tre analytiske kategorier for å skille mellom elevenes ulike strategier for navigering på nett.

– De målrettede navigatørene finner viktig informasjon raskt og effektiv. De kontrollsjekker og kan bruke flere strategier for å nå målet. Ivrige navigatører er på sin side både utforskende og utholdende, og finner frem til den viktige informasjonen, men de tar mange omveier. De blir også lett avsporet og kan bli forført av morsomt innhold.

– Passive navigatører derimot, finner sjelden frem til viktig informasjon, noen forlater aldri startsiden, og de har dårlige strategier for å kontrollere informasjonen, sier forskeren.

– Det er flest målrettede navigatører blant de sterkeste leserne, og flest passive blant de svakeste, men mer overraskende er det at blant de ivrige navigatørene finner man elever på alle ferdighetsnivåer.

Både skolen og foreldrene kan hjelpe barna med kildekritikk

Frønes etterlyser mer fokus på kildevurdering i skolen, men hun oppfordrer også foreldre til å bevisstgjøre barna på hvordan man kan etablere gode strategier for å finne og vurdere relevant informasjon på nett.

– Mitt inntrykk er at denne kompetansen må tas mer på alvor. Ungdom har god kunnskap om generelt nettvett; de vet at de ikke skal mobbe eller legge ut bilder ukritisk på nett. Dette betyr ikke at de aldri gjør det, men undersøkelser viser at kunnskapsnivået er ganske høyt. Men når det gjelder å vurdere faglige kilder på nett, så ser vi at de ofte tar feil. 

Hennes råd er å sette seg ned sammen med barna og snakke sammen om prosessen.

– Dersom dere for eksempel skal finne ut hvilken hunderase som passer fint som familiehund, så kan man reflektere litt rundt hvor det er lurt å starte og hvilke søkeord man skal bruke. Dersom man søker på «hunderaser», så får man masse treff, men det er ikke sikkert man får like relevante svar som om man søker etter «familiehunder», sier Frønes.

– Poenget er å bevisstgjøre barna på å stille seg på utsiden av teksten og reflektere over relevansen og troverdigheten til informasjonen. Samtidig er informasjonssøk en seriøs aktivitet på nett, og statistikk viser at unge som bruker nettet til å finne fakta og løse praktiske oppgaver i hverdagen, som å bestille billetter, bruke kart og lignende, virker positivt på utviklingen av den digitale lesekompetansen. Og dette er en kompetanse som er helt avgjørende for både utdanning og yrkesliv i dagens samfunn, avslutter Frønes.

Slik blir man flink til å navigere på nettet

Finne frem: Velg riktig strategi for å finne informasjonen du trenger.

• Søkeord: Hvilke søkeord beskriver best informasjonen jeg leter etter? Nøyaktighet og nyanser i valg av søkefraser er avgjørende
• Vurder trefflisten. Det er ikke sikkert de øverste treffene er de mest relevante og troverdige
• Gjør flere lignende søk og sammenlign resultatene

Kontrollere: Sjekk at du er på riktig spor.

• Hva vil teksten med meg? Vil den informere meg, eller er det kanskje reklame?
• Hvem har skrevet teksten? Er avsenderen troverdig og pålitelig?
• Egner teksten seg for meg? En akademisk tekst har mye viktig informasjon, men er ikke nødvendigvis den beste kilden for barn og unge

Reparere: Hvis du havner på villspor er det viktig å ta ett skritt tilbake.

• Hvor startet jeg?
• Hvilke søkeord ga meg gode resultater?
• Hvordan kommer jeg meg tilbake?

Kilde til tips: Tove Stjern Frønes

Mer om kildekritikk

Kildekritikk starter i barnehagen

Slik lærer du barna kildekritikk

Er det virkelig sant?

Bli medlem av Barnevakten