Er barnet ditt nødt til bruke en utrygg skolemaskin?
I Tønsberg er det en pappa som nekter sitt barn å bruke skolens Ipad fordi det er for mye reklame og for lett tilgang til porno på maskinen. Skolen har godtatt løsningen. Pappaen har for sikkerhets skyld spurt Kunnskapsdepartementet om han har rett til å nekte.
Datteren til Johan Aronsson går på en barneskole i Tønsberg. Skolemaskinen som hun har fått utlevert, er ikke trygg, mener Johan. Med en lokalavis som vitne viste han hvor lett det er å få tilgang til for eksempel porno. I tillegg mener han det er for mye reklame på maskinen og at personvernet er for dårlig. Kommunens syn er derimot at maskinen og filteret er bra nok.
Nyttet ikke å klage
Johan har klaget til kommunen, som er skoleeier, slik at datterens skolemaskin skal bli trygg, men det har ikke hjulpet. Han klaget så til statsforvalteren, som svarte at det er kun kommunen han kan klage til. Det finnes altså ingen klageinstans for foreldre når det gjelder skadelige eller utrygge skolemaskiner. Det er kommunen som kjøper inn skolemaskinene og som skal sørge for at de er trygge.
Skolemaskiner er ikke regulert av opplæringsloven
Statsforvalteren opplyste for øvrig at skolemaskiner ikke er regulert av opplæringsloven, heller ikke av forskriftene (som er av nyere dato). Med andre ord er skolemaskiner i samme gruppe som mopeder, gressklippere, panteautomater, rullebrett, spikerpistoler og lignende som heller ikke er regulert av opplæringsloven.
Det virker derfor som at skoler ikke kan tvinge elevene til å ta i bruk hverken gressklippere eller datamaskiner.
Skolemaskiner skal være trygge
I Norge har Stortinget to ganger bestemt at elever skal beskyttes mot skadelig innhold på skolemaskiner. Men Norge er et desentralisert land og Stortinget vil helst ikke bestemme for mye direkte over kommunene. Derfor ender man i en del tilfeller opp med anbefalinger og ikke konkrete lover. Slik er det ikke i for eksempel Danmark som er noe mer toppstyrt.
Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag å skrive en veileder for kommuene, basert på stortingsvedtaket, slik at elevene ikke blir utsatt for skadelig innhold som porno, skrekkfilmer, selvskading og usunn slanking. Veilederen er nettopp en veileder og ikke en lov, derfor er den litt vag. Barnevakten har lenge gått inn for at det er nødvendig med nye lover og regler for digitale skoleløsninger.
Veilederen gjelder altså skolemaskiner. I tillegg finnes det generelle regler for at skolemiljøet skal være trygt. Skolemiljøet skal blant annet fremme helsen, sier reglene. Departementet bekrefter i sitt brev til Johan at den generelle regelen også gjelder skolemaskinene.
Kunnskapsdepartemenet svarer, men ikke på spørsmålet.
Johan Aronsson klaget altså til blant annet til kommunen og statsforvalteren, for at datterens skolemaskin skulle bli trygg. Men siden det ikke hjalp, endte han opp med å nekte barnet å bruke skolebrettet. Det har skolen godtatt.
I tillegg skrev Johan til Kunnskapsdepartementet. Her er svaret, forkortet av Barnevakten:
- Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring.
- Kommunen må sørge for at skolene har tilgang til nødvendig utstyr og læremidler.
- Elever og foreldre kan på generelt grunnlag ikke selv velge hvilke læremidler skolen skal benytte i opplæringen, men skolen skal samarbeide med foreldrene om opplæringen til eleven.
- Kommunen skal sørge for et godt skolemiljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Dette gjelder også der opplæringen skjer på skolens digitale plattformer og enheter.
- Skolen har ansvaret for å ta initiativ til et samarbeid med foreldrene.
Det er Barnevakten som har fetet ut ordene.
Departementet skriver at dersom skolens digitale miljø er utrygt, bør foreldre ta det opp med skolen. Og skolen kan på sin side lese Utdanningsdirektoratets veileder, mener departementet. Men det hjalp altså ikke i Johans tilfelle, han mener at skolemaskinen fremdeles er utrygg.
Departementet svarte ikke på spørsmålet til Johan, selv om første setning i departementets tekst viser hva han spurte om:
«Takk for din e-post der du spør om du som forelder kan reservere deg og ditt barn mot bruk av digitale enheter, som du mener ikke gir god nok beskyttelse mot skadelig innhold.»
Her er de to spørsmålene som Johan stilte Kunnskapsdepartementet:
- Kan jag som förälder reservera mig och mitt barn mot bruk av kommunens uregulerade digitale enheter (tex iPad, PC och Chromebook)?
- Kan jag som förälder kräva att få veta hur skolan tänker ge mitt barn digital kompetanse när vi inte anävnder kommunens uregulerte digitale enheter?
Antagelig har du rett til å nekte
Barnevakten har ikke hentet inn juridisk kompetanse i dette spørsmålet, men departementets ikke-svar tyder på at Johan har rett til å nekte.
Man kan tenke seg at enkelte kommuner vil argumentere for at skolene er pliktige til å gi opplæring i digitale ferdigheter, og at denne plikten smitter over på elevene som derfor er pliktige til å ta imot skolemaskinene, og at foreldrene ikke kan nekte dette. Men hvis elevene har en plikt til å bruke utrygge maskiner, ville nok departementet ha skrevet det rett ut i sitt svar.
Det går an å lære digitale ferdigheter ved å benytte maskiner som ikke har porno, reklame og dårlig personvern. Skolene er ikke forhindret i å oppfylle sin oppgave overfor elevene, det er bare å sørge for trygge maskiner. I dette tilfellet er det uenighet mellom kommunen og en pappa om i hvilken grad maskinene er trygge, og da finnes det ingen ankeinstans. Det finnes ikke et tilsyn av skolemaskiner, bortsett fra Datatilsynet som kun forholder seg til personvernbrudd.
Hva med eleven?
Foreldre som vurderer å si nei takk til Ipad eller andre maskiner som de opplever som utrygge, bør veie negative og positive sider mot hverandre. Det kan hende det er ubehagelig for eleven å være den eneste i klassen som har et alternativt undervisningsopplegg.
I noen kommuner er skolemaskinene mye tryggere enn i andre kommuner. Et foreldreønske om å nekte i én kommune, vil kanskje ikke være et ønske i en annen kommune.
Noen foreldre er flinke med dataprogrammer og kan la barnet trene seg på en privat og trygg maskin hjemme. Andre foreldre kan lite om datamaskiner og vil antagelig føle et press til å la barnet bruke en utrygg skolemaskin slik at barnet ikke blir hengende etter de andre elevene i datakunnskaper.
Catch 22
Johan Aronsson har for øvrig havnet i en Catch 22-situasjon. Han har sagt til kommunen at når nettbrettet er blitt trygt, kan gjerne datteren begynne å bruke det, hvis hun selv ønsker det. Men ifølge Johan, så nekter skolen ham å sjekke om nettbrettet, som ligger på skolen, er blitt trygt.
(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Kateryna Onyshchuk)