Kommunen er digital enehersker over elevene 

Pappaen Johan Aronsson fra Tønsberg oppdaget at det var lett å søke frem forferdelige videoer på datterens skolebrett mens det var oppkoblet til skolens nettverk. Han klagde til kommunen som er skoleeier og som har ansvaret, men den svarte at det er filter på maskinene og at kommunen har folk som har sjekket at maskinene er trygge.

Pappaen og kommunen gir altså helt ulik virkelighetsbeskrivelse av hvor trygge maskinene egentlig er. Aronsson gjorde en ny test med journalist fra lokalavisen ved sin side, og avisen kunne bekrefte svakhetene.

Ingen fører tilsyn med skolemaskinene

Johan Aronsson har forsøkt å få hjelp fra både skole, kommune og politi. Han ville skrive til Kunnskapsdepartementet og legge ved skjermdumper av hva han hadde funnet. Men politiet sa at han aldeles ikke fikk lov til å sende slike bilder til departementet. Bilder og videoer som er for grove for byråkrater, finnes altså tilgjengelig på elevmaskiner på barneskoler.

Aronsson har også forsøkt Datatilsynet, men Tilsynet behandler kun personvernsaker. Hvem skal man da klage til?

I Norge har vi en rekke tilsyn, her er noen eksempler:

• Mattilsynet: Restauranter, planter, landbruk.
• Arbeidstilsyn: Trygghet på arbeidsplassen.
• Direktoratet for byggkvalitet: Trygghet med byggevarer, heiser og så videre.
• Forbruketilsynet: Markedsføring og avtalevilkår.
• Statens legemiddelverk: Medisinsk utstyr.
• Statens vegvesen: Kjøretøy.
• Justervesenet: Tilsyn med måleredskaper.

Men det finnes intet tilsyn for hva elever kan utsettes for på skolemaskiner.

Heller ikke Statsforvalteren er klageinstans

Johan Aronsson kontaktet Statsforvalteren i Vestfold og Telemark for å høre om de hadde makt til å gjøre noe for å beskytte elevene bedre. Men nei. Statsforvalteren svarer at elevenes datamaskiner ikke er regulert av opplæringsloven eller forskriftene.

Statsforvalteren forklarer videre at statens rolle er å lage overordnede planer og at det er kommunen som har ansvaret for skolemaskinene. “Det er ikke tvil om at det er kommunen som har ansvaret for å ivareta elevenes rett til et trygt og godt læringsmiljø når de tar i bruk digitale enheter i opplæringen.”

Den eneste som Statsforvalteren peker på som mulig klageinstans, er kommunedirektøren (lenke til leksikon).

–

– På en arbeidsplass er det selvsagt arbeidsgiveren som har ansvaret for tryggheten. Men selv om ansvaret er plassert, har vi likevel en rekke tilsynsmyndigheter. Når det gjelder barn, er det bukken som passer havresekken, for klageinstans er kommunen selv, ifølge denne orienteringen fra Statsforvalteren. Derfor har Barnevakten lenge etterspurt overordnede regler for de digitale skoleløsningene samt at man må ha en kontrollinstans, sier Leif Gunnar Vestbøstad Vik som er daglig leder i Barnevakten.

Han fortsetter:

– I Norge har vi tradisjon for at bestemmelser skal tas lokalt, gjerne i kommunene. Det er antagelig denne kulturen som har ført til at elevenes maskiner er utrygge i en del kommuner. Men det bør gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Man har gjerne nasjonale regler og nasjonalt tilsyn på en rekke områder i samfunnet, det samme bør gjelde ved den digitale tryggheten til elevene. På samme måte som Mattilsynet kan avsløre rotter og råtten mat på skolekjøkkenet, og DSB kan sjekke lekeapparatene i skolegården, bør det finnes et tilsyn som sørger for at skolemaskinene er trygge, sier Vik.

Internettreklame er lovlig på skolene

Johan Aronsson tok opp flere temaer med Statsforvalteren, blant annet reklamen som finnes på skolemaskinene. Statsforvalteren svarte at det er riktig at skoleeier skal sørge for at elevene ikke utsettes reklame som skaper kommersielt press. Men dette gjelder kun lærebøker og skolens område. Forbudet gjelder ikke internett, mener Statsforvalteren og viser til side 55 i Ot.prp. nr. 41 (2006-2007).

Statsforvalteren skrev også tidligere i brevet: “Det er likevel noen bestemmelser i loven som er relevante når det gjelder bruk av Ipad. Retten til et trygt og godt skolemiljø etter opplæringsloven paragraf 9 A-2 som fremmer helse, trivsel og læring, gjelder også når elevene bruker internett og digitale enheter i opplæringen. Det er skolens og kommunens ansvar å sørge for et trygt og godt skolemiljø for alle elever.”

Usignerte dataavtaler

I jakten på å finne hvor det kan svikte i tryggheten for elevene, det gjelder også personvernet, har Johan Aronsson også bedt kommunen om å få kopi av kontraktene som den har inngått med leverandørene av digitale skoleløsninger og skolemaskiner. Flere av kontraktene er bare delvis signert, ifølge Aronsson. Han har vært i kontakt med personvernombudet i kommunen uten at han etter hans syn har fått tilfredsstillende svar. Statsforvalteren gir ikke noe svar i spørsmålet om databehandleravtaler.

– Det er trist at man ofte ender opp med at det er foreldre som fører tilsyn med tryggheten i skolemaskinene. Vi får stadig henvendelser fra foreldre om at det er nødvendig med filter eller at filtrene ikke er gode nok. Barnevakten er for filter for de yngste elevene og at man kan slippe dem sakte mer løs på internett etter hvert som de blir eldre. Vi forstår at et filter aldri er 100 prosent, men det er også viktig at skoleeiere virkelig setter seg inn i hvilke filtermuligheter som finnes og hvor gode eller dårlige de er. Og når det gjelder reklame, kan selvsagt kommunen bidra til lavere reklamepress på skolemaskinene selv om de ikke er pliktige til det, sier Vestbøstad Vik.

Tilsyn av skoler

Her er eksempler på annet tilsyn av skoler (eksterne lenker):

• Tilsyn av kommunale lekeplasser
• Mattilsynet stenger skolekjøkken
• Muggsopp i skolen

Her er brevet fra Statsforvalteren

 

Skal ta kontakt med kommunedirektøren

Johan Aronsson sier til Barnevakten at han skal ta kontakt med kommunedirektøren i denne saken. Han skal også forsøke andre instanser.

(Hovedbilde helt øverst: Foto: Schutterstock / Gorodenkoff.)

Les også

• Elever kan se skrekkfilmer
• Bilder som er for grove for byråkrater
• Nettporno i grunnskolen
• Digitale svakheter i skolen