Høyesterett om hatefulle ytringer – del 4

Begynn gjerne med vår artikkel som viser hva slags hatprat som er kriminelt. Artikkelen nedenfor bygger videre og viser et konkret eksempel på hva slags hatefulle ytringer som er straffbare og litt om hvordan Høyesterett begrunner det.

Også den som deltar i en krangel må være beskyttet av diskrimineringsvernet.

Bildet over er kun en illustrasjon med modeller som ikke har noe med saken å gjøre. Foto: Shutterstock / Rawpixel.

Hatefulle ytringer på gaten eller i sosiale medier

Det er i utgangspunktet ikke noen forskjell på om man skriver hatefulle ytringer på nettet eller om man roper ut det samme på en restaurant eller på gaten. Et av kriteriene for at hatefulle ytringer er straffbart, er at de ytres offentlig. Ifølge avgjørelsene i Høyesterett som Barnevakten har lest, holder det at det er en håndfull tilhørere i en pølsekø som hører ytringen.

Det Høyesterett også legger vekt på, er at ytringen rettes mot noen. Man kan altså komme med krenkende eller sårende kritikk av et livssyn eller en religion, men man kan ikke si hva man vil når det gjelder tilhengerne av livssynet eller religionen.

I dag er det paragraf 185 som handler om hatefulle ytringer. Frem til 2015 var det daværende paragraf 134 a som gjaldt. Saken som du kan lese om nedenfor, gjelder den gamle loven, men både den gamle og den nye loven har ytringer om hudfarge og etnisitet som punkter om hva som kan være straffbart.

Ved nye avgjørelser i Høyesterett ser man gjerne bakover på hva Høyesterett har landet på tidligere.

Kranglet om natten på torget

En ung mann var på torget om natten i en by på Østlandet og kalte en annen mann «jævla svarting» og/eller «jævla neger» gjentatte ganger. Tingretten dømte mannen for dette. Han anket til lagmannsretten, og senere havnet saken i Høyesterett.

Til sitt forsvar sa mannen at krangelen den natten ikke hadde noen side til etnisitet, og at hans uttalelse hadde samme funksjon som en hvilken som helst nedsettende betegnelse på den man krangler med. Den fornærmede bidro også selv til å eskalere situasjonen både fysisk og verbalt, mente han. Men dette var ikke gode nok argumenter for Høyesterett som holdt fast på at mannen skulle straffes.

Høyesterett mente det var klart at ytringene var fremsatt offentlig, siden det hele foregikk på byens torg og flere andre var til stede.

Retten la også vekt på «hvordan den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnet ut fra den sammenhengen det ble fremsatt i». Dette er et poeng som Høyesterett også nevner i andre saker om hatefulle ytringer. Samtidig skal ingen tillegges meninger som ikke uttrykkelig er uttalt, med mindre det med rimelig stor grad av sikkerhet kan utledes av sammenhengen.

Høyesterett landet på at «selv om meningsinnholdet ikke er utbrodert nærmere, er budskapet knyttet til hudfarge klart nedsettende. I den sammenhengen ytringen ble fremsatt, må utsagnet ha blitt oppfattet som en grov nedvurdering av fornærmede ut fra hans hudfarge.»

Høyesterett viste til den tidligere «Dørvaktdommen» (Rt-2012-536). «Her ble en mann straffet for å ha kalt dørvakten på et utested for «jævla neger» og for utsagn som underkjente hans egnethet som dørvakt ut fra hudfargen. Høyesterett fremhevet at en slik situasjon ikke hadde noe til felles med den kjerneverdi ytringsfriheten skal beskytte, nemlig det frie ordskiftet, og at utsagnene derfor nøt et beskjedent grunnlovsvern, jf. avsnitt 38. På dette punktet står vår sak i samme stilling.»

Retten viste også til tidligere dommer som sier at det «må gis en rommelig margin for uheldige og smakløse ytringer», men at det poenget ikke ble gjeldende i denne saken fordi utsagnet til mannen forstås som en grov nedvurdering av fornærmede ut fra den andre mannens hudfarge. Derfor falt ytringen innenfor ordlyden «forhåne» og «fremme ringeakt» basert på hudfarge i § 135a.

Er det likevel noe annet som kan gjøre ytringen straffri? Mannen hadde dyttet den andre mannen som svarte med å kaste en bakt potet tilbake etterfulgt av ukvemsord. Men det at ytringen kom midt i en slik krangel, gjorde ikke at ytringen ble straffri, mente Høyesterett.

«Lovens formål er å bekjempe rasefordommer ved å beskytte sårbare grupper mot hat og forhånelse. Også den som deltar i en krangel må være beskyttet av diskrimineringsvernet. Det ville sende uheldige signaler til allmennheten dersom fremsettelse av sjikanøse diskriminerende ytringer aksepteres, så sant de er fremsatt i en opphetet krangel.»

Høyesterett la også vekt på at ytringen ble fremsatt gjentatte ganger og var dermed ikke kun en «rent spontan reaksjon». Konklusjonen ble at ytringen skulle straffes, men at den lå i «det nedre sjikt av anvendelsesområdet for bestemmelsen».

Her er hele teksten fra Høyesterett

Hva er forskjellen på §135a og §185?

Frem til 2015 var loven slik:

§135a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. §7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, eller
c) homofile legning, leveform eller orientering.

I dag er loven slik:

§ 185. Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) seksuelle orientering,
d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e) nedsatte funksjonsevne

• Hatefulle ytringer del 1
• Hatefulle ytringer del 2
• Hatefulle ytringer del 3
• Hatefulle ytringer del 4
• Hatefulle ytringer del 5

Barnevaktens startside om hatprat.