Hva sier Høyesterett om hatefulle ytringer?

Begynn gjerne med vår artikkel som viser hva slags hatprat som er kriminelt. Artikkelen nedenfor bygger videre og viser et konkret eksempel på hva slags hatefulle ytringer som er straffbare og litt om hvordan Høyesterett begrunner det.

Paragraf 185

Man kan bli straffet hvis man kommer med hatefulle ytringer offentlig, for eksempel i sosiale medier eller på gaten. Det er straffelovens paragraf 185 som gjelder. Vi har lest gjennom fem avgjørelser i Høyesterett der 185 eller den tidligere 134 a har ført til straff. Det ser for eksempel ut til at Høyesterett mener det er ingen unnskyldning å være full, man slipper ikke straff av den grunn hvis man skjeller ut andre i offentlig og kommer med hatefulle ytringer som rammes av loven.

Hatefull kvinne utenfor gatekjøkken

Her er en sak der Høyesterett bestemte at en kvinne skulle straffes på grunn av hatefulle ytringer:

En kvinne utenfor et gatekjøkken sa plutselig til en ung mann av afrikansk opprinnelse: «Kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending». Kvinnen skjelte ut den unge mannen med flere lignende setninger, blant annet at han ikke burde spise poteten han hadde kjøpt, fordi de ikke var vant med å spise sånt i Afrika. Videre sa hun at «det er fælt å se disse utlendingene som er på fest og bruker opp våre skattepenger».

Tingretten kom til at noen av ytringene var en forhånelse av den unge gutten og hans etniske bakgrunn. Saken ble anket til lagmannsretten som frifant kvinnen fordi «jævla utlending» ikke hadde noen direkte referanse til hudfarge eller etnisk opprinnelse.

Saken ble så anket av påtalemyndighetene til Høyesterett. Forsvareren mente at ytringene var generelle innvandringskritiske ytringer og ikke gikk på etnisitet eller lignende som kan rammes av straffelovens paragraf 185.

Høyesterett konkluderte med at noen av ytringene var hatefulle og dermed skulle straffes.

For at hatefulle ytringer skal være straffbart, må først to kriterier være oppfylt, ytringene må være offentlige og de må være rettet mot noen. Høyesterett mente det var ingen tvil om at begge deler var oppfylt i denne saken.

Når det gjelder hvordan konkrete ytringer skal oppfattes, er det avgjørende hvordan den alminnelige tilhører vil oppfatte dem ut fra sammenhengen.

Tidligere rettspraksis (HR-2020-184-A avsnitt 23) viser at det kan være lovlig med kritiske ytringer, selv om de oppfattes som krenkende, hvis de ytres om et emne og ikke mot noen.

Høyesterett mente at selv om kvinnens uttalelser ikke direkte sa noe om hudfarge eller etnisitet, hadde ytringene nær forbindelse med den unge mannens etniske opprinnelse. Høyesterett la også vekt på at utsagnene kom helt uten foranledning.

Høyesterett skrev:

«Utsagnet «kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending» er i den situasjonen det her ble fremsatt i, sterkt nedsettende og forhånende, og det retter seg direkte mot B som person. Bruken av «jævla utlending» gir uttrykk for sterk forakt. Også det etterfølgende utsagnet, «bryr du deg ikke om at folk i Afrika sulter», som kom direkte i forlengelsen av det første utsagnet, er ut fra sammenhengen nedsettende og har med tilstrekkelig grad av sikkerhet referanse til Bs hudfarge og etniske opprinnelse, selv om det også spilte på Bs moral og samvittighet. Også utsagnet om at B ikke brydde seg om foreldrene sine eller andre i Afrika, når han kunne stå der og spise, forsterket den samlede graden av forhånelse. Samlet innebar utsagnene en grov nedvurdering av Bs menneskeverd på grunn av hans hudfarge og etniske opprinnelse.»

Kvinnen slåss med politiet senere på kvelden, derfor er det vanskelig å skille ut straffen for de hatefulle ytringene, men samlet sett fikk kvinnen 36 dager betinget fengsel.

Les hele teksten fra Høyesterett her

• Hatefulle ytringer del 1
• Hatefulle ytringer del 2
• Hatefulle ytringer del 3
• Hatefulle ytringer del 4
• Hatefulle ytringer del 5

Barnevaktens startside om hatprat.