Høyesterett om hatefulle ytringer – del 5

Vi har sett på noen rettssaker om hatefulle ytringer for å forstå bedre hvor grensen går.

Begynn gjerne med vår artikkel som viser hva slags hatprat som er kriminelt. Artikkelen nedenfor bygger videre og viser et konkret eksempel på hva slags hatefulle ytringer som er straffbare og litt om hvordan Høyesterett begrunner det.

Bildet over er kun en illustrasjon med en modell som ikke har noe med saken å gjøre. Foto: Shutterstock / Andrey_Popov.

Gamle saker viser vei for nye

Barnevakten har lest fem saker fra Høyesterett som handler om hatefulle ytringer. «Dørvaktsaken» som vi omtaler nedenfor, er fra 2012 da den forrige paragrafen om hatefulle ytringer gjaldt. Men også den gangen hadde loven med hudfarge og etnisitet om ytringer som kan være straffbare. I nyere saker viser Høyesterett ofte til denne saken som en mal for hvor grensen går for hatefulle ytringer.

Dørvaktsaken

Dørvaktsaken handler om en beruset mann som i 2010 skjelte ut en dørvakt med ytringer som er straffbare. Paragraf 134 a i den gamle straffeloven satte et forbud mot diskriminerende eller hatefulle ytringer som blir fremsatt offentlig.

Mannen ble nektet adgang til et utested fordi han virket beruset, han mente deretter at dørvaktens dømmekraft var dårlig på grunn av dørvaktens etniske bakgrunn. Mannen kom så med rasistiske ytringer.

Dørvaktens sjef ble tilkalt og overtok samtalen. De berusede mannen spurte om hvor lenge han hadde tenkt «å la en neger styre døren til utestedet». Mannen fortsatte å krangle og omtalte dørvakten som en «jævla svarting» og hans sjef som «niggerlover».

Ute på gaten, fremdeles høylytt, sa mannen: «Hvorfor tillates negre å jobbe i Norge?»

I tingretten fikk mannen en bot på 15.000 kroner. I tillegg måtte han betale saksomkostninger på 4000 kroner.

Mannen anket til lagmansretten som forkastet anken. Så anket mannen videre til Høyesterett. Han forsvarte seg med at sjikanerende uttalelser fra en beruset person i køen til et utested, slår uansett mest tilbake på ytreren selv. Han mente ut fra omstendighetene i saken var det ingen egentlig nedvurdering av dørvakten.

Høyesterett konkluderte slik: «Utsagnene er fremsatt uten annet siktemål enn nettopp å krenke den fornærmende. Det er ikke tale om bidrag i den politiske debatt. I slike situasjoner har hensynet til ytringsfriheten liten gjennomslagskraft, og terskelen for å anvende § I 35a er derfor oppfylt.»

Både lagmannsretten og Høyesterett mente det var klar nedvurdering av dørvakten ut fra hans hudfarge.

Høyesterett skrev i dommen:

«Situasjonen har ikke hatt noe til felles med den kjerneverdi ytringsfriheten skal beskytte, nemlig det frie ordskiftet. Det er ikke noe ved anledningen som ligner på en slik sammenheng. Utsagn som i vår sak, nyter i så måte et beskjedent grunnlovsvern – om noe vern overhodet vurdert opp mot diskrimineringsvernet.»

Og videre: «Tiltaltes motiv er ikke avgjørende for straffbarheten. Bedømt som edru ville tiltalte ha forstått uttalelsenes nedvurderende karakter. Det spiller for straffansvaret ingen rolle at han som edru ikke ville ha kommet på tanken å opptre på samme måte.»

Man kan altså ikke slippe unna straff ved å si at man var full.

Her er hele teksten fra Høyesterett

Barnevaktens startside om hatprat.